Politikk, religion og samfunn President Le Pen? Valg i Frankrike

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Spiralis

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.03.2005
    Innlegg
    19.725
    Antall liker
    8.154
    Torget vurderinger
    0
    Av en eller annen grunn gidder jeg ikke kjøre Le Pen på repeat?

    Jo det var det! Jeg har ikke stemmerett i Frankrike! :giggle:

    Og hadde jeg hatt det ville jeg kanskje ha sittet hjemme. Pest "Kongen av Vesailles" eller Kolera "Mme Le Pen"?
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.692
    Antall liker
    11.034
    Sted
    Trondheim
    Det er vel Le Pen som er pest? Kolera blir man jo stort sett frisk av hvis man bare har tilgang på rent vann.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Le Pen er vel egentlig bare en krysning mellom Lysbakken og Navarsete om man oversetter til norsk.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    nok en analyse som er lesbar. verden er ikke enkelt dechiffrerbar lengre.

    (google trans)

    Les Karl Marx for å forstå Frankrike
    AV MICHAELA WIEGEL, PARIS -OPPDATERT 23.04.2022-17:33

    Franskmennene er ikke delt inn i venstre og høyre, men i en elite og de etterlatte, sier meningsmåler Jérôme Sainte-Marie. De gamle leirene forsvinner – det som kommer er «voldelige konfrontasjoner».

    Den konservative meningsmåleren Jérôme Sainte-Marie anbefaler å lese Karl Marx for å forstå det nye politiske landskapet i Frankrike. Han viser ikke til sitt mest kjente verk, "Das Kapital", men til teksten "The Eighteenth Brumaire of Louis Bonaparte", utgitt i 1852. I den analyserer Marx de sosiale strukturene i Frankrike. Han beskriver «hvordan klassekampen i Frankrike skapte omstendigheter og forhold som gjør at en middelmådig personlighet kan spille helterollen». Sainte-Marie mener at innsnevringen av politiske alternativer til alternativene Emmanuel Macron eller Marine Le Pen må tydes som et resultat av en gjenopplivet klassekamp. I to bøker «Blokk mot blokk» og «Volksblokk» presenterte han ideene sine. Nasjonalforsamlingen tildelte ham "Deputatenes pris" for "Bloc contre bloc".

    «Jeg tilhører det som sannsynligvis er den minst marxistiske generasjonen. Men jeg ble fascinert av i hvilken grad stemmeatferd bestemmes av en materialistisk dimensjon," sier 56 år gamle Sainte-Marie fra F.A.S. Den sentrale venstre-høyre-skillelinjen som strukturerte Frankrikes politiske konkurranse i flere tiår har forsvunnet. Utviklingen har akselerert de siste fem årene. I 2017 fikk høyrekandidaten 20 prosent av stemmene og sosialistkandidaten godt seks prosent. I 2022 falt resultatet til borgerrettighetskandidaten til 4,8 prosent, resultatet til sosialistkandidaten til 1,7 prosent. Til sammen stemmer bare over 6,5 prosent av velgerne på de politiske kreftene som har vært dominerende i flere tiår.

    En "finansiell elite" mot "globaliseringstapere"

    «Det vil ikke være noen renessanse av tradisjonelle krefter. Denne illusjonen ble drevet av at rettslige saker hadde skadet borgerrettighetskandidaten, sier Sainte-Marie. Etter hans syn har en «elitistisk blokk» konsolidert seg rundt Macron, som endelig har sprengt de ideologiske skillelinjene mellom høyre og venstre. Men hva mener han med "elitistisk blokk"? Hvordan kan en elite danne en blokk?

    Sainte-Marie betyr en «finansiell elite» med inntekter over gjennomsnittet, som støttes av en lederklasse som består av ledere i privat sektor og toppstatslige tjenestemenn, samt en betydelig andel pensjonister med trygge pensjonsforhold. Denne blokken utgjør om lag 25 prosent av velgerne og er derfor sterk nok i det franske politiske systemet til å sikre seg en plass i omvalgsvalget. Den har et sosiologisk, men også et ideologisk og politisk grunnlag.

