Problemet er jo topartisystemet og denne underlige oppfatningen om at man er republikaner/demokrat uansett hva som skjer. En gang republikaner, alltid republikaner, uansett hvor uenig man er i det republikanerne gjør. Det fører til svart/hvit tenkning. Koblet med et enormt våpenfokus og ikke minst tanken om hevn er dette en livsfarlig miks.
Tenk på alle actionfilmene som kommer fra Hollywood der fokus er hevn og der den som har flest, og det største våpenet vinner.
Jeg tror mange republikanere stemmer slik de gjør, ikke fordi partiet egentlig stiller så mye opp for ruststatene - men fordi alternativet ikke er bedre.
Demokratene har høy oppslutning i stater med god økonomi og høyt folketall, og taler ikke nødvendigvis saken for arbeideren/ industriarbeideren som står igjen med lav lønn eller en jobb som er satt ut til Kina. For dem er det bedre med noen som taler deres sak, selv om lite skjer i praksis.
Type Clinton og Obama oppleves som eliter som sitter langt unna deres problemstillinger og sverger til finanseliten. En økende misnøye over flere år og større forskjeller ga plass til Trump.
Sett i lys av dette så er jeg mer enig med Biden, som ønsker å unngå en ny runde med sirkus Trump, og heller fokusere framover uten å fyre opp konflikten ytterligere i folket, mens andre demokrater er på hevntokt uten å ha bakkekontakt med problemene som folk opplever hver dag, der noen må velge mellom å betale husleia eller ha mat på bordet. Dette fyrer opp under konspirasjonsteorier og behovet for å skylde på noen andre. Når vi stigmatiserer flere milioner amerikanere for å være hillbillies - så kan det være at det er vår dekning og forståelse det er noe galt med, samt at vi ikke helt forstår deres situasjon.