Gagos galskap
siden fadesen forrige gang jeg bakset med riggen, har jeg klart å få den til å spille bedre enn noensinne.
vinylsnurring til langt utpå morrakvisten har det vært de siste dagene.
men hvorfor slå seg til ro når det spiller bra?
hehe.
ny pu ankom idag.
dv20x-low.
montere den på armen?
først måtte jeg jo herpe den ene van den hul pu-kabelen (røk tvert av ved loddepunktet).
alt må jo gjøres på den tyngste måten som overhodet mulig.
tynne som syntråd, de helsikes kablene.
dermed frem med et nytt sett med fire sytråder i fine farger, som fulgte med den nye pu'en.
ikke pokker om jeg fikk pluggene inn i de bittepittesmå pinnene på headshellet.
pinsett? funket ikke. knipetang? hammer? klarte å dy meg.
åpningen på pluggene var trange som fy.
fant ikke noe passende å lirke dem opp med, knakk et barberblad i prosessen.
ok, frem med van den hul-stumpene igjen.
avisolerte shrinken og plasten rundt den ødelagte kabelen.
frem med loddebolten.
fikk loddet den røkede kabelen fast i pluggen etter mye om og men.
klarte endelig å montere pu'n.
justerte ned nåletrykk på gefühlen, slang inn en skive, og guess what: det spilte faktisk veldig bra! dypbassen er i en helt annen liga enn denon dl 103, mens mellombassen ikke var likesnappy.
hadde 65finger innom på besøk, og han syntes at det låt slett ikke gæli.
frem med nålevekt, justerte til de anbefalte 2.2g.
justerte vta til nøytral igjen (denon dl 103 trivdes best med en anelse positiv vta).
jobbet litt med anti-skating for å oppnå best mulig stereoperspektiv og kanalseparasjon.
og nå er jeg riktig så fornøyd.
dv20xl har en helt annen spillestil enn denon 103. mer ro og tyngde, bedre oppløsning og en renere mellomtone.
103 har sin store force i en rytmisk og engasjerende spillestil, som gir assosiasjner til f.eks. nad 3020.
bottom of the line:
vinyl er dritgøy, men også relativ frustrerende til tider.
reisen fortsetter.
siden fadesen forrige gang jeg bakset med riggen, har jeg klart å få den til å spille bedre enn noensinne.
vinylsnurring til langt utpå morrakvisten har det vært de siste dagene.
men hvorfor slå seg til ro når det spiller bra?
hehe.
ny pu ankom idag.
dv20x-low.
montere den på armen?
først måtte jeg jo herpe den ene van den hul pu-kabelen (røk tvert av ved loddepunktet).
alt må jo gjøres på den tyngste måten som overhodet mulig.
tynne som syntråd, de helsikes kablene.
dermed frem med et nytt sett med fire sytråder i fine farger, som fulgte med den nye pu'en.
ikke pokker om jeg fikk pluggene inn i de bittepittesmå pinnene på headshellet.
pinsett? funket ikke. knipetang? hammer? klarte å dy meg.
åpningen på pluggene var trange som fy.
fant ikke noe passende å lirke dem opp med, knakk et barberblad i prosessen.
ok, frem med van den hul-stumpene igjen.
avisolerte shrinken og plasten rundt den ødelagte kabelen.
frem med loddebolten.
fikk loddet den røkede kabelen fast i pluggen etter mye om og men.
klarte endelig å montere pu'n.
justerte ned nåletrykk på gefühlen, slang inn en skive, og guess what: det spilte faktisk veldig bra! dypbassen er i en helt annen liga enn denon dl 103, mens mellombassen ikke var likesnappy.
hadde 65finger innom på besøk, og han syntes at det låt slett ikke gæli.
frem med nålevekt, justerte til de anbefalte 2.2g.
justerte vta til nøytral igjen (denon dl 103 trivdes best med en anelse positiv vta).
jobbet litt med anti-skating for å oppnå best mulig stereoperspektiv og kanalseparasjon.
og nå er jeg riktig så fornøyd.
dv20xl har en helt annen spillestil enn denon 103. mer ro og tyngde, bedre oppløsning og en renere mellomtone.
103 har sin store force i en rytmisk og engasjerende spillestil, som gir assosiasjner til f.eks. nad 3020.
bottom of the line:
vinyl er dritgøy, men også relativ frustrerende til tider.
reisen fortsetter.
Få justert ting skikkelig. gleder meg til å komme igjen når alt sitter 
