Richard Wagner

[patro]

Fin anmeldelse, vredensgnag. Jeg ble også fullstendig bergtatt av Herheims oppsetning, hans språk og flertydige budskap! Julius Cæsar var en fantastisk opplevelse, Tannhaüser om mulig enda større. Gled eder!

Det føgende skriver jeg med en viss redsel - jeg vet godt hvor irriterende det er å få kunstopplevelser forhåndsdømt. Det skulle vært en "spoilerfunksjon" her, men det får stå sin prøve: De som ikke vil lese er herved advart! Er fullstendig enig med deg i at Operakoret var enestående, det må være ett av verdens beste operakor. Dette av flere grunner, de har jo fått ny kormester som kom til Oslo etter 17 år som kormester på The Met, men ikke minst pga det svært lave aldersgjennomsnittet i koret. Lav pensjonsalder for sangerne visstnok. Forvent dere åndeløse minutter under Pilegrimskoret, folkens! Men jeg var derimot svært skuffet over dirigenten, og dermed orkesteret. Sist jeg hørte operaorkesteret i senromatisk repertoar (Ariadne auf Naxos med Sjefsdirigenten John Fiore), var det vidunderlig, mens jeg ikke kunne kjenne det igjen denne gangen. Og slik jeg forstod seansen var det maestro Badea som hakket linjene opp (i sin kontrolliver?) så det ikke var en bue igjen. Tempovalg skal/kan man alltids diskutere, men når sangerne ikke klarer synge i tempo (og det skortet ikke på viljen så det ut til) er det kanskje litt vel raskt?

Igjen: beklager. Liker ikke å være surmulende. Og er ikke sikker på hvorfor jeg på død og liv måtte innvende. Nåja: de som leser dette og som skal på forestillingen vil bli positivt overrasket. Ikke sant?

 

[vredensgnag]

Her har vi en interessant forskjell i opplevelse, patro, siden jeg skriver "orkesteret spilte vidunderlig under Badea."
;D

Jeg har hørt noen versjoner av Tannhäuser - og i forhold til hva disse har lært meg å forvente, så følte jeg at denne versjonen glattet ut stedene der man kan melke dramatikken i musikken, om man er ute etter "imponator" effekten. Og jeg tror det var bevisst, i forhold til det å skulle få verket til å fungere i den Frelsesarmé-rammen som var valgt her. Da musikken ble skapt, var det med en enorm sal i tankene, der det skulle være imponerende og mytesterke skikkelser til stede -- så jeg føler at man har tatt hensyn til at musikken skulle underordnes settingen.

Ellers vet jeg at orkesteret oppleves ganske ulikt forskjellige steder i salen, har prøvd en del plasseringer -- men det kan ikke forklare at du følte sangerne ikke "tok igjen" dirigenten.
Anmelderen i Kultiversum er inne på det samme du nevner, på grunnlag av en gjennomgang under prøvene, selv kjente jeg ikke et savn her.

"Oslo ist in Opern-Europa angekommen."
http://derstandard.at/1267743527112/Opernlandschaft-Der-Saengerkrieg-und-die-Heilsarmee

 

[Valentino]

"Oslo ist in Opern-Europa angekommen."

Hoi!

Mit Stefan Herheims Regieversion von Richard Wagners "Tannhäuser" hat das neue Opernhaus in Oslo jetzt seine Feuertaufe bestanden.

 

[patro]

Her har vi en interessant forskjell i opplevelse, patro, siden jeg skriver "orkesteret spilte vidunderlig under Badea."
;D

Ja, det var det jeg merket meg ;D

Jeg har hørt noen versjoner av Tannhäuser - og i forhold til hva disse har lært meg å forvente, så følte jeg at denne versjonen glattet ut stedene der man kan melke dramatikken i musikken, om man er ute etter "imponator" effekten. Og jeg tror det var bevisst, i forhold til det å skulle få verket til å fungere i den Frelsesarmé-rammen som var valgt her. Da musikken ble skapt, var det med en enorm sal i tankene, der det skulle være imponerende og brannsterke skikkelser til stede -- så jeg føler at man har tatt hensyn til at musikken skulle underordnes settingen.

