I dag ble det endelig litt tid og ikke minst ro i heimen til litt finlytting.
Nå må det sies at det er mer enn èn ting som er forandret i kjeden nå så det er umulig å fastslå hva det er som utgjør den største lydmessige forbedringen.
Tidligere har jeg streamet med Wiim mini via toslink til DAC. Nå det denne krabaten, som kom fra deg Trond, via usb til Denafrips Iris DDC (også fra Trond), og fra DDC til DAC via i2s.
Tidligere har jeg klagd på at Wiim løsningen har manglet den dypeste bunnen og hatt mer festkul i bassen i fohold til cd. Itillegg har cd hatt bedre separasjon av instrumentene og bedre soundstage. Alle disse momentene er ikke enorme forskjeller, men godt merkbart hvis man kjenner anlegget og musikken. CD spilleren er koblet opp via en billig BNC kalbel, så det er heller ikke her noe mulighet for like forutsetninger for kildene.
Uansett, i går ble det litt bakgrunnsmusikk i stuen, samtidig som unger springer ut og inn og kona "maser" om diverse ting - som vanlig. Førsteinntrykket mitt var da at dette spillte bra, men kanskje litt mindre bunn enn jeg er vant til. Etter å ha fått alle ut av hus i dag var det mer ro og mulighet til en bedre vurdering.
Umiddelbart slo det meg at i dag lyder det særdeles bra. Litt bytting frem og tilbake på album jeg kjenner godt, dobbelsjekk mot cd som står i hyllen - jo her er det store forskjeller!
Kort fortalt "knuser" den nye streamingen cdspilleren som tidligere har vært førstevalg på digitalsiden. Hele lydbildet er mer ryddig, instrumentene er mer separert, de er mer definert, oppløsningen og soundstage er mye bedre. Første inntrykket fra gårsdagen med mindre bass virker å være mer definert bass, tight som går dypt.
Det som virkelig slår meg er det jeg har trodd har vært romproblemer, har vært kilden som roter det til.
Tidligere har det vært en tendens til at lyden kan bli litt hard og at soundstage flyter litt ut. Det merker man mest når volumet kommer opp over klokken 12. Jeg har vært helt sikker på at det er noe man må leve med når man ikke vil stappe stuen full av spiler og madrasser, men det viser seg altså at det kan ha vært andre årsaker også.
Hvis jeg skal komme med negative momenter må det være at streamingen ikke spiller like åpent som platespilleren. Platespilleren føles som mer frigjort i og lett i lyden i forhold til digitalt, den har også bedre dybde i lydbilde - på de platene som er gode nok...
Hva som gjør at jeg tenker de nye kilden er bedre kan man jo spekulere i, forventningsbias, dagsform? Selv har jeg en mistanke om at klokker, jitter og forvrengning har mye mer å si enn det man tror. Teori, instrumenter og fagkunnskap for å backe dette opp er dessverre over mitt hode, jeg bare spekulerer.
Rent lydmessig tenker jeg at inntrykket av Ponus og Iris komboen minner om beskrivelsen av Denafrips Venus.
God helg!
mvh