deilig å være tilbake i gamlelandet, et par dagers hvilepause før nesa rettes mot vestlandet og hytteliv imorgen.
dro rett ned til broder gunner samme kvelden som vi landet og rakk en kort seanse der før jeg tok den nye platespilleren under armene og løp hjem.
litt baksing med kabler og styr før jeg fikk den helt tyst, men nå har jeg rukket å spille endel på den.
litt femi og rett så pen maskin.
testene juger ikke, og det gjorde ikke broder gunner heller, dette er en svært så kompetent pakke prisen tatt i betraktning.
drivverket er den største stjerna og føles velbygd, presis og solid.
særdeles smooth og lydløs under gange, ingen slark eller nervøsitet.
armen er også veldig bra til å ikke være sme v...
stabil og lett å håndtere, men selvfølgelig ikke den samme fleksibiliteten, soliditeten og fit'n finish som saker med høyere grad av ingeniørkunst og mer kostbart materialvalg.
og den billige, medølgende mm pick upen?
tja, ikke godt å vite hva som gjør hva da jeg bare har hørt pakken i sin helhet og ikke fått prøvd andre pick uper ennå.
men dette spiller godt!
sjokkerende godt, faktisk.
langt over hva jeg forventet av en prisgunstig mm.
der broder gunner lurer på om han er en mm-mann, har jeg nemlig alltid vært sikker på at jeg er en mc-mann, og det er jeg forsåvidt fremdeles.
men den medfølgende mm'en virker til å ha dugelig båndbredde, et robust fundament og også overraskende presisjon og nyanseringsevne oppover.
den klasker ut musikken på en måte som fremkaller glising og trampende fot, og er slett ikke så gæli på
hi-fi heller.
den graver imidlertid ikke like dypt i bassen som en god mc, og den har heller ikke konturer i dypbassen som en god mc, selv om fundamentet føles solid og mellombassen er pumpende, rytmisk og morsom.
dessuten mangler den ultimativt litt luft helt i toppen, noe som gir en litt "splashy" gjengivelse av detaljer i de høyeste frekvensene.
disse inntrykkene fikk jeg allerede da vi gjorde kjappe sammenligninger med riggen til gunner, og ble bekreftet da jeg fikk litt tid med den på hjemmebane og ennå har litt lydminne fra hvordan avid/sme v/dynavector xx2 mk2 spilte.
men alt i alt leverer elac miracord 90-pakken en letthørt og lettlikt lyd, kona mi liker den faktisk bedre enn den gamle riggen.
man skal ikke kimse av spillegleden i en god mm.
særlig pop, lett rock og enklere electronica-varianter blir levert med et overbevisende, robust driv.
her fremvises en enorm lydscene og en kjøttfull og smørmyk mellomtone som alene er nok til å vinne mange hjerter.
det er godt å kunne leve med dette mens jeg vurderer neste steg.
retipping av xx2, aaudio-technica art9 eller kanskje lyra delos?
skal bruke litt tid på dette og skravle med folk som har mer vinylpeil enn meg om hva elac-armen kan trives med.
heldigvis er det ingenting som haster når riggen allerede spiller som den gjør.