    Den politiske og økonomiske eliten i Frankrike har funnet sin «helt» i Macron, som forsvarer det europeiske prosjektet, globaliseringen og konstant tilpasning til markedsøkonomiens utfordringer. Folkeavstemningen om den europeiske grunnlovstraktaten i mai 2005 viste at en slik omorganisering er mulig. I 2017 kom Macron inn i Élysée-palasset uten å ha vunnet overherredømmet til ideene hans. Han skyldte sin overraskende seier til den sittende François Hollandes frivillige fratredelse og rettsskandalene til François Fillon. «Den politiske seieren gikk foran den kulturelle seieren», sier Sainte-Marie. I mellomtiden har Macron vunnet opinion om «elitistblokken», noe som også bevises av hans forbedrede resultat i den første avstemningen. Macron økte sin andel av stemmene fra vel 24 prosent i 2017 til 28 prosent i 2022. «Den folkelige blokken» vokser derimot fortsatt frem. «De «gule vest»-protestene gjorde globaliseringens tapere synlige for første gang», sier Sainte-Marie. Historikeren, som studerte ved eliteuniversitetet Sciences Po og ved Sorbonne, blandet seg med de "gule vestene" i flere uker. Han ser på opprøret som en del av den nye klassekampen. Men bevisstheten om å tilhøre en felles klasse er fortsatt underutviklet. Derfor er den populære blokken delt inn i velgere til Le Pen og Mélenchon. Felles for dem er en avvisning av den globaliserte markedsøkonomien og EU i sin eksisterende form. På en måte lærte Le Pen av Mélenchon, som lovet tilbake i 2017 at han ville «endre EU innenfra». Imidlertid vil både Mélenchons og Le Pens planer utgjøre en Frexit eller i det minste en permanent blokade av EU.

    "Dette forbereder voldelige konfrontasjoner"

    Den nye «klassedelingen» i det franske samfunnet er mye mer konfliktfylt enn den tidligere politiske bipolariseringen. Den borgerlige høyresiden så vel som den sosialistiske venstresiden hadde et ideologisk samhold som bidro til å overvinne andre skillelinjer som religion, inntekt og opphav. Men nå kolliderer en velutdannet, velfortjent, proeuropeisk klasse, som hovedsakelig bor i metropoler, med tapere fra globaliseringen som ser deres levesett truet. – Dette forbereder voldelige konfrontasjoner, sier Sainte-Marie.

    Sainte-Marie beundrer geografen Christophe Guilluy, som stadig oppdaterer sjangeren for samtidsdiagnostikk. Allerede for tjue år siden advarte Guilluy om et «opprør fra Frankrike i utkanten». Flertallet av innbyggerne bor i «det perifere Frankrike» i utkanten av de store metropolene og på landsbygda, men de er politisk underrepresentert. Sainte-Marie ser på Macrons rolle under «gul vest»-protestene som et nøkkeløyeblikk. «Emmanuel Macron gjorde seg bemerket som leder av Ordenspartiet», sier Sainte-Marie. Han brukte på en smart måte frykten til mange borgere for opptøyer og uorden politisk. "Det er fascinerende likt omstendighetene som brakte Louis Bonaparte til makten," sier han.

    Sainte-Maries teser om den nye klassekampen møter kritikk fra opprinnelig venstreorienterte statsvitere som Marcel Gauchet og Jérôme Fourquet. Begge er av den oppfatning at det politiske landskapet forblir i endring og at det ennå ikke kan gis pålitelige utsagn om hvordan det skal omorganiseres. Sainte-Marie mener derimot at en valgseier vil styrke Macrons legitimitet. "Han vil bli feiret som en helt av europeerne," sier han. I dette tilfellet spår han et bredt flertall for Macron i parlamentsvalget.
     
    H

    Hardingfele

    Gjest
    @Dr Dong Jeg har ikke tilgang til faz, men stusser over denne setningen -- ordet: velfortjent. Men nå kolliderer en velutdannet, velfortjent, proeuropeisk klasse

    Regner med at den tyske versjonen refererer til begrepet meritokratisk?
     

    tkr

    Æresmedlem
    Ble medlem
    27.03.2007
    Innlegg
    21.291
    Antall liker
    31.091
    Sted
    Nede i fjæresteinene
    Torget vurderinger
    2
    @Dr Dong Jeg har ikke tilgang til faz, men stusser over denne setningen -- ordet: velfortjent. Men nå kolliderer en velutdannet, velfortjent, proeuropeisk klasse

    Regner med at den tyske versjonen refererer til begrepet meritokratisk?
    Sannsynligvis ikke. "Gut verdienend" kan også bety høytlønnet.

