Siden sist har man handlet en liten konfektblanding:
First Aid Kit - The Lion`s Roar (Wichita Rec. WEBB320CD, 2012) Trivelig bekjentskap med to purunge damer, og deres countryrock univers. Synge kan de, og skiva er akkurat passe lang. Fint lite sommersvermeri som absolutt kan gjentas til neste år. Terningkast 4.
Heidi Solheim - Found (Finito Bacalao Rec. FBCD 209, 2011) Fikk denne anbefalt av Gismo, lyttet litt på tuben, og joda hjem til meg kom hun. Damen synger moden voksen pop med fine harmonier. Sår kjærlighet er det en del av her, men det vet man jo hva er. For mannfolk som tåler det
STRAWBS - Ghosts (AM Rec. 1974/1998) Dette er et favorittband fra gamledager. Man har sågar vært på konsert med dem på midten av 80-tallet på Kroa i Bø i Telemark. Det var skikkelig stas. Dave Cousins folkprogrock treffer meg ofte midt i sjela, og der blir den. I samme slengen kan du/dere bare ta med dere Deep Cuts & Hero and Heroine skivene hjem.
Black sabbath - Vol.4 (Universal 1972/2008) Beskrivelse er vel ganske overflødig. Ikke den beste skiva, men med tanke på at dette er 40 år siden.....lydkvaliteten er så dær.
Jimi Hendrix - Valleys of Neptune (Opendisc/Sony Music 88697640562, 2010) Sister Hendix har brutt seg inn i tape hvelvet til broder`n, og latt noen få lov til å sette sammen en skive med uutgitte spor for n`te gang. At gitarguden var god hersker det efter min ringe forstand ingen tvil om. Skiva er på det jevne med noen lynglimt innimellom som nettopp minner en på hvor stor Jimi var. Laaaaaaaaaaaaangt forut for sin tid. Står seg fint i samlingen.
Hanne Hukkelberg - Featherbrain (Propeller Recordings PRR 51, 2011) Knirkeskramlerumleplunkapop - stemningsfullt, sært, artig og far out. Morsomt, og tidvis jæskla groovy. Det hjelper å ha røyka sokka før du går i gang med å lytte. Anbefales for det smale publikum. Fin til å skremme småtassene i seng med
Bobby McFerrin - Beyond Words (Blue Note rec. 7243 5 34201 2 3, 2002) Hvilken stemmeprakt, kontroll og innsikt denne mannen har. Tidvis på grensen til søtladen, men så bare blir jeg grepet av den overveldende musikaliteten til Bobby. En skive å bli glad av, rørt og forundret.
U2 - Achtung Baby (20th anniversary edition) For meg er dette en av deres aller beste plater - en gigant. Jeg var så heldig å få dem med meg live under Joshua Three turnen i 1987. Etter AB skiva begynte en for meg sørgelig nedtur. Kjøp denna nå, og spell bælhøgt
The Who - Who`s Next (Polydor rec. 527 760-2, 1971/1995) Så var nok et legendarisk rockeband i hus på digital ølbrikke. Jeg vokste jo opp med My Generation, Pete`s helikopterarm spelling, Keith`s notoriske behov for å knuse trommesett, men vel bevandret i deres diskografi skal jeg ikke påstå at jeg er. Det vekker minner, og er kult på det jevne. Her må jeg overlate stafettpinnen til folk med mer innsikt som er fan av bandet. Jeg må lytte litt mer til Baba O`Riley.