Da var aftenens konsert unnagjort! Oslo Konserthus, med den velkjente duften av møllkuler og Chanel no.5 i fojaeen når det er duket for klassisk...
MAGISK musikk dette, og duganes dirigent (Vasily Petrenko) som gjorde et flott arbeid med
å introdusere stykket og kortversjonen av Rachmaninov's liv som komponist/pianist i den perioden da han skrev sine pianokonserter.
"Dette begynner pent - selv et barn med ti pianotimer kan spille introen over de første 30-40 sekunder" i følge dirigenten....
"Men så blir det straks verre og noe mer komplisert alle veier - og på det aller verste så går det på flere noter løs pr. kvadratcentimeter
enn noe annen pianomusikk fra den tiden"
Og for en pianist - et for meg nytt bekjentskap, fra Moskva, Nikolay Luganski ....... formidabel musiker som kan sin Rachmaninov.
Og ekstranummeret, som jeg ikke husker navnet på - da gikk armer og bein (og kropp) verre enn Hifiguru'en på det voldsomste,
han lettet bokstavelig fra pianokrakken!!
En uforglemmelig drøy time.
For øvrig anbefales innspillingen nedenfor. Både performance og lydmessig.