    Mvh
     
    Sist redigert:

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    tror nok tkr treffer rett der.

    «Die neue „Klassenteilung“ der französischen Gesellschaft sei wesentlich konfliktreicher als die frühere politische Bipolarisierung. Die bürgerliche Rechte wie auch die sozialistische Linke hatten einen ideologischen Zusammenhalt, der andere Trennlinien wie Religion, Einkommen und Herkunft überwinden half. Doch jetzt pralle eine gut ausgebildete, gut verdienende, hauptsächlich in Metropolen lebende proeuropäische Schicht auf Globalisierungsverlierer, die ihre Lebensform bedroht sehen. „Das bereitet heftige Konfrontationen vor“, sagt Sainte-Marie»

    (googletrans er risikosport, men mye bedre enn intet.)
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    i forlengelsen av forrige faz, så får vi nå beskrivelsen av «verden» bak etiketten på flasken. dette er le pen land. le pen høster vredens frukter (druer, sa steinbeck). god men trist lese.


    (googletrans)

    23. april 2022 · I den franske Médoc vokser god vin og sinne over de eksisterende forholdene. Hvorfor stemmer de ikke på Macron her og hvorfor mange avviser EU.
    Fra Bordeaux slynger Départementstrasse 2 seg nordover gjennom den overraskende flate vinregionen. Den går forbi beskjedne vingårder og praktfulle vinslott, foran hvilke utenlandske flagg vaier. Vinranker til venstre, vinranker til høyre så langt øyet kan se. Langs «Route des Châteaux» på venstre bredd av Gironde-elvemunningen trives toppplanter med kjente navn: Lafite, Latour, Mouton-Rothschild, Margaux, Palmer.

    Under valgkampen markerer den berømte vinruten en vei til suksess for Marine Le Pen.I vinlandsbyene i Médoc gjorde hun det betydelig bedre enn Emmanuel Macron i den første avstemningen, med mellom 35 og 40 prosent av stemmene . Grégoire de Fournas tror hun kan øke ledelsen i avrenningen denne søndagen. Den 37 år gamle vinmakeren er Le Pens mann for vinriket på odden mellom Atlanterhavet og elvemunningen til Gironde.

    "Marine høster fruktene av vrede," sier Fournas. Han bor i Pauillac med sin kone og deres fem barn. Byen med 5000 innbyggere kombinerer «det største antallet klassifiserte toppviner», ifølge reklamebrosjyren til det lokale turistkontoret. Men vinmaker Fournas foretrekker å snakke om elendigheten som er en del av hverdagen i Pauillac. Arbeidsledigheten er rundt 20 prosent, og antall velferdsmottakere (RSA) er 12 prosent over landsgjennomsnittet. Lokalpolitikeren fra Rassemblement National (RN) sier det er mange grunner til at innbyggerne er sinte. Valgresultatet overrasker ham ikke: 35 prosent stemte på Le Pen i Pauillac, 21 prosent på Macron. 31 prosent avsto.
    Fournas klager over at eierne av de anerkjente vingårdene, som oppnår priser på 200 euro og mer per flaske, kun er ute etter profitt. I deres vingårder billige utenlandske vikarer som ville bli formidlet av vikarbyråer. De ville bli innkvartert i slumvandrerhjem som ingen kontrollerte, og etter tre måneder ville de bli erstattet av nye arbeidere. – Lokalbefolkningen drar ikke nytte av rikdommen som vokser på deres jord, sier Fournas. De store vingårdene har utartet seg til en skattebesparende modell for velstående investorer.

