Jeg gir meg ikke på dette OMF, de får nemlig både i pose og sekk kraftselskapene nå. I sommer har prisen på strøm vært relativt høye, bla. på grunn av varmen i Europa, noe som har ført til mye bruk av aircondition og stort forbruk av strøm. Så da selger de unna her og tjener gode penger. Så satser de selvsagt på å få fylt opp igjen magasinene en del utover høsten. Da prisene var så høye for noen år siden var det ikke det at magasinene ble tømt som gjorde dette, men redselen for at dette kunne skje drev prisene til himmels. Det er det samme som skjer med oljeprisene når en krise skjer i et oljeproduserende land. Så nå har de allerede klart å drive prisene oppover ved å sørge for at det er lite vann igjen, men de selger jo unna for fullt likevel, og vi har vel ennå aldri gått tom for vann, så dette er virkelig en vinn-vinn situasjon, de får mye mer betalt for akkurat det samme vannet. Genialt spør du meg.
Ja, her bestemmer markedet. Og da er det en gang slik at hvis ikke kraftselskapene skal tilpasse seg fritt og selge strømmen der den er dyrest. Hvis de blir pålagt noe annet så er det direkte tap for selskapet og subsidiering av strøm til norske forbrukere. Det kan vi gjerne gjøre men da må vi betale mer skatt. Kluet i alle disse diskusjonene, og det geniale med markedsøkonomi er at varer og tjenester prises til det de er verd og koster og produsere. Og det må jo være en fordel i for oss at strømmen koster det. Dersom strømprisen er 1 krone så vil forbrukerne tilpasse seg med pellets ovner, etterisolere, nattsenking, osv. Dersom strømprisen er 50 øre, og staten subsidier den andre 50 øringen, så vil ikke forbrukeren tilpasse seg, og Norge som helhet kaster bort ressurser
Levetiden på en vindmølle er 20-25 år, etter det må de fjernes, eller byttes ut, men sporene blir selvsagt tilbake. Det har også vært flere vindmøllehavari her til lands, forholdene her er nok ofte hardere enn det disse møllene er konstruert for.
er det først satt opp en mølle blir den nok stående. Fundamentering, tilkobling til nettet, kabling og alt annet arbeid som er gjort, gjør at det er mye billigere å sette opp en ny, og da vil det være økonomisk lønnsomt. Så får vi først møller et sted så blir de der!
Statkraft kommer vel ikke akkurat med helt nøytral informasjon om dette Ole M, de er jo blant de som satser på utbygging av vindmøller. Når det gjelder fugl så synes jeg å ha lest at det er et ganske stort svinn blant trekkfugler som passerer forbi Danmark, men har ikke noen link på dette i farten.
Det er ellers stor uenighet blandt miljøvernerne når det gjelder dette med vindmøller, Miljøvernforbundet går kraftig imot dette, i Naturvernforbundet der finner man begge sider, mens en del andre er for.
http://www.nationen.no/nyheter/article1939681.ece
Miljøvernforbundet har også laget en omfattende brosjyre om vindmøller, men har ikke klart å finne den på nettet. :
http://www.miljovernforbundet.no/render.asp?ID=22&segment=1&session=
Angående co2 og vindmøller er jo også dette noe å tenke på: (Miljøvernforbundet):
NMF krever CO2-avgift på vindkraft
CO2-avgiften som ble innført i 1991 er Norges hovedvirkemiddel i klimapolitikken. Det er etter Norges Miljøvernforbunds oppfatning derfor viktig å ta dette verktøyet i bruk mot alle kilder til CO2-utslipp.
Ved bygging av såkalte vindparker vil store arealer med natur bli nedbygd når det bygges adkomstveier, trafostasjoner, fundament til vindmøllene og interne veier i planområdet. I gjennomsnitt vil rundt 200 daa natur bli direkte bygget ned ved bygging av en 70 MW vindpark.
Totalt for 93 parker vil vi miste rundt 19000 daa truet kystlynghei, myrområder eller annen vegetasjon. Tap av vegetasjon som binder CO2 vil generere økte mengder klimagasser i atmosfæren. Siden myrene er den vegetasjonen som mest effektivt lagrer karbon, er en nedbygging av myrareal alvorlig i klimasammenheng. Et typisk myrareal med 1,5 m tykt torvlag inneholder vanligvis mellom 60 og 70 kg karbon per kubikkmeter., tilsvarende 250 kg CO2.