Absolutt enig at han/de aldri falt for fristelsen til utholdt/melkende spill. Frelsesarmérammen er interessant, og sikkert ganske så bevisst, men mitt opplevelse var at de gikk litt for langt med sitt stringente spill. Wagners musikk fungerer best for min del når linjene strekkes langt over taktstrekene. Opplevde at Badea lot hvert øyeblikk få vekt, og dermed ofret linjen.

Ellers vet jeg at orkesteret oppleves ganske ulikt forskjellige steder i salen, har prøvd en del plasseringer -- men det kan ikke forklare at du følte sangerne ikke "tok igjen" dirigenten.

Plassering er gudskjelov ikke like viktig i det nye huset som i det gamle, men har også merket meg forskjeller. At sangerne ikke klarte holde følge handler vel mest om at det er tyngre å flytte på en stemme som synger fortissimo og legato i slike tempi enn en som sparer på kruttet og fraserer "barokkt". Men sist nevnte sangstil nytter ikke her, vil jeg tro

Ellers merker jeg meg at kritikerne skriver mest om iscenesettelsen til Herheim, og at de vel alle lovpriser den! Når Julius Cæsar hadde premiere var det vel knapt noen norsk kritiker, unntatt Dagsavisen mener jeg å huske, som forstod/satte pris på Herheims produksjon. Den produksjonen ble jo kanonisert på kontinentet dengang. Godt vi har kritikere/publikum i landet som oppdaterer seg!

 

[vredensgnag]

Morgenbladet-samtalen med Herheim, i mp3.

http://soundcloud.com/morgenbladet/herheim-og-eeg-om-tannhauser

 

[BigSwifty]

Da fikk jeg tusket til meg billetter til i morgen. gleder meg veldig.

Var så heldig å være på premieren på Rosenkavaleren i Stuttgart - en av mine største operaopplevelser.

Ingenting slår opera de (veldig) få gangene regi, spill og sang stemmer.

 

[vredensgnag]

Ja, det legges ut billetter til dagens forestilling klokken 10 hver morgen. Gjelder uavhentede, samt ev. reserverte til tilreisende som ikke kommer. Noen ganger riktig fine plasser.

 

[nb]

Ja, det legges ut billetter til dagens forestilling klokken 10 hver morgen. Gjelder uavhentede, samt ev. reserverte til tilreisende som ikke kommer. Noen ganger riktig fine plasser.

Det er knapt noen gang noe stress å få billetter til noe som helst av kulturarrangementer i Oslo uansett hvor utsolgt det måtte se ut til å være.

 

[vredensgnag]

Slikt svartsyn må da koste i lengden, nb.

Wolf-Dieter Peter har ikke hørt make til opera-akustikk annetsteds, og lot seg ellers forføre. Operafolket sjekker ruteplanene.

http://www.br-online.de/br-klassik/...ers-tannhaeuser-oper-oslo-ID1268035343291.xml

 

[nb]

Slikt svartsyn må da koste i lengden, nb.

Svartsyn??? Nå skjønner jeg virkelig ingen ting.

Jeg påpeker bare at man ikke bør la seg stoppe av at noe står som "utslogt", som du selv sier, uavhentede billetter om morgenen/før forestilling er en kilde til billetter. Til konserter ordner det seg som regel rett utenfor før konsertstart - altså ingen grunn til å gi opp selv om man ikke har skaffet seg billetter godt på forhånd.

Hvordan du klarer å lese dette noe i retning av at jeg ikke har troen på denne oppsetnignen er langt utenfor min fatteevne. Som nevnt tidligere: Jeg skal se den 18. Mars og gleder meg stort.

Klart nok?

