Alt til hus og bolig Strømprisene?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.745
    Antall liker
    14.359
    Generelt er direktevirkende elektrisitet en nokså råflott måte å varme opp noe på. Man bruker høykvalitets energi og dumper den direkte til varme uten å utføre noe arbeid.
    En studievininne av meg omtalte det som å vaske hendene i champagne. En del overdrevet med en kjerne av sannhet.
     

    1/2 Tam

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    30.10.2015
    Innlegg
    7.203
    Antall liker
    6.740
    Sant, men de wattene som forsvinner på veien blir også til varme i huset, bare ikke akkurat der varmeovnen står. Eksemplet med vannbåren varme nevnte pumper og vannsirkulasjon, men energien til å drive disse ender også opp som varme, enten fra pumpehuset eller friksjonen rundt om i røropplegget.

    Generelt er direktevirkende elektrisitet en nokså råflott måte å varme opp noe på. Man bruker høykvalitets energi og dumper den direkte til varme uten å utføre noe arbeid.
    I ekstrem kulde har det samme virkningsgrad, det er det ikke mye annet som har.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.745
    Antall liker
    14.359
    I ekstrem kulde har det samme virkningsgrad, det er det ikke mye annet som har.
    Så kaldt er det omtrent aldri. Fyrer man med ved får en del av varmen opp i pipa. Fyrer man i en åpen peis er angiveldig virkningsgraden over tid rundt null siden pipa suger ut mye varme lenge etter at man er ferdig med å fyre. Det er mange måter å få virkningsgrad ca 1 på. Brenne stearinlys, ha en gassdreven varmeovn, ha en moderne oljefyr (den jeg hev ut hadde ca 95%, det var ikke en gang spesielt varmt i fyrrommet). Uansett hvordan man vrir og vender på det så er direktevarme med strøm ganske tung sløsing med den høyeste form for energi som finnes. Elektrisk energi kan konverteres til hva man vil nesten uten tap (ref virkningsgrad på elektromotorer kontra bensinmotorer) - det er det ingen andre energibærere som kan og det er veldig. veldig mye i et moderne samfunn som kun kan drives av elektrisk energi. Å vedfyre datamaskinen funker litt såder. Jeg har en dings for turbruk som kan lade mobilen min via en vifte og USB-port og noe smart ingeniørgreier, om jeg passer det lille bålet over tid så kan jeg få litt juice i mine digitale greier og koke opp vann. Om jeg kun skal koke vann funker en gassbeholder eller litt bensin mye bedre. Bortsett fra vekten ville en batteribank være ende bedre.

    Om jeg sprengfyrer peisen hjemme så gir den et sted mellom 10 og 12kW effekt, neppe noen gang under 2-3. Om jeg plugger noe i stikkontakten kan den levere hva jeg trenger fra 0.01kW til 3.5kW, over det går etter hvert sikringen. Elektrisitet kan holde fryseren vår i gang mens vi er på ferie i to uker, det kan slås av og på etter behov, det kan drive hvasomhelst. Å fremstille det som en rettighet eller god sosialdemokratisk politkk å sløse alt hva man måtte ønske med denne energikilden er veldig rart. Da jeg studerte var det en del som hadde strøm innbakt i prisen på studentboligen, å ha 25 grader inne og vinduene åpne var en greie blant enkelte.
     
    Sist redigert:

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    16.001
    Antall liker
    12.629
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Problemet her til lands som mange forsøker enten bortforklare eller bare overse, er at oppvarming i moderne tid har vært basert på enten olje eller strøm... De aller fleste eneboliger hadde enten oljekamin eller sentralfyr, større leilighetsbygg, offentlige bygg og bedrift / industri hadde stort sett sentralfyringsanlegg... så ble olje fyfy og bannlyst, så da sitter vi igjen med strøm som eneste alternativ utenom vedfyring, som for de fleste blir å se på som et supplement, selv om noen har såpass enkel tilgang til ved at det for disse både før og nå tar hovedstøyten av oppvarming. Det bør ikke være spesielt vanskelig å forstå at strømutgifter for de med midlere og lavere inntekt oppleves som tildels svært problematisk, sett i forhold til hvordan det har vært i historisk sammmenheng..
    Her i området hadde de fleste private såkalt H3-tariff fram til ca 1990 , - husker ikke eksakt når man gikk over til H4 som gjelder idag , men H3 tariff hadde todelt strømpris, - fastabonnement med effektgrense hvor vi på slutten av 80-tallet betalte 7-8 øre/kwh og overforbruk ( over effektgrense) rundt 23-24 øre... husker ikke hva vi betalte da vi gikk over til H4, men hvis vi antar ca 20 øre flatt (antageligvis noe for høyt), så korrigert for indeksøkning, så tilsvarer det 50-55 øre i dag, - noe som også flere har foreslått som et passe fast prisnivå..
    Som elektroingeniør trenger jeg faktisk ikke hverken belæring eller idiotforklaring av alskens selvoppnevnte forståsegpåere om hvordan teknikken fungerer og påvirker strømprisen, men det som er et uomtvistelig faktum er at Statens inntjening i form av alskens avgifter har økt dramatisk i de seinere år, i takt med millionbonusene til diverse kraftdirektører som egentlig stort sett ikke gjør annet enn å sitte å se på pengestrømmen og glise fra ører til øre i takt med at bonuskronene renner inn på konto... At vi i dag har endt opp med en baklengsordning hvor staten krever inn titalls milliarder for å motvillig levere tilbake noen av disse i form av strømstøtte er molbopolitikk av beste klasse....
     
