Problemet med kapasitans er at sammen med en støykomponent kan det gi en resonans - forsterkning.
Dette kom tydelig frem hos meg og på sentralnettet vest,og som de sies,0,3 - 0,5 micro skaper mye krøll.
En allerede kjent resonans,og her noen ord fra saksbehandler om dette.
"Vi har riktignok lagt ut 500 m kabel mellom Årtun sentrum og Odden hvilket representerer ca 0.1 microfarad men dette må ses opp mot totalt ca 1.16 dvs det mindre enn 10%. Det er alt vi kan koble bort uten å ta strømmen fra noen."
"Som sagt tidligere så er ikke endringen stor og kapasitansen i ett av aggregatene til Saudefaldene er trolig i en størrelsesorden som påvirker forholdene.
Et stort aggregat har typisk 0,3-0,5 micro om jeg husker rett"
"Er mine vurdering om forsterkning videre nedover i 230V nettet riktig, bør kanskje også du merke en liten forskjell dersom du f.eks. når du reagerer på mye støy, skrur av utstyr med kondensatorer som til eksempel varmekabler, vifter, varmepumpe. Skifte til en annen sikringskurs kan også gi effekt"
"Den 23. og 25. skyldes likeretterne til smelteindustrien. Egentlig har de 12 puls likerettere men ved å sette sammen to 12 puls hvor den ene fasedreies i forhold til den andre, oppnås 24 puls.
Smelteverkene har filter for bl.a. 11. harm men ikke 23. og 25. som genereres som følge av 24 puls likeretting.
I nettet på Vestlandet varierer 23. og 25. harm med nettimpedansen. Typisk har vi registrert at innkobling av kondensatorbatterier gir merkbar endring i harmonisk støy. Det er dette jeg har bedt Statnett kartlegge bedre. Denne støyen kan ligge godt under kravene i FoL i Sentralnettet, men støyen kan forsterkes nedover i systemet der transformatorimpedansen og nettkapasitansen har et resonanspunkt i nærheten av 23. og 25.harmonisk frekvens. Dette har vi som du vet, i Hellandsbygd. Vi ser det også i Karmøy nettet. Karmøy nettet har større last enn det vi har i Hellandsbygd, og dermed blir det en bedre dempning i Karmøy nettet.
Statnett har trolig ikke stort innhold av harmoniske komponenter i sitt nett. Dette vil imidlertid bli sjekket bedre nå.
Kanskje kan man finne en bedre måte å regulere spenningen i Vestlandsnettet på enn ved å koble ut og inn store kondensatorbatteri. Og kanskje kan man da unngå de relativt store endringene i nettstøyen."
Og når jeg da bruker min Ulveco støydempingstrafo,hvor sekundærsiden med en kondensator speiler
det som er på primærsiden ender det opp med en forsterkning av støykomponenten vi jobbet med å bli kvitt.
Da blir det seende slik ut
Uten kondensator innkoblet.
Vis vedlegget 483070
Med kondensatoren
Vis vedlegget 483071
Vis vedlegget 483072
Forsterking av en annen støykomponent ble det også med Electrocompaniet og fat LMC kabelen,
noe flere enn meg har erfart.
Electrocompaniet kabelen er en "høy kapasitans" støydempingskabel.
Så da bør en heller se etter hvilken kapasitans og induktans en kabel har og hvilke
støykomponent det er som blir senket eller blir forsterket.
Altså om den blir omtalt som en "drittkabel" eller rost opp i skyene.
https://senorc.no/?p=226
Nettfilterkabler er nettkabler som er viklet på en spesiell måte som i følge produsentene skal føre til reduksjon av HF-støy og pulser. Nettfilterkabelen erstatter enten apparatets nettkabel, eller den koples i serie med denne. Slike kabler leveres av blant annet Electrocompaniet, AudioQuest, ART m.fl.
Og så er det den biten som "målemafiaen" på hfs ikke kjøper.
Mesteparten med den første meteren ..
Det de ikke har lært,erfart eller forstår er og blir feil.
Etter å ha fått være med på en støysak der saksbehandlerne har vert på øverste hylle,
NVE,Sintef m/ Seljeseth og saksbehandler hos netteier som ble headhunted til saken
og har en stor stjerne hos NVE og Seljeseth.
Så for meg har disse og Luleå tekniska Universitet større troverdighet på dette enn enkelte her på hfs.
Det handler mye om den "FØRSTE METER" SETT FRA APPARATET.