 

[vredensgnag]

;D

Ah, livet er så alvorlig. Og konstant er det noe som er galt på internettet.

 

[vredensgnag]

Manuel Berg i Die Welt er mer reservert - her går innfallene for langt, mener han, og dermed vinner jeg to flasker meget god rødvin når jeg sender denne linken til en venn, som mente jeg ikke ville få rett i dette:

Enkelte kritikere, som vil lete etter noe å sette fingeren på, vil mene at Herheims overflødighetshorn av skikkelser fra operahistorien overdøver operaens drama i siste akt.

http://www.welt.de/die-welt/kultur/article6711401/Tannhaeuser-ist-jetzt-bei-der-Heilsarmee.html

 

[nb]

Inntil slutten av denne tråden var jeg faktisk ikke klar over at det var samme fyr som regisserte Julius Cæsar for noen år siden. Husker kontroversen rundt den oppsetningen, men jeg fant den storveies, både musikalsk og visuelt. Må være første gang i livet jeg er forut for min tid på kunstfronten ;D

På tide å starte forberedelsene på ordentlig - hvilke innspilling(er) mener folket gjelder for Tannhäuser?

 

[Valentino]

Sinopoli med Domingo i tittelrollen havner høyt når favoritter nevnes.

 

[vredensgnag]

Vi får gjøre som Jockey Club i Paris, som protesterte mot at balletten i Tannhäuser kom allerede i 1. akt.
De var vante med at balletten kom i 2. akt, noe som ga dem tid til å spise og drikke ferdig, før de ruslet over i operaen. De protesterte derfor høylytt mot at Wagner hadde plassert balletten tidlig, noe som førte til at Wagner trakk sin Paris-versjon etter tre forestillinger. Klokelig foretrakk de å bruke tiden på de lett antrukne danserinnene, fremfor tunge plot.

Nå er det såvidt publikum våger melde sitt mishag, om noe skulle være helt galt.

Enig når det gjelder Domingo som Tannhäuser.

 

[nb]

Takk for Tannhäuser-tips, gutar. Får skaffe meg den med Domingo og gjøre et dypdykk i helgen.

 

[Vidar P]

Kan ikke si så mye om Tannhäuser-innspillinger, jeg synes jo alle jeg har er fine jeg. Inkl Solti.
Men apropos Domingo i Wagner-roller; er godt igang med Die Meistersinger her. Jochum sin 1976-innspilling er kjempefin, og i den nye remasteringen fra The Originals-serien låter den svært bra også.

 

[BigSwifty]

Da er jeg meningsberettiget! Var der i går og må krysse av for en stor operaopplevelse!

Herheim makter å gjøre det hele friskt, lekent og relevant - ord man ikke ofte bruker om Wagner. solistene var av gjennomgående meget høy klasse og for et kor vi har! Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg aldri har opplevd maken til sang av et operakor!

Eneste lille minus IMO var orkesteret, som var litt slapt i første akt. Ouverturen var også i langsomste laget etter min smak. Fra andre akt spilte de seg imidlertid opp og avsluttet med bravur.

Well done DNO - og mer av samme slaget takk ;-)

Fant forøvrig en morsom innspillling på spotify med Artur Rodzinsky med Rai orkesteret. Fin og temperamentsfull tolkning.

 

[ottone]

Jeg avslørte nylig en kollega i åpent landskap, han er operafrelst og satt og spilte nettopp Mestersangerne med Jochum på CD.

Han hevdet at Wagner-opera er perfekt å tenke geologi til. Han om det, kan ha noe med dimensjoner å gjøre, men jeg fikk ikke låne CD for han skulle jobbe. Jochum og Wagner, der har jeg noe å hente. Hvor lå nå det der kredittkortet igjen ....