    Sist redigert:

    Ingeniøren

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    14.11.2007
    Innlegg
    4.399
    Antall liker
    1.246
    Sted
    Tranby
    Torget vurderinger
    7
    Hva er det som er annerledes i dag i forhold til før. Stor satsing på vindmølleparker som ikke lønner seg med dagens priser, det kommer bare til å bli dyrere. Norge har mer enn nok strøm til seg selv, men siden vi er knyttet til deler av europa så skal vi liksom være europas strømbank.
    Det koster når halvparten av de ansatte sitter å ser på mobilen 50% av arbeidsdagen ? Strømmen som produseres er vel stort sett den samme ...
     

    Gubra

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.08.2004
    Innlegg
    3.029
    Antall liker
    767
    Det koster når halvparten av de ansatte sitter å ser på mobilen 50% av arbeidsdagen ? Strømmen som produseres er vel stort sett den samme ...
    Det er ikke bare mobilen som medfører at stabene eser ut (og det er bare administrasjon som vokser).
    Det trengs merkevarebygging, bærekraftavdeling, menneskerettighetsrådgivere, innholdsprodusenter!, strategiavdeling med maange ansatte, advokater, diffuse stillinger i HR (også), og mye mer jeg ikke kommer på i farten.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.745
    Antall liker
    14.359
    Det er ikke bare mobilen som medfører at stabene eser ut (og det er bare administrasjon som vokser).
    Det trengs merkevarebygging, bærekraftavdeling, menneskerettighetsrådgivere, innholdsprodusenter!, strategiavdeling med maange ansatte, advokater, diffuse stillinger i HR (også), og mye mer jeg ikke kommer på i farten.
    Er en god del bransjer - og også kommuner - som over tid har fått et helt sinnssvakt rapporteringsregime påført av sikkert velmenende politikere i Norge og i betydelig grad i EU. Avdelinger som driver med denslags og generell compliance som det heter på utenlandsk har est ut og en del steder har det sikkert også etter hvert kommet ut av kontroll. Siden slikt gjerne er ganske perifert i forhold til hva sjappa egentlig skal drive med blir det fort rent konstandsdrivene og det tyter jo ut et sted til slutt, og dette stedet er typisk kundene.

    Eksempelvis her


    Kommunene har store underskudd, næringslivet drukner i rapportering – ikke bare fra norske myndigheter, men også fra EU – og i helseinstitusjonene brukes «varme hender» til å rapportere om beredskap, ventelister og diagnoser og mye, mye mer.

    Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge mener de har identifisert kutt og forenkling av regelverk for bedrifter i privat sektor som kan frigjøre 34.000 årsverk, eller 30 milliarder kroner. Hans-Jørgen Blomseth, som skrev boken «Forenklingsgeneralens testament» etter å ha jobbet med forenkling i offentlig sektor i rundt ti år, mener det kan kuttes 100 milliarder kroner i offentlig sektor og tilsvarende i privat sektor, uten at det blir politisk kontroversielt.

    På Spekter-konferansen forrige uke sa administrerende direktør Anne-Kari Bratten at virksomhetene i Spekter også opplever en sterk økning i såkalt Adhoc-rapportering, altså rapportering som oppstår plutselig og med kort tidsfrist. En viktig årsak til økningen, er at den ordinære rapporteringen ikke leses av mottagerne. De vet rett og slett ikke at de allerede har informasjonen, men ber isteden virksomheten om å rapportere en gang til.

