P
Parelius
Gjest
Jeg er ikke alltid enig i Oddgeirs logikk, men det er noe grunnleggende viktig der, slik jeg ser det.oddgeir skrev:I fredagens VG falt en bombe av en uttalelse fra en av Norges fremste tegnere i nyere tid, Roar Hagen, etterfulgt av en vel så kraftig bombe av en tegning. Anledningen var en bokomtale av Halvor Tjønns rykende ferske Muhammed-biografi, MUHAMMED slik samtiden så ham. Hagen sa: Jeg vil ikke tegne ham. Jeg vil ikke bli tvunget til å leve som min danske kollega Kurt Westergaard. Muhammed er det eneste menneske i verdenshistorien som jeg ikke kan tegne.
Forfatteren av teksten, kanskje VGs fremste kommentator i nyere tid, Olav Versto, leverte en vel så kraftig uttalelse i samme tekst: Det hadde vært naturlig i en bokomtale som denne i vår tids avisspråk å summere opp de viktigste av hovedpersonens gjerninger og gitt en vurdering av dem. Men jeg tør ikke. Folk er blitt drept for langt mindre.
I februar 2006 gikk Dagbladets nestortegner Finn Graff ut med samme melding: han sa han hadde livet for kjært til å tegne Muhammed (og han sa også at han respekterte billedforbudet i islam). Uttalelsen vakte oppsikt og debatt.
Nå er det derimot tyst fra media. Ingen har reagert. Media har i disse dager for øvrig vært svært opptatt av nyhetsbomben fra Anne Holt: at hun er forfatteren bak pseudonymet Anonym.
At svært fremtredende pressefolk i Norge frykter for livet sitt ved å gjøre jobben sin, er visstnok ikke en nyhet. Det er blitt en normaltilstand? Norsk media har forsonet seg med Chamberlain: Peace for our time?
I så fall har islamistene grunn til sprette champagnen.
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=45&tekstid=4765
Noen som bryr seg?
Vi snakker om fly inn i tvillingtårnene, undergrunnstasjoner som sprenges i luften, men slike saker som dette - og styret rundt muhammedtegningne - er nesten uendelig mye viktigere.
Fly i hus og andre terroraskjoner gjør livet vårt usikkert, saken rundt tegningene gjør grunnlaget for livene våre (prinsippene vi har tuftet våre liv på) annerledes. Det første er peanuts i forhold til det andre, selv om det første er mer action enn det andre, og derfor lettere å få folk til å hive seg med på.