 

[Gunzi]

Dette er vel Wagnerelskernes tråd, så det er ikke sikkert innlegget vil oppnå særlig applaus, men jeg sniker meg inn....
Jeg er også en av flere her inne som var tilstede i operaen på fredag med Tannhäuser. Det kan se ut som om jeg er den eneste som ikke har hatt en stor opplevelse.
Joda, en kveld jeg vil huske, men mest pga et fantastisk operakor, en storslagen oppsetning, en flott scenografi, og et flott operahus.
Mye mindre på grunn av det musikalske. Jeg følte det hele stoppet opp gang på gang, evige gjentagelser, lange transportetapper og en mindre enn 100% sanger i hovedrollen etter min mening. Jeg har forsøkt ulike tilnærminger til Wagner over mange år, men jeg har tydeligvis et innebygd filter. Kan det være medfødt?

På fredag skulle jeg gjerne hatt en fjernkontroll med fast forward. Kvelden ble lang, og jeg følte meg på feil planet. Jeg opplevde overhodet ingen intellektuelle stimuli, ingen emosjonell pirring, og heller ingen musikalsk åpenbaring.

På vei ut måtte jeg konkludere for meg selv med at nærmere keiserens nye klær har jeg ikke vært på mange år. Jeg lurer på hvor mange av de tilstedeværende som faktisk henter et musikalsk utbytte av dette? Jeg har en mistanke om at ganske mange burde gå hjem og lese sin Bordieu.

 

[Valentino]

Jeg storkoste meg iallefall, selv om jeg kunne ønsket meg en slankere Tannhäuser enn Scott MacAllister. Slik jeg forstår det var det innbytterbenken av solister vi fikk, men både Galdos (Elisabeth) og Nagy (Wolfram) leverte. Sistnevnte fikk aftenens største ovasjoner.

Nuvel. Zu neuen Taten! Jeg trenger en Lohengrin. Kubelik på DG?

 

[erato]

Var det Lauritz Melchior som misset svanen en gang ved avgang og kom med den kkassiske ad-liben "når går neste svane?"?

 

[vredensgnag]

Jeg tviler på at det var alternativ-besetningen som ga deg en helt annerledes opplevelse fra min, Gunzi. Men vi hadde to ulike opplevelser - jeg var forbløffet over hvor fort tiden gikk. ;D

 

[Gunzi]

Tror heller ikke det var besetningen som parkerte meg på fredag, Vreden - det ligger mest sannsynlig et Wagnerfilter oppi hodet en plass. Som sagt en flott opplevelse på alle andre felt enn det musikalske. I min ensomhet her inne må jeg bare støtte meg til enkelte meningsberettigede som har ytret at Wagner ikke kan kalles en komponist i det hele tatt....
Hvis noen krever verifikasjon av utsagnet må jeg melde pass, husker i farten ikke hvem som har sagt noe så rystende

Forøvrig enig med Valentino; Nagy leverte absolutt!

 

[Valentino]

Wagner er ikke for alle, det kan jeg skrive under på.

 

[patro]

Tror heller ikke det var besetningen som parkerte meg på fredag, Vreden - det ligger mest sannsynlig et Wagnerfilter oppi hodet en plass. Som sagt en flott opplevelse på alle andre felt enn det musikalske.

Forøvrig enig med Valentino; Nagy leverte absolutt!

Det bør ikke stikkes under en stol at Tannhaüser ikke er Wagners største verk. Det er på mange måter en nummeropera, og transportetappene er der så absolutt. Det har vel noe med proporsjonene å gjøre, han må fylle formen han har gitt seg selv. Senere verker, som Tristan og Isolde, Götterdämmerung og Parsifal , har vel ikke denne problematikken, fordi komposisjonsteknikken er så annerledes. Og så hjelper det heller ikke at dirigenten har en vertikal innstilling ...

Nagy er en fantastisk sanger, levende og troverdig - verdt mye av forestillingen!

Nå som tiden har gått siden jeg så forestillingen, trer Herheims oppsetning mer og mer frem, mens mitt musikalske minne har fått påfyll fra innspillinger her i heimen. Den bør bli en biennal opplevelse på operaen, Herheims Tannhaüser!

