Da er det dags for en liten rapport av hva nyervervelsen Audio Research PH7 presterer i anlegget. Rørenes diftstimer er nå passert 60 og det bør gi en god pekepinn på hva dette phonotrinnet er god for. Jeg minnes at PH5 også begynnte å stabilisere seg rundt denne runtime'en.
Hva er så de umiddelbare inntrykkene ift forgjengeren: La meg først slå fast at PH5 er en knallgod phonoforsterker! Det er allikevel klart for meg at 7eren spiller i minst en divisjon over. For det første er det en total ro, ikke et knyst eller unote å spore i lydbildet. Rommet er himmelhøyt og svært åpent. Stereoperspektiv er strålende og det er lett å plassere de ulike instrumenter i lydbildet, selv på kompleks musikk. Mellomtonen er dette anleggets store force noe jeg har mast mye om tidligere i denne tråden. PH7 står selvfølgelig ikke tilbake på dette området ift tidligere ytelser, men når tvertimot nye høyder. På frekvensfløyene er det også bedringer å spore ift PH5. Bassen virker enda bedre definert, diskanten mer raffinert og delikat. Blir mye halleluja og superlativer dette her, men jeg er som dere skjønner svært fornøyd. Skal bli artig å høre om mine hifi-frender får de samme inntrykkende.... :
Når det gjelder laster, er det like enkelt switche mellom de ulike latestene på denne riaa'en som på PH5. Ved tastetrykk på fjernkontrollen velger man mellom 47k/1k/500/200/100 Ohm. Har eksprimentert litt her også, og har forløpig landet på 200 Ohm. På PH5 syntes jeg Lyraen gjorde seg best på 100 Ohm. Vi får se hva det blir etterhvert...PH7 har forøvrig samme gain som PH5, 57.5dB.
Det er etterhvert blitt forferdelig moro og engasjerende å spille vinylplater. Jeg har en del duplikater CD/vinyl hvor det er påfallende stor forskjell på mange av innspillingene, spesielt er eldre CDer ofte direkte blodfattige i sammenlikning. Derfor er det gledelig at det stadig kommer flere vinyl(re)utgivelser. Jeg for min del har nærmest sluttet å kjøpe CD plater.
Mvh