Mye kunne kanskje vært annerledes om ikke tullebukken Baker i 1990 på spørsmål fra russerne om USA kunne garantere at NATO ikke ville utvide øst for Berlin om russerne tillot gjenforening av DDR, svarte «tja, joda». Dette ble sagt muntlig og jeg ser slett ikke bort fra at russerne til stede på dette møtet oppfattet dette som en slags "garanti".
Da Baker rapporterte tilbake fra møtet fikk han en skyllebøtte av de store. Baker hadde ikke noe mandat fra Bush Sr til å gi noen slike løfter, langt mindre på vegne av NATO, en mellomstatlig organisasjon.
Sånn rent bortsett fra det rent selvmotsigende i at DDR kunne bli del av et Tyskland men ikke av NATO, så ville en slik "garanti" vært et eklatant brudd på NATOs egne prinsipper og i strid med Helsingforsavtalen. Hva nå enn Baker faktisk sa på det møtet i februar 1990; det var ikke noe løfte eller garanti som var hans å gi.
Putin har nå i mer enn tjue år gnålt på hva Gorbatchov hadde blitt lovet av Vesten, men som ikke Vesten hadde holdt. Putin og hans propagandaministerium har brukt dette som grunnsten i en historiefortelling om at det er stakkars lille Russland som stadig må forsvare seg mot trusler og press fra et militært aggressivt NATO og et politisk imperialistisk USA og Vesten. Og folk, inklusive her på Sentralen, ser ut til å ha kjøpt den fortellingen med både søkk og snøre der de fortsatt sitter i sin kaldkrigssandkasse.
Hvilke grenser har USA til Ukraina eller til Europa? Den «omsorgen» for Ukraina ligner for meg veldig den de hadde for Kuwait.
Du mener vi skal la være å bry oss om land vi ikke grenser til blir invadert, også når både angripende og angrepet part er medlemmer i samme mellomstatlige sikkerhetsorganisasjon som oss, og tuftet på prinsippet om at vi forplikter oss som medlemmer til å respektere hverandres territorielle suverenitet og nasjonale sjølråderett?
Er det virkelig dette du mener, eller bare at noe du har sett på Internett den siste tiden minner deg om noe du så på TV for 30 år siden?