utrolig deilig å få labbene på et såpass strøkent eksemplar av denne gamle dinosauren, altså.
hadde litt startproblemer i går da tkr leverte forsterkeren.
iskald amp etter fem døgn på lasteplan, pluss at det ene svetlana-røret av en eller annen grunn begynte å krangle og ikke lot seg biasjustere.
men dårlig tid er dårlig tid, tkr skulle både få i seg mat og lytte kjapt på anlegget før han kjørte videre til toten, så vi lot det bare stå til.
etter en drøy time kunne man se antydning til redplating på det dårlige røret, så da var det slutt på moroa.
etter å ha sett tkr avgårde satte jeg inn tungsol 6550, og de oppførte seg heldigvis pent.
liker i grunnen tungsol bedre enn svetlana, fastere bunngrep (det kan også skyldes at jeg rakk å justere suben litt i løpet av kvelden).
premier 11 er like bra som jeg husket den.
de fleste kjenner den godt, så det er vel ikke noe vits i å legge ut i det vide og det brede.
sammenlignet med manley snapper (som har en avsindig snappy bass), har premier 11 litt å gå på hva bassgrep angår, og dessuten også litt høyere støygulv.
heldigvis ligger begge disse shortcomings innenfor det jeg kan akseptere.
bassen har bra omp, og på ølmagene, som har en sånn type stump bass som bærer preg av at hornet gir seg ganske tidlig, så trenger ikke redusert bremsekraft fra forsterkeren å være spesielt ufordelaktig.
rørsus høres bare når jeg står rett i nærheten av høyttaleren (98db/1w/1m), så det kan jeg (såvidt) leve med.
(på snapperne måtte man bøye seg ned mot elementene for å høre at det er liv).
og den gloriøse mellomtonen som cj fikk til på sakene sine på 90-tallet er fremdeles til å dø for.
åpent, stort, pustende, gyllen, fleshed out, osv.
stemmegjengivelsen er av typen som får forbipasserende samboere til å stoppe opp og si "wow".
manley snapper med el34 ligger ganske tett opptil denne mellomtonen, men nittitalls conrad-johnson er nittitalls conrad-johnson...
hvordan de fikk til denne distinkte signaturen og likevel klarte seg ganske ålreit på målinger, er noe jeg aldri har skjønt.
tipper det var et lykketreff i kombinasjonen av kondiser, motstandere, dioder osv (som det jo ikke er lydmessig forskjeller på så lenge det holder samme verdi, ifølge enkelte).
det er ikke perfekt og det er ikke for alle, men jeg digger det.
bare måtte:
... Burde nesten feira mwd et påske-blot, om forholdene tillater, for lovende unge menn.. Eh, da kommer det ikke for mange.. Var iallefall strålende sist gang.
Liker du hvordan den spiller?
Gratulerer!
