Da får jeg prøve å formidle noen lytteinntrykk, men først fortelle hvorfor valget falt på denne.
Jeg hadde vært på jakt etter filter en god stund og testet noen i heimen. Etter at jeg fikk Bladelius Embla og Halcro i hus, fungerte ikke det filteret jeg hadde brukt tidligere. Det var en voldsom degradering av lyden i forhold til ikke å bruke filter. Erfaringene med de testede filtre var ganske like. Felles for alle var at dynamikken fikk lide i større eller mindre grad. Noen glattet ut lyden og andre satte sin lille signatur på det avspilte material. Så en dag at NAT hadde en Nordost QuantumX4 til salgs. Denne hadde jeg lest om og var nysgjerrig på. Quantumen var byttet inn og hadde allerede blitt solgt. Det naturlige spørsmålet var da hva den ble byttet mot? Svaret ble Transparent Audio Power Isolator Reference (PIR). Dette var jo interessant og Morten hos NAT kunne fortelle at diverse kjente filtre hadde fått nye eiere etter en testrunde med PIR. (Nordost Thor, QuantumX4, Pure Power, PPP bl.a.) Han var svært overbevisende om at dette filteret ikke skulle hemme dynamikk. Vi ble enige om et hjemlån, men den måtte bestilles fra USA først.
Dette var i den perioden Islendingene mørkla verden og transportører streiket. Det varte og rakk. Så kom det en telefon som lurte på om jeg kunne vente enda litt til fordi Transparent hadde en oppgradert versjon på trappene. Bestemte meg selvsagt for å vente og etter hvert dukket den opp. Oppgraderingen består i endringer i boksen (type hemmelig) og bytte til bedre kabel, Reference Powerlink MM2. Ser på hjemmesiden til TA at den gamle typen fortsatt ligger ute på deres sider. Tror min utgave heter Transparent Audio Power Isolator Reference MM2. Står ikke så mye på kassen.
Spent så åpnet jeg boksen og koblet PIR inn. Hadde blitt advart at dette også måtte spilles inn. Tenkte ikke så mye på det siden de filtre jeg hadde testet ikke hadde gjort det helt store utslaget. Satte i kontakten og startet spilleren. Jøss, hadde man kunnet se artistene hadde de nå blitt avkledd. Trodde at anlegget mitt var rimelig støyfritt, men her hadde det virkelig blitt ryddet opp. Det var en nærhet og man så inn i lydbildet på en helt annen måte. Dette var nesten så jeg ikke trodde hva jeg hørte. Dynamikk og impulsrespons var som vanlig.
Hørte plutselig en altfor kjent stemme med sterke sibilanter og hatsk undertone skrike: Har du fått ut fingeren og
eller skal du sitta oppå der hele natta? Kona, Drepern, det gikk vel ca 2 timer før jeg gikk tilbake til lytterommet.
Det som nå hadde skjedd var enda merkeligere. Dynamikk og impulsrespons hadde plutselig dukket opp med styrke og kraft. Hadde på følelsen at lyder ble kastet mot og rundt meg. Lyden var hard og langt fra læreboka, men morsomt var det. Lot filter og musikk stå på over natten. Gikk neste dag med stor forhåpning opp til lytterommet, for nå måtte det ha skjedd noe fantastisk. Det hadde det derimot ikke, det låt på godt norsk ræva. Ullent og tamt. Mye dårligere enn lyden jeg hadde før denne boksen kom i hus. Mortens stemme surret i bakhodet: innspilling, innspilling, innspilling. Dro på ferie en uke med filteret plugget i veggvorta og prøvde å glemme hele greia.
Kom hjem fra ferie totalt utslitt av unger og kjerring. Listet meg forsiktig opp på lytterommet sent på kvelden. Skal jeg tørre dette? Hva har skjedd nå?
Det hadde skjedd mye og jeg ble sittende til langt på morgenen. Dagen etter likeså for forandringene var store.
Borte var alt som kunne forbindes med tamt og ullent. Lydbildet var renset for gardiner og støy. Jeg trodde jo at lydbildet var rent før også, da sammenlignet med lyd hos andre og hvordan anlegget hadde forandret seg hos meg etter bytte til bedre og bedre komponenter. Her fikk jeg en lærepenge. Musikken dukket nå frem fra intet i et virtuelt stille rom. Før gjorde den også det, men ikke med denne renheten og nærheten. Man kunne høre smånyanser som jeg tidligere måtte gjette meg til. Disse hørte man nå som den største selvfølgelighet. Dette vel og merke integrert i lydbildet, f.eks. som en del av stemmer, instrumenter eller annet. Alt låt mye mer naturlig. Mikrofonen var på en måte blitt fjernet på stemmer og man stod tilbake med en person som sang i rommet. Dette selvsagt på gode opptak. På mindre bra opptak hører man veldig godt hva som er feil med opptaket og vil på denne måten høre gjennom eller forbi disse. Feilene blir ikke en del av musikken. Rising Sand er et ypperlig album som viser dette. Det vokser stort med filteret og høy oppløsning. T-Bone Burnett har lagt sin signatur på innspillingen som kan lyde flatt, kjedelig og livløst med mye støy i mange oppsett. Denne blomstrer nå her i heimen. Støy inkludert.