    Dette kan ikke fortsette. Spesielt ikke i kommunene som har de samme krav til rapportering, uansett om de har 600 eller 600.000 innbyggere. Derfor var det gledelig at stortingsrepresentantene Tuva Moflag og Lene Vågslid, begge fra Arbeiderpartiet, forrige uke inviterte til en «tverrpolitisk selvgranskning» for å rydde opp i pålegg, krav, lover og forskrifter politikerne har sendt kommunenes vei. Moflag sier Ap som andre partier har vært med på «velmenende vedtak» i Stortinget, men at nå har det blitt for massivt for kommune-Norge. Ap-politikerne vil ha en omstillingskommisjon sammen med KS, som skal ha en «ryddesjau» i regelverket.

    Det er all grunn til å håpe at de lykkes i ryddingen, og at ryddesjauen utvides til å gjelde næringsliv og statsforvaltning.Når både denne regjeringen og andre har definert mangel på arbeidskraft som en kritisk faktor i norsk økonomi, må det bli slutt på meningsløs rapportering og et lovverk som i all sin detaljrikdom tar arbeidsressurser fra der de bør brukes.
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.745
    Antall liker
    14.359
    Akkurat dette er jo også en betydelig del av den kommunesjuka som har bredt seg over landet....
    En bekjent av meg som tidligere jobbet i staten sa at særlig FrP og SV var veldig glade i å stille spørsmål til byråkratiet om ett eller annet. Når noe slikt kommer så utløser det en helvets mye jobb og fristene er såpass korte at de involverte i praksis må slippe alt de driver med for å få ut et svar. Poltikere brukte dette stort sett som ren brusing med fjærene og for å skape litt rabalder - selve svaret som kom var de stort sett ganske lite interesserte i.
     

    bambadoo

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    11.10.2002
    Innlegg
    22.653
    Antall liker
    11.776
    Sted
    Lørenskog
    Torget vurderinger
    16
    På Spekter-konferansen forrige uke sa administrerende direktør Anne-Kari Bratten at virksomhetene i Spekter også opplever en sterk økning i såkalt Adhoc-rapportering, altså rapportering som oppstår plutselig og med kort tidsfrist. En viktig årsak til økningen, er at den ordinære rapporteringen ikke leses av mottagerne. De vet rett og slett ikke at de allerede har informasjonen, men ber isteden virksomheten om å rapportere en gang til.
    Vært på foredrag med hu dama der. Rimelig frisk i frasparket og klare gode meninger.
    Arbeider på en plass der vi ofte opplever det som er uthevet over her. Man oppretter struktur og styringsenheter og for å rettferdiggjøre sin egen eksistens så må man drive det de kaller så fint: "innsiktsarbeid"...
     

    jane

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.06.2004
    Innlegg
    3.160
    Antall liker
    1.200
    Sted
    '
    Mye av dette rapporteringsarbeidet må da være en potensiell KI-oppgave?
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.745
    Antall liker
    14.359
    Det er jo en grei måte å sysselsette alle med mastergrad.
    Når noe slikt først har oppstått så er det et helvetes styr å bli kvitt det. Over tid er mye av dette lovfestet gjennom lover og direktiver, det har etter hvert blitt hele avdelinger som er happy med at det er som det er så de har et lite kongedømme å bestyre. Det er også et økosystem rundt bestående av politikere, lobbyister, konsulentfirmaer og andre som spesialiserer seg på å hjelpe til med alle disse kravene, det er masser av folk som lever av å arrangere kurs og seminarer på slik og så videre og så videre. Man har jo nå etter hvert innsett at alt dette i sum legger beslag på svært store ressurser i bedrifter og offentlig virksomhet og hva man faktisk får igjen for alt dette er ikke alltid så lett å se.

    Et par tilfeldig valgt fra finn.no

    1732450226056.png

    1732450303017.png

    1732450464276.png
     

    1/2 Tam

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    30.10.2015
    Innlegg
    7.203
    Antall liker
    6.740
    Hvorfor vindmøller er en dårlig ide:

