Jeg blander ingenting, men viser til standarder og tekniske dokumenter for reproduksjon av lyd. Dette arbeidet begynte allerede på 1960-tallet, og tidligst ute var Norden med den såkalte N-12-standarden for kringkasting. Et tidlig eksempel på et bidrag til AES var »Standardized listening conditions in sound control rooms» fra 1978. Blant kildene i artikkelen finner vi en f.eks. Henrik Staffeldts «Kontrolrumsakustik og monitor- højttalerdata», presentert på Nordisk Symposium i Lydteknik VIII, 1977, på Bolkesjø.
Av andre standarder og kanskje mer kjent i nyere tid er International Telecommunication Unions ITU-R BS.1116.
Poenget med disse standardene er at de bærer i seg den gamle og grunnleggende idéen om nøytralitet. Det er viktig å skille en
idé som viser vei og alt arbeid baseres på, og hva man får til i praksis. Bl.a.
@Sluket sine erfaringer indikerer at den grunnleggende og over 100 år gamle idéen om nøytralitet gir resultater som fungerer godt i praksis.
Det du skriver om standarder og praksis, har opptatt lydingeniører i årtier. I 2001 ga Mäkivirta og Anet* ut en artikkel etter å ha undersøkt nær 400 kontrollrom. De visste at høyttalerne overholdt standarden for nøytral reproduksjon i ekkofritt rom (pluss-minus 2 dB), og nå så de på frekvensresponsen i praksis, i kontrollrom hvor profesjonelle lydfolk jobber.
Med andre ord er utfordringen - standard vs. praksis - godt kjent, forstått og dokumentert. De siste tiårene har man jobbet med å bygge en bro mellom idéen om nøytralitet, det man får til i et ekkofritt rom og det som blir lyden i praksis under ikke helt ideelle forhold.
*A Survey Study Of In-Situ Stereo And Multi-Channel Monitoring Conditions, January 2001 Conference: 111th AES Convention, Preprint 5496 Aki Mäkivirta, Philippe Anet.
Ja ja nå var det de wavelets'ene, Spectogram visning "I presume dr. REW"? HERREMANN, hakkje engang lest Rew brukermanualen, Shame om me!