    Fra restaurantterrassen faller blikket hans på det grumsete vannet i Gironde-elvemunningen, som gir området sitt mikroklima, som bidrar til vindyrking. Med en president Le Pen ville lokalbefolkningens interesser komme tilbake i sentrum, sier han. «Se deg rundt, dette er ikke en blomstrende by!» Faktisk, selv på strandpromenaden, er det noen butikker som er innrammet. En falmet meny henger utenfor en lukket restaurant. I gatene bak er mange butikkvinduer teipet. Detaljhandelen er tydeligvis i krise. Fournas raserte mot EU og globaliseringen, som hadde ført til at vingård etter vingård falt i hendene på milliardærer som ikke lenger ville ha Frankrike. Han skryter av «nasjonal preferanse», en grunnlovsendring Le Pen planlegger å gi fortrinnsbehandling til sine landsmenn når det kommer til jobber, helseforsikring eller bolig.

    Han snakker bare om familiens vingård nord for Pauillac når han blir spurt. «Jeg vet at du ikke fant meg der,» sier han. Chateau Vieux Cassin ser mer ut som et herskapshus som trenger oppussing enn et slott. Vinduene er åpne, en scooter ligger på bakken på den værbitte terrassen, og en trehjulssykkel står parkert i hjørnet. Barna er ikke der, i stedet løper to hunder rundt og bjeffer. Følger du dem, kommer du til en campingplass bak et lager. Gjemt for nysgjerrige øyne slår sesongarbeidere fra Portugal leir her. Den ene stikker det lurvede hårhodet ut av teltet, han beklager at hundene bjeffer og rett ut at han heller ikke vet hvor vinbonden er. Han viser vei til familiens vingårder. En eldre arbeider står midt i de fortsatt nakne rankene og fester skudd til trådrammen slik at de vokser i ordnede rekker. Han beklager seg over hjelperne fra Portugal, «de duger ikke». Fournas er synlig ukomfortabel over at han også bruker billig arbeidskraft på familiens vingård. «Dette er et unntak», fomler han. «Det var rett og slett ingen franske arbeidere å finne,» sier han.

    Ved siden av Pauillac Funeral Home ligger Lagriffe Printing, en av de få blomstrende virksomhetene i byen. Det lukter skriverblekk og det står vinflasker i hyllene for å reklamere for etikettene som lages her. Eieren Antoine Chagniat presenterer seg selv. Egentlig har han alt å velge Macron, en god utdannelse, internasjonal erfaring, et trygt levebrød og en entreprenørånd. «Men jeg gjør det ikke», sier han triumferende. Det som opprører ham mest er presidentens europeiske «underdanighet»: «Han tenker mer på europeerne enn på oss franskmenn.» Politikken hans ødelegger nasjonalstaten og den franske livsstilen. Alle nasjonale særegenheter ville bli nedverdiget for å glorifisere EU. "Jeg vil ikke bo i Europas forente stater, jeg vil bo i Frankrike," sier Chagniat. På TV og internett blir folk tromlet inn i hvor vakker den nye flerkulturelle verdenen er, der opphav og kjønn ikke lenger spiller noen rolle. "Min modell heter Frankrike," sier trykkerieteieren.

    Suvenirbutikken på Uferstrasse ligger i et kult hvelv. Flasker med vin fra uavhengige vinprodusenter står stablet i hyllene, og paier er en spesialitet på bordet. Butikkeieren ønsker ikke å bli fotografert, men vil gjerne sette sinnet på bane. "Pauillac er en død by," sier hun. Folk har ikke nok å leve av, og jo lenger krigen i Ukraina varer, jo mindre kjøpekraft er det. «Det pleide å skje mye her, folk som festet og shoppet, men nå vil de fleste bare klare seg,» sier hun. Macron ser ned på folk som henne, han vet bare ikke hvordan det er når pengene bare rekker til midten av måneden. Le Pen kaller henne hennes "siste håp". "Vi prøvde alt, høyre- og venstreregjeringer, først Sarkozy, så Hollande, men ingenting ble bedre," sier hun.

    At den nasjonale gjennomsnittlige kjøpekraften skal ha økt i løpet av Macrons funksjonstid tar ikke presidenten fra seg, og heller ikke fallet i arbeidsledigheten. "Han manipulerte bare statistikken," hevder hun, og justerer det fargerike skjerfet rundt halsen. Hun synes det er skremmende at en Le Pen-seier kan få turister til å reise til Frankrike. "Har folk sluttet å reise til Østerrike for å gå på ski fordi en høyreorientert regjering har tiltrådt i Wien?" spør hun.