    Jeg tar utgangspunkt i havinstallasjon siden det ikke irriterer folk like mye som landinstallasjoner.
    Vindmøller virker ca. bare 30% av tiden, de virker ikke når det er vindstille og virker heller ikke når det blåser for mye for da stenges de ned for å ikke gå i stykker.
    Vedlikeholdsutgifter på vindmøller er rundt en 1/2 million pr. år og det gjelder på land. I havet kan man nok lett doble den utgiften.
    Et mølleblad kan koste 5 millioner kr. pr. turbinblad og ja de går i stykker. De både knekker og eroderer.
    1732451376678.png
    Vindmøller krever et backupsystem som f. eks. vannkraft batterier eller lignenende, men så er vi jo så heldig i Norge å allerede ha vannkraft. Problem løst? nei så enkelt er det ikke.Skal vannkraften fungere som batteri til vindkraften må det inngås forpliktende innkjøpsavtaler mellom vindkraftanleggene og vannkraftverkene. Det betyr at vindkraftanleggene må kjøpe kapasitet med vannkraftverkene på forhånd slik at vindkraften sammen med den innkjøpte andelen av vannkraften kan garantere for eksempel 80 prosent av installerte vindkrafteffekt ut på markedet til enhver tid. Dette gir en finansiell risiko som betyr at vindkraften blir dyrere.

    Levetid til havs? maks 20 år, jeg tror mindre siden jeg jobber på oljeplattform og ser hvor fort plattformen brytes ned. Sleping av vindmøller til land for rep, installasonskostnader for montering til havs, en evig rundans av kostnader. Subsidier fra staten kan jo dempe noe, men til syvende og sist får vi regningen.

    Tidligere politiker Kent Andersen har blogget endel om emne, verd å lese.
     
    Sist redigert:

    lars_erik

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    19.10.2006
    Innlegg
    35.951
    Antall liker
    20.707
    Sted
    Hades
    Torget vurderinger
    0
    Flerfoldige sider, der weld77 atter en gang har forklart og idiotforklart hvorfor ting er som de er.

    Og glemmer, atter en gang, at det jo nettopp er slik det IKKE skal være. Og at det derfor reageres så sterkt. Priser på strøm SKAL være forutsigbare, lave og mest mulig like- uavhengig av hvor i landet du bor. Prisen skal IKKE styres av markedet. Nettleien skal IKKE være høyere enn strømprisene. Strømprisene SKAL være underlagt politisk styring. Reaksjoner er altså en følge av at det IKKE er slik det SKAL være.
     
    • Liker
    Reaksjoner: SAL

    KjellR

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    02.07.2008
    Innlegg
    3.508
    Antall liker
    3.453
    Sted
    Moss (eller enda bedre - Rygge!)
    Flerfoldige sider, der weld77 atter en gang har forklart og idiotforklart hvorfor ting er som de er.

    Og glemmer, atter en gang, at det jo nettopp er slik det IKKE skal være. Og at det derfor reageres så sterkt.
    Aurora var ganske tydelig: "...trenger jeg faktisk ikke hverken belæring eller idiotforklaring av alskens selvoppnevnte forståsegpåere om hvordan teknikken fungerer og påvirker strømprisen "
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.745
    Antall liker
    14.359
    Og glemmer, atter en gang, at det jo nettopp er slik det IKKE skal være. Og at det derfor reageres så sterkt. Priser på strøm SKAL være forutsigbare, lave og mest mulig like- uavhengig av hvor i landet du bor. Prisen skal IKKE styres av markedet. Nettleien skal IKKE være høyere enn strømprisene. Strømprisene SKAL være underlagt politisk styring.
    Hærføreren fra Grünerløkka kommer nok til å fikse alt dette, bare han klarer å manøvrere seg inn på Stortinget i neste periode. Og med fare for å gjenta meg selv så bryr de fysiske realitetene i kraftsystemet seg fint lite om eventuelle kruseduller politikere måtte finne på.

    Det er ingen ting som tyder på at det nåværende systemet kommer til å endre seg - ikke for hvordan prisen på kraft settes i engrosmarkedet og ikke hvordan nettleien beregnes og ikke systemet med prisområder - det er vel mer snakk om enda et prisområde i Norge (Statnett vil, eller ville i alle fall, dele NO4 (Nord-Norge) i to). Det har nå gått snart tre år siden det smallt og det har skjedd stort sett ingen verdens ting her i landet utover at det er bestemt at det skal bygges ut tungt subsidiert vindkraft som kanskje kommer i produksjon tidlig neste tiår. Det pågår ikke noe arbeid med noen av tingene slik du mener det SKAL være.

