Selvsagt er grunnen til prisforskjellene internt i Norge nå delvis at vi er koblet mot utlandet og Sørlandet tettest av alle i Norge og det er begrenset overføringskapasitet innenlands -det er ikke noe nytt. Siden produsentene på Sørlandet kan la være å produsere på lave priser så lar de være og setter prisene sine litt under de forventede europeiske for å hovedsaklig få eksport. Hvor mange MW kapasitet som trengs for å få denne effekten nå aner jeg ikke men det er ikke som du og Salen har messet om i snart to år noe som plutselig oppstod da forbindelsene til UK og Tyskland ble åpnet og der ble en helt ny og fæl verden.babbel!
salens poeng var det samme som aasland siteres på over.
men hva du har forklart, er fremdeles uklart.
Grunnet begreset innenlands overføringskapastiet og geografiske variasjoner i produksjonskapasitet og etterspørsel. Antall prissoner er heller ikke konstant, men endres ytterst sjelden. Sverige har også flere - de har fire prisområder.Hvorfor har vi flere strømsoner i Norge?
Det bare ser slik ut, Tyskland har i realiteten flere prisområder men det håndteres av nettoperatøren og effekten tyter ut et annet sted enn i spotprisen. Det er også en diskusjon om flere faktiske prisområder der (to tror jeg) - nettoperatøren vil ha det men det er, la oss si "politisk krevende".Tyskland har feks bare en sone, alle i landet har den samme prisen. Hvorfor ikke i Norge, er det noen god grunn til å ha alle disse sonene?
Nei, kun systemteknisk i Norge.Ok, men jeg forstår ikke hvorfor man evt da mener at innbyggere et sted «fortjener» en helt annen strømpris enn innbyggere i en annen kant av landet.
Misforstår jeg, eller er prisområdene egentlig kun politisk bestemt?
Motstand mot «monstermaster» og lignende er en viktig del av forklaringen. Innenlandsk transportkapasitet over Dovre og Sognefjorden er omtrent ikke-eksisterende, Strømtransport på langs av Norge går stort sett via Sverige, og når balansen mellom produksjon og forbruk endret seg der etter nedstengning av atomkraft ble transportkapasiteten forbi Stockholm trang sektor. Resultatet ble kraftig økning i prisforskjell mellom Nord- og Sør-Norge, siden det ofte ikke er mulig å transportere kraften fra stedet den kan produseres til dit det er mest bruk for den.Ok, men jeg forstår ikke hvorfor man evt da mener at innbyggere et sted «fortjener» en helt annen strømpris enn innbyggere i en annen kant av landet.
Misforstår jeg, eller er prisområdene egentlig kun politisk bestemt?
Vi kunne selvsagt hatt en pris i hele landet, men da ville det fort blitt den høyeste prisen som klarerer markedet. Gitt "uendelig" overføringskapasitet internt i Norge ville også forsåvidt Norge hatt en pris. Produksjon må møte etterspørsel helt uavhengig av om man har et marked eller ikke, elektisk energi må konsumeres i det øyeblikk den produseres.Ulik pris rundt om kring i landet skyldes okke som at den er konkurranseutsatt, ikke politisk bestemt. Det spiller ingen som helst trille om det mangler overføringskapasitet, nedlagte atomkraftverk osv; prisen fastsettes av markedet, ikke politisk- som ville vært det eneste rettferdige. Å ha ulik pris innad i landet på en helt livsnødvendig vare, som attpåtil er offentlig eid, er selvsagt aldeles uhørt i et sosialdemokratisk land
Hva tenker du denne prisen skulle være? Skal den være lik hele året? Den samme uansett hvor mye eller lite nedbør som kommer et år eller hvor kaldt det er om vinteren? Hva om politikere også vil etablere noe industri rundtomkring i landet som krever mye kraft - bør det påvirke prisen? Hva skal prisen være i år der Norge har et kraftunderskudd? Hvem skal bygge ut ny produksjon dersom prisen er så lav at ingen vil investere?Nei, hvilken pris ville da vært et politisk valg. Hvilket er hele poenget.
Det er derfor vi har politikere. Hadde de enda opptredt som det. Poenget er at strømprisene skal være like over hele landet, lave- siden strøm er en livsnødvendighet, de skal være forutsigbare. Vi er et sosialdemokratisk land, ikke et hardcore kapitalistisk forskjellssamfunn.Hva tenker du denne prisen skulle være? Skal den være lik hele året? Den samme uansett hvor mye eller lite nedbør som kommer et år eller hvor kaldt det er om vinteren? Hva om politikere også vil etablere noe industri rundtomkring i landet som krever mye kraft - bør det påvirke prisen? Hva skal prisen være i år der Norge har et kraftunderskudd? Hvem skal bygge ut ny produksjon dersom prisen er så lav at ingen vil investere?
Hvilke forutsetninger skulle en politiker ha for å vurdere alle disse tingene og sette en passe lav, fin og forutsigbar pris? Det er neppe noen politisk enighet om hva en slik hypotetisk pris skulle være en gang. Kanskje de kunne skrevet kraftprisen for de neste fire årene inn i Hurdalserkæringen så var det opp og avgjort, forutsigbart og fint.Det er derfor vi har politikere. Hadde de enda opptredt som det. Poenget er at strømprisene skal være like over hele landet, lave- siden strøm er en livsnødvendighet, de skal være forutsigbare. Vi er et sosialdemokratisk land, ikke et hardcore kapitalistisk forskjellssamfunn.