    Rådhuset i Pauillac står ved vannkanten som et arkitektonisk monument fra en strålende tid. Steindruer er strålende på fasaden til bygningen, som ble bygget på slutten av 1800-tallet. Ordfører Florent Fatin hopper opp trappene i en fargerik poloskjorte, han beklager at han ikke har på seg dress. Den 37 år gamle lokalpolitikeren er fostersønn til tidligere statsminister og minister Alain Juppé. Den grå eminensen til den borgerlige høyresiden våker fortsatt over hans adopterte land fra konstitusjonsrådet i Paris. I mer enn to tiår formet Juppé Bordeaux som ordfører og betrodde Fatin å stanse fremgangen til ekstreme høyre i Pauillac. Men det er lettere sagt enn gjort, innrømmer Fatin. Han slo Fournas i lokalvalget i 2020, men Le Pens støtte bekymrer ham.

    Han tilskriver suksessen deres først og fremst til sosioøkonomiske faktorer. "Vi er virkelig et fattig samfunn," sier han. Siden han har sittet i det pene rådhuset, har han samlet inn donasjoner fra velstående vingårder til fordel for byen. De slipper å betale næringsskatt fordi de er fritatt for det som landbruksbedrifter. De falleferdige skolegårdene til Pauillac ble renovert med donasjonspengene, men det er ikke nok penger til oppussingsarbeid på skolebygningene. Han kjemper for å beholde den eneste tyske klassen, mens det nå undervises spansk i seks klasser i én klasse. Blå og hvite ølkrus fra Bavaria står i en glassmonter. Pauillac har et livlig samarbeid med Pullach an der Isar, de bytter øl mot vin, smiler ordføreren.

    Fatin benekter ikke klagene som driver Le Pen mot velgerne. Det har ikke vært noen større industrier i Médoc siden Shell-raffineriet i Pauillac ble stengt i 1986. De sakte rustende raffinerirørene kan sees ved bredden av Gironde. De forvitrede ytterveggene til tankanleggene er tause vitner til den industrielle nedgangen. «Med raffineriet mistet vi middelklassen», sier Fatin. Lederne av de anerkjente vingårdene ville ikke engang bosette seg i Médoc, men ville bo med familiene sine i Bordeaux og pendle daglig.

    «Anywheres», den mobile, proeuropeiske, globaliseringskyndige og godt betalte klassen bor i metropolen og stemmer på Macron. – Bordeaux har et rikt kulturliv, gode skoler, mange butikker og flyplass, sier han. Det er ikke engang en bokhandel i Pauillac lenger. En av hans første aksjoner som ordfører var å sette opp et salgsområde på turistkontoret hvor besøkende kan kjøpe bøker og kart, men også typiske lokale produkter og selvfølgelig viner. Fatin analyserer det stadig større gapet som skiller velstående vinprodusenter med sine mest moderne metoder fra de ydmyke vinprodusentene. Han beskriver entusiastisk dronene som svever over druene før innhøstingen for å fastslå den nøyaktige modningsgraden. Det har ikke de små vinbøndene råd til, sier han. Tidligere har han vært med på å sette opp Cité du Vin i Bordeaux. Vinens kulturhistorie fortelles i museet over ti etasjer. Historikeren Pierre Nora dedikerte et eget kapittel til vin i sitt arbeid om minnesteder ("Lieux de mémoires"). Nasjonens skjebne og vin henger sammen, heter det.

    Ja, ifølge ordføreren er det ikke bare utarming, en kulturell uro med modernitet kan også merkes i Médoc. Hva fikk ham til å forlate Bordeaux og returnere til hjembyen Pauillac? «Tillit til fremtiden», sier han med et smil. Slik forklarer han hvorfor han stemmer på Macron. Frankrike trenger sin optimisme i fem år til. Fatin ønsker å gjøre Pauillac om til en kaiplass for cruiseskip som på grunn av størrelsen ikke kan seile Gironde så langt som til Bordeaux. Så langt har Airbus brukt kaianleggene til å laste de enorme delene av A 380-flyene. Men med slutten av produksjonen er denne inntektskilden borte for Pauillac. «Vi måtte hele tiden komme med nye ideer», sier den unge ordføreren. Han uttrykker håp om at de velstående vinprodusentene igjen blir mer bevisste på sitt samfunnsansvar.