    Men ser du er på gli, nå er det "mest mulig like", det er i alle fall en bevegelse fra at prisene skal være like i hele landet.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.745
    Antall liker
    14.359
    Einar Aas og vennegjengen: Tar utbytte på 68 mill. | Finansavisen

    Får ikke lest artikkelen, men overskriften sier nok. Einar Aas er ikke alene som "krafttrader" Nå vil nok Weld si at disse traderene ikke påvirker strømprisen, men pengene må da komme fra et sted, og det stedet er forbrukeren.
    Gjennom Branden Kapital tjente kompisene Grunde Thorsen og Åsmund Haugsvær over 70 millioner kroner på kraftmarkedet i 2023. Dette tilsvarer en forbedring på nærmere 100 millioner kroner fra året før.

    Med seg på laget har de sin mangeårige venn Einar Aas, som har jobbet som analytiker for Branden Kapital siden 2020. Her har Aas forsøkt å bygge seg opp etter at han gikk på en voldsom smell på krafttrading i 2018.

    ...

    Aas eier rundt 4 prosent av aksjene i Branden Kapital, og kan glede seg over et utbytte på 2,7 millioner kroner. Aas' kone, Torunn Kveim, eier om lag dobbelt så mye som ham. Med 8,3 prosent av aksjene vil hun få utbetalt over 5,6 millioner kroner i utbytte.

    Kompisene Thorsen og Haugsvær eier nær 44 prosent hver, og mottar et utbytte på 30 millioner hver.

    Totalt tas det ut et utbytte på over 68 millioner kroner. I 2022 tok de ut et langt mindre utbytte på 2 millioner kroner, etter et tøft år for selskapet.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.745
    Antall liker
    14.359
    Nå vet ikke jeg eksakt hva disse har drevet med, men at de handler i det finansielle markedet for energi - altså i futures-markedet er ikke en særlig radikal antagelse. De har ingen produksjonskapasitet og er selv ikke storforbrukere av elektrisk energi så dag-til-dag-markedet, altså der kraftprisen settes, har de nok ikke noe med å gjøre. I det hele ligger det i sakens natur at å handle i fysisk elektrisk energi er en noe vanskelig øvelse. Motpartene i kontraktene de i sum har tjent på vil da være de andre aktørene i det finansielle markedet, altså store produsenter, store forbrukere og andre finansielle aktører som banker, energitradingsjapper og dets like. Det finansielle markedet er et nullsumspill og det noen har tjent har noen andre tapt. Motivasjonen for å inngå handler kan imidlertid variere mye, disse folkene gjør det nok som ren spekulasjon mens motparten kanskje har en eller annen risiko de vil bli kvitt.

    Om man vil kan man spekulere i at prisen skal opp, på at den skal ned, på at prisdifferansen mellom f.eks Norge og Tyskland skal bli større eller mindre, at prisen skal opp for så å gå ned igjen eller omvendt. Det er også, selv om det ikke er helt intuitivt også mulig å tjene masse penger på å vedde på at prisen ikke skal endre seg noe særlig fremover.
     
    Sist redigert:

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    4.628
    Antall liker
    4.810
    Sted
    Sunnmøre
    Og at det derfor reageres så sterkt. Priser på strøm SKAL være forutsigbare, lave og mest mulig like- uavhengig av hvor i landet du bor.
    Eg er ganske einig med deg i at det grovt sett burde sjå ut slik for oss som forbrukarar.

    I utgangspunktet var kanskje forhandlarleddet tenkt å ha ein slik funksjon? Jamna ut prisen og gjera han føreseieleg - men ganske snart fann det norske «vi» ut at spotpris var det gunstigaste, akkurat som vi har lært av tallause forbrukarøkonomar at flytande rente var klokt.

    Eg er ikkje overtydd om at koplinga mellom den marknaden som regulerer produksjonen og pris ut til forbrukar treng vera så direkte som han er i dag. Altså, eg kan ikkje skjøna at vi skal trenga å finna opp ein ny måte å styra kraftproduksjon på for å gjera straum vesentleg mindre interessant for folk flest.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    19.915
    Antall liker
    10.434
    Nå vet ikke jeg eksakt hva disse har drevet med, men at de handler i det finansielle markedet for energi - altså i futures-markedet er ikke en særlig radikal antagelse. De har ingen produksjonskapasitet og er selv ikke storforbrukere av elektrisk energi så dag-til-dag-markedet, altså der kraftprisen settes, har de nok ikke noe med å gjøre. I det hele ligger det i sakens natur at å handle i fysisk elektrisk energi er en noe vanskelig øvelse. Motpartene i kontraktene de i sum har tjent på vil da være de andre aktørene i det finansielle markedet, altså store produsenter, store forbrukere og andre finansielle aktører som banker, energitradingsjapper og dets like. Det finansielle markedet er et nullsumspill og det noen har tjent har noen andre tapt. Motivasjonen for å inngå handler kan imidlertid variere mye, disse folkene gjør det nok som ren spekulasjon mens motparten kanskje har en eller annen risiko de vil bli kvitt.
    Så du mener at de bare bytter penger med hverandre?
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.745
    Antall liker
    14.359
    Så du mener at de bare bytter penger med hverandre?
    I betydningen av at det noen tjener har noen tapt, ja. Men det er ikke det samme som at den som taper i en slik transaksjon har gjort noe dumt, de kan f.eks ha en annen posisjon på andre siden de har tjent på.
     