 

[vredensgnag]

Kanskje også verdt å ha i tankene hvordan Wagner bruker musikken - det er "vegg til vegg" og uten pauser, det spilles hele tiden, og bruken av ledemotiver for å fortelle hva som foregår og musikkgrep for å fortelle hva som egentlig skjer i handlingen, er viktige element.

Tror jeg linket til Morgenbladet-samtalen med Herheim tidligere i tråden - der er de inne på dette, at det som skjer i musikken og det som synges godt kan være i konflikt, og at det da alltid er musikken som bærer sannheten.

Mange beskyldninger er rettet mot Wagner om at musikken kun er dekor ... men det er temmelig gjennomtenkt. I Ringen er Siegfrieds ledemotiv lagt inn som en bitteliten frase når Sigismund og Sieglinde møter hverandre for aller første gang, i det øyeblikk de blir forelsket i hverandre. Mener Culshaw selv ble imponert over dette da Windgassen påpekte dette for ham.

Her er Culshaw selv om Die Walküre, Siegfried og Götterdämmerung, i radiointervju fra 1975.
http://www.operainfo.org/intermissions/intermissionFeatures.cgi?month=04&year=2004&language=4

 

[Valentino]

Rent musikalsk er jo Tannhauser mest Wagnersk det første kvarteret. Allikevel må jeg si at repetisjonene av operaens to hitlåter (Pilegrimskoret og Tannhäusers vise) er særdeles virkningsfulle.

Nuvel. Har endelig fått lurt inn en BD-spiller i stuen. Nå gjelder det å få overtalt fruen til å se Boulez' Ring fra Bayreuth som påskekrim.

 

[ottone]

Ang. Tannhäuser på Den Norsk Opera:
Stefan Herheim var gjest i lørdagsrevyen på NRK for noen uker siden, og jeg som nesten har sluttet å se TV gikk glipp av det. Fint da med nett-TV
http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/203381

 

[ch]

Tannhauser 15/3 (med førsterekken).
En helt fenomenal forestilling.
Mine (amatør)ører fant absolutt ingenting å trekke for. Bias alert; er stor Wagner fan, ikke mindre nå .
Satt på venstre parkett, og fikk dermed koret i begynnelsen av 3 akt. (helt oppe under taket bak i salen) oppe til høyre for meg. Sjeldent virkningsfullt og overjordisk vakkert. Et av mange høydepunkter, og definitivt ikke noe man kan oppleve hjemme foran stereoen.

mvh

 

[Valentino]

Fyr her!
http://ring.mithec.com/index.html

 

[nb]

Da er jeg klar for Tannhäuser i kveld, ser at jeg får med meg førsterekken. Litt flaks skal man ha - billettene ordnet gjennom jobben som er sponsor for Operaen så vi hadde the royal ammount of en forestilling å velge mellom på det tilbudet.

 

[nb]

Da har jeg også sett Tannhäuser med førsteelveren og må slutte meg til de anmeldere både her og ellers som er storveis imponerte. Jeg kjente ikke stykket veldig godt på forhånd, og på plate foretrekker jeg helst andre verker av Wagner, men for en oppsetning de hadde laget! Rent visuelt var det det flott, relevant og overdådig. Korets prestasjoner og mektighet er nevnt av flere allerede og sangerprestasjonene var i toppklasse i mine ører.

Skal jeg sette fingeren på noe så må det også for meg bli orkesteret, jeg synest det var litt tamt sammenlignet med resten av oppstningen, men ikke på noen måte dermed sagt at det var en svak prestasjon. For meg stod den bare ikke helt i stil med resten, men så skal det jammen også noe til med en oppsetning som denne.

Skal jeg driste meg til å utpeke et musikalsk høydepunkt, så må det bli pilgrimskoret i 3. akt.