Dynamikken, for eksempel forskjellen på et svakt anslag på et flygel deretter raskt fulgt av et kraftslag, mikrodynamikk og impulsrespons hadde kommet tilbake. Denne gangen mye mer sofistikert. Lyder oppstår klokkerent i rommet. Anslag på instrumenter smeller i luften med påfølgende utklinging. Alt så mye renere og raskere enn fø. Lyden er myk, oppløst og organisk uten kanter eller hardhet fra en sort bakgrunn. Naturlig er vel en bra betegnelse.
Bass og diskant oppleves også annerledes. Bassen er raskere og strammere. Føler den går dypere men uten ull lengst der nede. Den forsvinner i intet. Diskanten er hurtigere og renere. Myk uten å være snill. Den ømfintlige mellomtonen har også fått en rens og stemmer står krystallklart frem uten noen maske. Kropp er ikke borte. Leppelyder, pustelyder er naturlig integrert i lydbildet. Stoffelighet er et ord som har blitt brukt.
Opplevelsen av innspillingsrommet er også en annen. Smålyder dukker opp fra publikum og musikerne kommer borti instrumenter, notestativer, negler mot en gitarkasse f.eks., når de ikke spiller. Det popper opp lyder på siden av meg og bak. Det er veldig lett å høre at innspillingsrommene forandrer karakter og størrelse. Fra den største kirkelyd til et overdempet studio med forskjellig klang lagt på instrumenter og stemme. Størrelsen på instrumenter oppleves også mer riktig og avstand mellom instrumenter bakover i lydbildet er bedre definert.
Stillhet. Stillheten mellom anslag, høre et instrument klinge ut til intet, pause, for så å sette i gang igjen. Vi snakker millisekunder eller sekunder. Stillhet i opptaksrommet. Det er viktig i lydbildet og den oppleves nå mye stillere.
Alt beskrevet ovenfor gjør at jeg opplever at anlegget har en helt annen kontroll enn tidligere, som igjen medfører denne roen og intimiteten man får i lydbildet når ting stemmer. Dette uten at musikken mister nerve eller intensitet. Svært vanskelig å forklare, men de som har opplevd det vet hva jeg mener. Dette definerer high-end i ordets rette forstand og som i sin tur gjør at ikke bare jeg er villig til å åpne lommeboka. Etter at filteret kom på plass har jeg følelsen av å ha byttet alle komponenter opp til en høyere klasse. Trodde ikke dette var mulig med et filter.
Jeg er altså kjempefornøyd med denne oppgraderingen. Endringen til det bedre har vært vesentlig større enn forventet. Føler også at PIR ikke tilfører noen egenlyd eller signatur til lyden. Det virker som den gjør hva et filter skal gjøre. Tilbakestille strømmen til sin opprinnelige tilstand, etter en lang vandring med mye forurensning på veien, slik at komponentene kan fungere optimalt. Arbeidsbetingelsene til produktene etter filteret blir lettere og de kan vise hva de kan.
Argumentet med at filter og strømkabler er bare tull siden strømmen vandrer flere mil gjennom vanlig kabel før den treffer veggvorta, faller på sin egen dumhet. Se strømmen fra komponentenes side. For dem er det strømmen de får i apparat støpselet som teller og da er det den første meteren fra apparatet til veggen som teller. Altså, hva vi gjør eller ikke gjør med strømmen etter at den har forlatt kontakta på veggen. Har vi klart å rette opp skavanker og fjernet støy er komponentene kjempefornøyde og yter sitt beste. Hva som har skjedd tidligere på veien er revnende likegyldig. Er man heldig å ha ren strøm, bruker man den som den er.
For de av dere som er på leting etter et strømfilter vil jeg sterkt anbefale å teste Transparent Audio Power Isolator Reference MM2. Har man lagt ned flere hundre tusen i et anlegg og ev rom, bør det være obligatorisk med en form for strømrens/regenerering. Jeg utgår fra at man ønsker komponentene skal yte sitt beste. Jeg tror PIR hører til i denne klassen.
Så fortsetter vi å jobbe med rommet
Mvh
RBN