Myr på verdensbasis inneholder omtrent like mye karbon som det er i atmosfæren. Å fortsette nydyrking og nedbygging av myr, vil derfor bidra til økt drivhuseffekt, i følge forskningssjef Arne Grønlund i jordforsk, som mener at vi i Norge bør stoppe nydyrking av myr.
Grunnen til kraftkrisen i Midt-Norge er så vidt jeg forstår også på grunn av at vi bruker mye energi på å sende gassen ut av landet. Vi bruker energi på å flytte ut energi som vi selv ikke kan bruke, mens andre har ikke de samme skruplene, og luften er som kjent (ennå?) for alle. Meningsløst!
Det er i Norge (på grunn av topografi) i tilegg er vannkraft utbygd der det er bratt og brutalt terreng, mens bosetningene og forbrukerne er i flatere terreng. Så vi har store overføringsproblemer med strømmen. Spesielt med tanke på de store utbyggingene i småkraft nå som ofte er elvekraftverk som i sin natur tilsier at når det regner så vil alle levere maks, mens om sommeren er det innen som leverer noe. Da må statnett bygge ut bedre linjer høyere linjeleie
Jeg ser på kraften vår som VÅR, på linje med luft og vann. Vi er alle avhengige av strøm, og det blir helt feil å blande inn markedskrefter i dette når man som nevnt har monopol på en vare. Mange kraftselskap ble også bygget på dugnad for å sikre bygdene kraft, men nå har grådigheten tatt overhånd totalt. Vi er vel blant de som produserer mest rein energi, men likevel har vi dårlig samvittighet.
Vi er alle avhengig av mat, klær, transporttjenester, helsetjenester, TV sendinger, osv. Kraftmarkedet er som tidligere sagt det stikk motsatte av monopol det er et fritt marked hvilket i økonomiske termer betyr at ingen enkelt aktør kan påvirke prisene det er markedet som styrer tenk selv kan Firdakraft prøve å selge strømmen sin dyrere enn de andre hvor mye strøm får de solgt. Du kan jo gå på oljebørsen å prøve å selge olje for 100 dollar fatet tror ikke du får solgt så mye. Kraftverk bygd på dugnad
..det tror jeg ikke gjelder så veldig mange av de kraftverkene som leverer de store effektene i Norge det har i så fall vært en jævlig dugnad.
Utbyggerne ( vet ikke om alle, men i alle fall noen) av vindmøller sier også at de ikke kommer til å bygge ut om ikke det kommer i gang nye statlige støtteordninger nå når de grønne sertifikatene forsvant.
11 Twh som er potensialet angående opprusting og utbygging av vannkraftanlegg tilsvarer mellom 1000 og 1500 vindmøller, enhengig av størrelse. Så kan man jo lure på hvor det er lureste å gi statlig støtte.
Toprissystem er helt klart et poeng wurst, så de som virkelig sløser kan betale ekstra, mens de som bare bruker det de er nødt til kommer billigere unna.
Dette er drømmetenking har du tenkt igjennom hvordan dette skal gjennomføres i praksis. En barnefamilie i en større eldre hus med mange barn, en riking i et nytt godt isolert hus med varmekabler i oppkjørselen, oppvarmet svømmebassen og balansert ventilasjonssystem. Skal vi sette grensene på kWh/beboer, at alle får 12 000kWh billig strøm, eller skal vi kanskje sende ut kontrollører som vurderer strømprisen for hvert hus
?
Og eller leste jeg i dag at de som ber oss om å skru av lyset, selv går fra jobb og tar helg med fulle lys på over hele kontoret. Jaja
Ja, så lenge kostnadene ved å la lyset stå på ikke er høye, så er det ingen som bryr seg høye priser er i mine øyne den eneste måten til å få til å tenke på hvordan innetemperatur de har, slå av lys, vaske mindre klær, dusje kortere, lufte raskere, etterisolere, og slutte med disse inneffektive rørforsterkerne og gå over til noe skikkelig effektivt stasj fra DP (Ja- ikke lag et billig poeng av nye klasse D)