    Macron ble nylig kåret til «Årets personlighet 2022» av det viktigste magasinet for vinkjennere, «Revue de Vin». «I flere tiår har en president nok en gang sagt høyt og tydelig at han elsker vin», heter det i uttalelsen. "Jeg drikker vin ved lunsjtid og om kvelden," sa Macron da han tok imot prisen. Men mange små vinbønder i Médoc ser det mer som et bevis på deres pakt med de rike vinbaronene, milliardærer som Francois Pinault eller Bernard Arnault, som har identifisert vin som en investering.

    Grenda Bages luner mot Pauillac. Her er det ingen oppklettede butikker og fasader som trenger oppussing. Jean-Michel Cazes, en etterkommer av borgmesterdynastiet i Pauillac, fikk landsbyen pusset opp. I Café Livinia serveres lett mat med sterke viner, rett overfor er det sykkelutleie og hotell. Simon Le Berre jobber som servitør og er entusiastisk over hvordan vinlandsbyen har blomstret opp til en turistmagnet. «Vinturisme er vår fremtid», sier Le Berre. Du må bare finne på noe for å tiltrekke deg besøkende.

    Tre kvinner er opptatt mellom vinstokkene. De bruker hodesjal for å beskytte seg mot solen og sannsynligvis også fordi de er muslimer. Hun kommer fra Marokko, sier en av dem, som presenterer seg som Nadia. Hun har bodd i Pauillac i mer enn 20 år. Før vikarbyråene overtok virksomheten med sesongarbeiderne, fikk vingårdene sine hjelpere fra Nord-Afrika. Men de bosatte dem med familiene sine i Pauillac, til slutt hørte de til.

    Nadia lytter til en politisk debatt på radio mens hun fester unge skudd til trådrammen. – Jeg kan dessverre ikke stemme, sier hun. Hun har ikke fransk statsborgerskap, selv om hun vet nøyaktig hvem hun ikke ville stemt på. «Marine Le Pen skremmer meg», sier hun. "Hun vil bli kvitt oss alle," sier hun, "men ingen franskmann vil gjøre jobben vår."

    Forfatteren Ixchel Delaporte ga tittelen sin bok om økende ulikhet i Médoc "The Grapes of Misere". Hun forklarer hvorfor ikke venstresiden, men Le Pen har oppnådd opinionslederskap. Det er ikke bare løftene om sosiale goder og økt kjøpekraft som tiltrekker folk. Le Pen har også svar klare for de som er dypt forankret i sin jordlapp og ikke ønsker å søke lykken andre steder.

    Tårnene til Château Pichon-Baron reflekteres pittoresk i en vannbasseng. Vingården tilhører forsikringskonsernet Axa, som etter hvert kjøpte opp alle eiendommene rundt og utvidet vinimperiet. Vinmaker Alain Albistur ville også vært en rik mann hvis han hadde solgt eiendommen han arvet fra foreldrene. Vin vokser nå der naboens hus pleide å være. "Gamle bygninger er rett og slett flatet ut fordi vinvirksomheten rett og slett er for lukrativ på våre lokasjoner," sier. Han beskriver seg selv som en "motstridende galler" som motsetter seg denne spekulasjonen.

    Han plantet roser foran vinstokkene sine, som han pleide, fordi de tidligere voksende bladene på rosene viser pulveraktig mugg før det påvirker bladene på vinstokkene. Albistur trekker en strek i bakken mellom vinstokkene med en pinne. – Det er her grensen går mellom en flaske vin for 200 og 37 euro, sier han. Til høyre for ham er vinstokkene til Château Pichon, til venstre for ham. Han er stolt over å eie en av de minste vingårdene i Pauillac, 87 ar med økologisk landbruk. Men de usynlige linjene som går mellom rik og fattig gjennom hele Médoc opprørte ham. Han stemte på Macron for fem år siden, men han ønsker ikke å stemme denne søndagen. «Samfunnet vårt driver lenger og lenger fra hverandre», beklager han. Le Pen er uaktuelt for ham, men Macron har ikke svart på hvordan han har tenkt å gjenforene de to Frances. Så skjenker Albistur ut et glass vin, det er tross alt allerede etter klokken elleve og på høy tid for øving.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    to avsnitt fra de to artiklene:

    «Jeg tilhører det som sannsynligvis er den minst marxistiske generasjonen. Men jeg ble fascinert av i hvilken grad stemmeatferd bestemmes av en materialistisk dimensjon," sier 56 år gamle Sainte-Marie fra F.A.S. Den sentrale venstre-høyre-skillelinjen som strukturerte Frankrikes politiske konkurranse i flere tiår har forsvunnet. Utviklingen har akselerert de siste fem årene. I 2017 fikk høyrekandidaten 20 prosent av stemmene og sosialistkandidaten godt seks prosent. I 2022 falt resultatet til borgerrettighetskandidaten til 4,8 prosent, resultatet til sosialistkandidaten til 1,7 prosent. Til sammen stemmer bare over 6,5 prosent av velgerne på de politiske kreftene som har vært dominerende i flere tiår.

    –––––––––––

    Butikkeieren ønsker ikke å bli fotografert, men vil gjerne sette sinnet på bane. "Pauillac er en død by," sier hun. Folk har ikke nok å leve av, og jo lenger krigen i Ukraina varer, jo mindre kjøpekraft er det. «Det pleide å skje mye her, folk som festet og shoppet, men nå vil de fleste bare klare seg,» sier hun. Macron ser ned på folk som henne, han vet bare ikke hvordan det er når pengene bare rekker til midten av måneden. Le Pen kaller henne hennes "siste håp". "Vi prøvde alt, høyre- og venstreregjeringer, først Sarkozy, så Hollande, men ingenting ble bedre," sier hun.
     

    Terje-A

    Æresmedlem
    Ble medlem
    16.05.2013
    Innlegg
    13.860
    Antall liker
    9.795
    Sted
    Østfold
    Torget vurderinger
    19
    Dette valget er avgjørende for Europas fremtid, får Putler sponsede LePen makten i Frankrike blir det enda vanskeligere og uforutsigbart.

    Fra linken din;
    I utenriks- og sikkerhetspolitikken kan ikke valget mellom to alternative retninger bli tydeligere. Marine Le Pen vil ta Frankrike ut av Natos militære kommando. Hun vil erstatte det EU vi kjenner i dag til et forbund av nasjonalstater. Hun nærer mistillit til multilaterale organisasjoner og traktater. Hun er en nasjonalist og isolasjonist. Det er Frankrike først.

    Le Pen er kritisk til amerikansk innflytelse i Europa. Hennes parti er blitt finansiert av lånte penger fra russiske og ungarske banker. Hun står statsminister Viktor Orban nær, som det siste tiåret har forandret Ungarn til et illiberalt demokrati. Le Pen har også støttet Vladimir Putin i mangt, i hvert fall inntil hans styrker marsjerte inn i Ukraina.
     
    H

    Hardingfele

    Gjest
    tror nok tkr treffer rett der.

    «Die neue „Klassenteilung“ der französischen Gesellschaft sei wesentlich konfliktreicher als die frühere politische Bipolarisierung. Die bürgerliche Rechte wie auch die sozialistische Linke hatten einen ideologischen Zusammenhalt, der andere Trennlinien wie Religion, Einkommen und Herkunft überwinden half. Doch jetzt pralle eine gut ausgebildete, gut verdienende, hauptsächlich in Metropolen lebende proeuropäische Schicht auf Globalisierungsverlierer, die ihre Lebensform bedroht sehen. „Das bereitet heftige Konfrontationen vor“, sagt Sainte-Marie»

    (googletrans er risikosport, men mye bedre enn intet.)
    Ja, høytlønnet er non-google. Undret om det var en referanse til meritokratiet der.
     