Men elkraft er også fysikk og den driter i hva politikere mener om og endres heller ikke av politiske vedtak eller ideer. Politikere kan ikke vedta at kraft skal flyte fra nord til syd i stor skala uten fysiske linjer på plass. Normalt ville de bare viftet med hendene og sagt noe om å ta hele Norge i bruk eller noe slikt.Nei, si det; hvilken forutsetning skulle de ha for det? Det kalles 'politikk', som igjen betyr 'fordeling'. Hvilket er hele poenget med å bedrive politikk.
Men det kommer da altså med en fin bråte av problemer du velger å overse på ideologisk grunnlag. De forsvinner imidlertid ikke av den grunn.De kan vedta pris. Noe som er hele poenget.
Nei, det gjør de ikke. Men hele det ideologiske poeng er at pris skal være fullstendig frakoblet både marked og kostnad. Derimot skal det være 100 % koblet opp til fordeling.Men det kommer da altså med en fin bråte av problemer du velger å overse på ideologisk grunnlag. De forsvinner imidlertid ikke av den grunn.
Men det kommer da altså med en fin bråte av problemer du velger å overse på ideologisk grunnlag. De forsvinner imidlertid ikke av den grunn.
Vi legger da merke til følgende tekstIn oher news - elkraft er ikke hva det en gang var. Nå kan man bli SoMe - ansvarlig i Statnett
Kan du omsette strategi til innhold som engasjerer? | FINN.no
Har du teft for å fortelle historier så de faktisk treffer i sosiale medier? Har du et strategisk og analytisk anlagt hode, og bruker dette som kompass når duwww.finn.no
Historien vi leser er som følger:Har du teft for å fortelle historier
Jo, i alle fall langt på vei selv om det eksisterte en form for "marked" i produksjonsplanleggingen osv. Men den største forskjelllen er at siden den gang da så er den store æraen i vannkraftutbygging i Norge over. Den gang da ble ting bygget ut noenlunde i takt med at forbruket økte. I tiårene etter har forbruket økt og det har også kommet stadig mer uregulerbar produksjon inn i miksen og Norge har også valgt å bruke mulighet for utveklsing med utlandet i større grad som backup fremfor å ha stor overkapasitet hjemme. I dag utgjøres hele det norske kraftoverskuddet i et normalår av vindkraft,.Hadde vi ikke slikt før i tiden?
Forøvrig bør kanskje pris beregnes ut fra produksjonskostnader pluss en rimelig profitt, slik som med wienerbrød?
Det er helt normalt at enhetlige råvarer har en temmelig enhetlig pris som settes et sted rundt der den marginale produsenten befinner seg. Det fører til at de som produserer billigere tjener mer mens de som har høyere produksjonskostnader tjener mindre. Prodkost for norsk vannkraft er et sted rundt null for de gamle anleggene men betydelig høyere for nye installasjoner / utvidelser da det er betydelige investeringer som skal forrentes. Dersom en "vare" som elektrisk energi har en konstant pris så har man ingen ting som regulerer etterspørselen. Og dersom etterspørselen etter hvert blir større enn evnen til å levere så har man et veldig stort problem.Forøvrig bør kanskje pris beregnes ut fra produksjonskostnader pluss en rimelig profitt, slik som med wienerbrød?
Rent bortsett fra detaljen at Statnett ikke setter prisene i markedet? Statnett er "bare" systemoperatør hvis viktigste oppgave er drift av sentralnettet og leveringssikkerhet.Vi legger da merke til følgende tekst
Historien vi leser er som følger:
Primæroppgave - selge inn hvorfor man behøver øke prisene uten samtidig fortelle sannheten at direktøren skal ha større bonus
Dette fortrinnet er veldig mye mindre enn hva som er populært å tro. Kraftkrevende industri i Norge mottar bøtter og spann i subsidier gjennom fritak fra elavgift og CO2-kompensasjon.Ingenting i veien for at man priser strøm etter produksjonskostnader pluss profitt annet enn ideologi. Billig energi slik som strøm var engang ansett som et norsk konkurransefortrinn. Ikke rart AP oppslutningen går i dass....
Nå er det vel ikke nytt at statsorganer selv setter seg på dagsordenen når upopulære avgjørelser skal taes fra politisk hold. Jeg leser annonsen at det er et slikt behov dem søker få dekket. Og det mest upopulære man kan gjøre tenker jeg er å kreve mer penger for samme eller påtenkte jobboppgaver. Og nye bonuser genereres best ved å lage nye prosjekter på papir eller i fysisk form.Rent bortsett fra detaljen at Statnett ikke setter prisene i markedet? Statnett er "bare" systemoperatør hvis viktigste oppgave er drift av sentralnettet og leveringssikkerhet.
Tingen med strøm er at produksjon må balansere mot forbruk i hvert enkelt sekund. Hva gjør man da når forbruket øker mer enn produksjonskapasiteten? Enten på grunn av antatt populære politiske vedtak om «grønne arbeidsplasser» vs «monstermaster», eller helt enkelt fordi strømmen er såpass billig at fanden spare. Produksjonskostnaden endrer seg jo ikke noe særlig, så i ditt idealbilde er prisen fast. Og så? Rasjonering? Rullerende tvangsutkoblinger? Forbud mot elektriske varmeovner?Ingenting i veien for at man priser strøm etter produksjonskostnader pluss profitt annet enn ideologi. Billig energi slik som strøm var engang ansett som et norsk konkurransefortrinn. Ikke rart AP oppslutningen går i dass....
Ja, om det er sånn så er det jo sørgelig selvsagt.det er kanskje ikke så mye penger å suge ut av statkassen som med vind og hav?