Alle som ikke har skaffet seg billetter til en av de få resterende forestillingene - gjør så absolutt en innsats for å få plass. Dette er noe alle som liker Wagner og Opera bør få med seg. Sannsynlgvis også de som ikke trodde de gjorde det. Dette er storslått og mektig.

 

[friedman]

Artikkel om Wagner i Aftenposten - "Tyskernes Hamsun"

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3583425.ece

 

[erato]

Til ettertanke (sakset fra Alex Ross; det første og siste avsnittet er hans ord):

Lines from a letter that Richard Wagner wrote to Franz Liszt in 1850, condemning the emergent "classical" tendency in the musical world. The translation is by Stewart Spencer and Barry Millington, in their Selected Letters of Richard Wagner, p. 210:

"I have felt the pulse of modern art and know that it will die! This knowledge, however, fills me not with despondency but with joy, for I know at the same time that it is not art in general which will perish but only our own particular type of art—which stands remote from modern life—, whereas true—imperishable—constantly renewed art is still to be born.

The monumental character of our art will disappear, we shall abandon our habit of clinging firmly to the past, our egotistical concern for permanence and immortality at any price: we shall let the past remain the past, the future—the future, and we shall live only in the present, in the here and now, and create works for the present age alone.

Remember how fortunate I once considered you were in the practice of your own particular art, precisely because you were a performing artist, a real, actual artist whose every performance was clearly an act of giving: the fact that you could do so only upon a musical instrument was not your fault but the involuntary constraint of our age which compels the individual to depend entirely upon his own resources and renders impossible that sense of fellowship through which the individual artist, with the greatest possible deployment of his powers, might become part of a communal—immediate and actual—work of art.

It was certainly not any wish to flatter you which made me say those things, rather was I—half-consciously—expressing my belief that only the performer is the real, true artist. All that we create as poets and composers expresses a wish but not an ability: only the performance itself reveals that ability or art.

Believe me, I should be ten times happier if I were a dramatic performer instead of a dramatic poet and composer. — Now that I have come to hold this conviction, it can no longer be of interest to me to create works which I know in advance must be denied all life in the present in return for the flattering prospect of future immortality: what cannot be true today will remain untrue in the future as well. No longer do I abandon myself to the delusive idea of creating works for a future beyond the present: but if I am to create works for the present age, that age must offer me a less repellent aspect than is now the case.

I renounce all fame, and more especially the insane specter of posthumous fame, because I love humankind far too dearly to condemn them, out of self-love, to the kind of poverty of ideas which alone sustains the fame of dead composers."

That last sentence is something for opera-company managers and symphony-orchestra programmers to contemplate. If you really wanted to be true to the spirit of Wagner, you would stop playing him and focus on new work instead.

 

[LPA]

I tilfelle noen skulle ha gått glipp av det så er Ringen endelig utgitt på norsk:

Nibelungens ring. Oversatt av Eve-Marie Lund. ISBN 9788282200110. Arneberg Forlag. kr 399,-

Det er forøvrig samme oversettelse som ble benyttet ved DNO's oppførelse i 1995.

LPA

 

[Valentino]

Den står på ønskelisten, LPA. Jeg mener å huske at det var Wright som hadde et flott bilde av den i en tråd for en tid tilbake.

Med påskens værmeldinger fordøyd var der intet mer at gjøre enn å bunkre trøst på Hamar Bibliotek:



Tursjokolade fra Coop Mega.

 

[atonal]

Har den samme Hollenderen, Val, spent på hva du synes om den.

 

[ottone]

Litt nysgjerrig på Hagen´s Battle Summons hos Valentino, og oppdaget denne versjonen av Dressler på Linn
http://www.linnrecords.com/recording-wagner---dressler--the-symphonic-ring.aspx
Fristende å prøve en høyoppløselig nedlasting.

 

[Valentino]

Veldig enkelt å være kunde hos Linn, Jøgga. De kan jo også friste med utmerket Mozart fra gamle Mackerras.