    Disqutabel

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.09.2016
    Innlegg
    11.812
    Antall liker
    11.977
    Ser ut til at vi slipper med skrekken denne gangen også.
    58% til Macron er prognosen nå.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.232
    Antall liker
    14.786
    Ser ut til at vi slipper med skrekken denne gangen også.
    58% til Macron er prognosen nå.
    Da fikk franskmannen på jobben rett nok en gang ser det ut til. Han var helt avslappet og sa at Le Pen ville få maks 45% av stemmene og skjønte nok en gang ikke gnålet om at Le Pen kunne vinne dette. Sist synes han det var urkomisk at masse utenlandske kommentatorer var redde for at Le Pen kunne vinne. Det var aldri noen reell fare for at det skulle skje. I år var det beydelig jevnere.

    Nå er ikke vedkommende noe politisk orakel akkurat og har strengt tatt ingen relevante kvalifikasjoner utover å være (halvt) fransk, men delvis denne og spesielt forrige gang er det ikke helt lett å gi slipp på følelsen av at dette hausses opp til å være mer spennende enn det faktisk er. Forrige valg var det ikke spennende i det hele tatt til tross for en del frykt for at Le Pen skulle vinne andre runde. Da ble resultatet 66-34, altså rimelig langt fra jevnt race. Den skrekken som fantes den gang hadde nok svært begrenset rot i virkeligheten.

    Det ble tidligere i tråden vist til at Le Pen gjorde en dårlig figur i den siste debatten forrige valg og tapte valget på det. Det synspunktet er relativt vanskelig å finne støtte for i meningsmålingene før 2. runde i 2017. Det så slik ut.

    polls.JPG
     

    Spiralis

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.03.2005
    Innlegg
    19.725
    Antall liker
    8.154
    Torget vurderinger
    0
    Men tenk nå bare et lite øyeblikk på hvor flott det hadde vært for OT her på Sentralen hvis Le Pen hadde vunnet!

    Vi hadde hatt minst 3-5 tråder om henne, vurderingar rundt hva hun kom til å gjøre og side opp og side ned om hvorfor hun ikke gjorde som forventet! Sosiale medier hadde gått mot nye høyder. Og noe må vi jo ha å stelle med når Putte blir slått i Ukraina og den krigen ikke lenger tar all oppmersomheten! ;) :ROFLMAO: :ROFLMAO: :ROFLMAO:
     

    Sluket

    Holistisk Hifi Helt
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    57.741
    Antall liker
    111.634
    Torget vurderinger
    23
    Franskmennene tok til vettet!!! Lo and behold...
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    En bra dag som forventet fra Frankrike. Det siste de trenger nå er mer anti-Eu og anti-NATO. Men valget var egentlig allerede vunnet i første runde da den venstreekstreme Mélenchon fikk foten i ræven. Le Pen ville vært ille men kommunistpakket ville vært katastrofe.
     
    H

    Hardingfele

    Gjest
    Melenchon på én flanke og Le Pen på den andre (selv om hun vel har sagt hun melder av nå).
    Nå er det Marion Marechal som overtar, sies det..


    Tror artikkelen DrDong la inn er verdt en kikk.

    Selv er jeg lettet, til tross for at over 40% av velgerne ville ha Le Pen, foruroligende nok.
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    10.975
    Antall liker
    3.504
    Franskmennene tok til vettet!!! Lo and behold...
    Men i hvilken virkelighet lever den gjennomsnittlige franskmann i?
    Det er en massiv motstand mot å heve pensjonsalderen fra 62 til 64 år. Den franske jernbanen har 52 år som rett til å gå av med pensjon.

    Frankrike har ikke oljefondet som Norge har. Allikavel har jeg innsett at før jeg er 67 har nok staten fikset det sånn at det skal straffe seg økonomisk å tre av før jeg er 70. Og jeg har forståelse for at det godt mulig må bli sånn i og med at levealderen øker.

    En økning i pensjonsalder i Frankrike vil sannsynligvis få gule-vester demonstrasjonene til å fortone seg som et barneselskap.

    Konklusjon; hvis ikke det franske folk ønsker å innse at for å få regnestykket til å gå opp, så må det jobbes mer, så må det uunngåelig bli en stor drepende konflikt i samfunnet.

    Putin har jo også møtt massiv motstand mot pensjonsreformer, men der puttes bare folk i fengsel hvis dem ytrer seg for hardt.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn