Gagos galskap
idag var jeg forøvrig innom vadseth og hørte på marten coltrane.
siden han ikke har sin egen tråd her på "mitt anlegg", så tenkte det går an å si noen ord her i min hi-fi blogg.
coltrane er blant de aboslutt beste høyttalerne jeg har hørt, i alle fall av plug and play-systemer.
de høyttalerne er rett og slett skremmende gode, og kan by på en dynamikk som ikke står tilbake for de råeste hornsystemene jeg har hørt - bortsett fra trio/custombass-kjøret til lmc.
coltrane har også en svært fascinerende evne til å nyansere instrument- og stemmeklang på en måte som bare føles riktig. instrumenter som skal låte distinkt og hardt, f.eks. stålstrenger og skarptrommer, gjør nettopp det.
mens stemmer, fløyter, nylonstrenger og nedre klavertoner låter glatt og organisk, og likevel uten den minste antydning til slør.
skal jeg pirke, så kunne jeg av og til ønske meg et enda mer gyllent skjær i øvre mellomtone/nedre diskant, men dette mistenker jeg coltrane glatt kunne bydd på med en annen kilde og forsterker foran.
vadseth spiller, som de fleste vet, på krell og dynamic prescision.
det går på smak og behag, og det faktum at ørene våre opplever lyd på ulik måte.
"romproblemene" hos vadseth, som ofte har dukket opp som tema her på hfs, hørte jeg ikke en dritt til.
ok, det er en vanlig stue og ikke et lydstudio, men stua til vadseth har langt bedre akustiske forhold enn de fleste andre stuer jeg har dumpet innom opp gjennom årene.
det fantes ikke antydning til problemer med bassbooming eller for lang/kort utklingingstid.
vadseth har valgt en plasseringsløsning med stor avstand mellom høyttalerne og relativ kort avstand til lytteposisjon, med sterk vinkling (krysses rett foran sweetspot), noe som i mine ører gav et hysterisk stort og besnærende lydbilde med en holografi som fikk meg til å måpe fårete.
aberet er imidlertid at sweetspoten opplevdes noe trangt, og det var spesielt vanskelig å passere vokalen dersom man ikke satt akkurat der vadseth pleier å sitte - altså midt på sofaen.
ikke dermed sagt att man måtte sitte i sweetspot for å kunne nyte musikken; lydscenen var nemlig såpass romslig og luftig at man fikk fot uansett hvor på sofaen man satt.
konklusjon og oppsummering: forbanna bra!
enda finere i virkligheten