'
http://ltu.diva-portal.org/smash/get/diva2:996537/FULLTEXT01.pdf
Det smutsiga nätet - Artikelarkiv - Euphonia Audioforum
fra saksbehandler netteiger
Det utstyr som lager støy gjør det (hovedsakelig) i form av at de trekken en forvrengt strøm. De slipper igjennom/ trekker strøm i bare deler av «sinusbølgen». Sett fra disse støykildene (ulineære belastninger) blir dette å betrakte som en ulineær strømkilde. En strømkilde «presser» forvrengt strøm tilbake mot forsynende nett. Så det at vi henger på en ulineær last i form av f.eks. en PC, frekvensstyrt motor o.l. medfører at vi tilnærmet «presser» en tilsvarende ulineær strøm mot nettet.
Den ulineære strømmen vi presser mot nettet, ser impedansen i nettet. Sett fra en abonnent, vil den første impedansen av betydning være kiosktransformatoren. Jo større transformatoren er, jo mindre er impedansen og jo lettere er det å «presse» tilbake den «forurensede» strømmen. Det som egentlig skjer, er at når den «forurensede» strømmen møter impedansen til matende nett, så gir det forurensede strømmen et «forurenset» spenningsfall som igjen forvrenger spenningen i matepunktet. Alle abonnentene tilknyttet samme kiosktransformator (samme nätstation) opplever omtrentlig den samme forvrengningen av matespenningen.
Dersom nettimpedansen inneholder induktanser og kapasitanser (og det gjør den alltid), så kan også resonansfrekvenser i nettimpedansen sammenfalle med en av støyfrekvensene og vi får ytterligere forsterkning (det er dette vi ser i Hellandsbygd).
Sannsynligheten for å få stygg spenning avtar som regel med lav nettimpedans (stor transformator). Men dette gjelder bare den siden som forurenset strøm kommer fra. I Hellandsbygd har vi (antatt) lite forurenset støy fra abonnentene. Slik støy er det smelteverket som lager. Har vi derimot mye forurenset strøm som trykkes mot nettet (fra abonnent mot nätstation) så er det, som sagt, en fordel at impedansen i matende nett er liten. Vi sier at nettet er «stivt» eller vi kan også si at nettet har stor kortslutningsytelse. Disse begrepene betyr i prinsippet alle at impedansen er lav og det er lett å kvitte seg med den forvrengte strømmen uten at dette gir forurenset spenning og problemer for naboene
Nettimpedansen er den da opplegg frem til sikring,sikring,jordfeilbryter og måler?
Tilbakemelding: Nettimpedansen er helt tilbake til kilden dvs. generator. Nå vi regner på dette så ser vi at impedansen sett fra klemmene på transformatoren i kiosken og bakover mot generator blir liten i forhold til impedansen sett fra klemmene mot lasten i det enkelte hus. Slik sett kan du anta nettimpedansen omtrentlig lik det du skisserer. I hovedsak ligger impedansen mellom hovedsikring og stikkontakt.
Ang avsnitt merket grønt
Fikk en oppdatering fra SB i kveld.
Takk for sist. Det er blitt en stund siden.
I dag kom det inn en melding om det var gjort endringer i hovednettet i distriktet og at en ny kabel er lagt inn. Dette påvirker de harmoniske vi har registrert bl.a. i Hellandsbygd.
Fra 15. des var endringen aktiv, og jeg legger ved en utskrift fra Hellandsbygd som jeg tok ut i dag. Som du ser, er tilsynelatende nå forholdene blitt bedre hva gjelder 23.harm. Om dette gir seg utslag i bedre forhold hos dere, gjenstår å se.
Generelt tror jeg problemer med støy kommer til å øke i årene som kommer. Vi får nå inn anlegg med ladere for bil og anlegg med solceller. Dette er potensielle støykilder.
Spurte etter støymålingene som Statnette skulle foreta på sentralnettet her i området.
Som vanlig kommer svarene fra SB rask og ofte utenfor normalarbeidstiden.
"Målingene til Statnett; ja det er de som ligger til grunn for meldingen jeg sendte deg angående 23.harm. Men jeg har ikke selv tilgang til målingene. Jeg fikk bare en melding som sa at nå var 23.harm redusert."
Slik så det ut tidligere
Vis vedlegget 483085
Og etter omleggingen
Vis vedlegget 483086
Ett drastisk fall av 23nd etter 15.12.2017
Vis vedlegget 483087
Som en ekstra opplysning ble målingene på sentralnettet etterspurt av saksbehandler netteier,
og Seljeseth som da var hos SINTEF ble hentet inn av/til Statnett sørvest og har stått for
målinger og omleggingen til Statnett.Men det er sikkert noen her som kan pisse lenger
en både NVE,Sintef,Seljesth,LtU og SB hos netteier.