    jane

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.06.2004
    Innlegg
    3.160
    Antall liker
    1.200
    Sted
    '
    Eg er ganske einig med deg i at det grovt sett burde sjå ut slik for oss som forbrukarar.
    Hvis man ønsker å «distansere seg fra markedet» og ønsker stek grad av forutsigbarhet, er jo en eller annet variant av fastprisavtale en mulighet.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.745
    Antall liker
    14.359
    Hvis man ønsker å «distansere seg fra markedet» og ønsker stek grad av forutsigbarhet, er jo en eller annet variant av fastprisavtale en mulighet.
    Ikke kultur for noe slikt her i landet, og på toppen av det hele har Forbrukerrådet i lenge frarådet slikt også når det kommer til boliglåenene. De har begrunnet med at det "ikke lønner seg over tid" og det er forsåvidt nok korrekt at marginene er, eller kan være, noe høyere på slikt grunnet lavere pristransparens etc, men det er jo ikke derfor man skal ha fastpris eller fastrente - ei heller for å vedde på at noe skal bli dyrere eller billigere i fremtiden men for å ha forutsigbare kostnader og vite hva man maksimalt skal betale. Det har også vært en del skattemessige grunner til at kraftprodusentene ikke har vært så sugne på å tilby dette men akkurat det tror jeg er ordnet opp i nå. Dersom man skal tilby fastpris til noen så må den som tilbyr det ha en måte å kvitte seg med risikoen på (i praksis gjennom finansielle kontrakter) eller ha en eller annen sluttaktør som kan ønske å sitte på risikoen, det vil typisk være en produsent som synes det er et greit nivå å selge langsiktig på.

    Innen (tung)industrien er slike avtaler vanlige Statkraft har rimelig nok ingen interesse av å forholde seg til et lass av småkunder, men en eller annen mellomaktør kunne tatt den biten.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    19.915
    Antall liker
    10.434
    Når bankene/strømselskapene begynner med aggressiv promotering av fastpris bør man være på vakt. Da er prisen/renten ventet å falle over tid.
     

    lars_erik

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    19.10.2006
    Innlegg
    35.951
    Antall liker
    20.707
    Sted
    Hades
    Torget vurderinger
    0
    Problemet med vår tids fastpris, er at den er høy. Tidligere var "fastpris" den reelle pris på strøm, og den var lav. Poenget da var at strøm var en nødvendighet i Norge, og prisen skulle være lav- politisk styrt. Strømpriser ble satt inn i en sosialdemokratisk tankegang, ikke kapitalistisk.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.745
    Antall liker
    14.359
    Når bankene/strømselskapene begynner med aggressiv promotering av fastpris bør man være på vakt. Da er prisen/renten ventet å falle over tid.
    Sånn bortsett fra at det stikk motsatte skjedde kun for noen få måneder siden? Det var noe så unorskt som ganske hissig promotering og prising av fastrente på boliglån. Skulle stå rimelig tidlig opp om morgenen for å få med seg det før bankene justerte oppover. Siden har rentene steget mye. Bankene bryr seg unasett ikke om slikt, de kvitter seg med renterisikoen i derivatmarkedet og så lenge de rekker å gjøre det så spiller det ikke noen rolle hva som skjer fremover. Og de som bestemmer at slikt skal satses på i bankene har ikke den fjærneste anelse om hvor rentene skal om en uke, en måned eller et halvt år. Det er det ingen som har, for øvrig.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.442
    Antall liker
    39.519
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Einar Aas og vennegjengen: Tar utbytte på 68 mill. | Finansavisen

    Får ikke lest artikkelen, men overskriften sier nok. Einar Aas er ikke alene som "krafttrader" Nå vil nok Weld si at disse traderene ikke påvirker strømprisen, men pengene må da komme fra et sted, og det stedet er forbrukeren.
    Jeg vil nok også si det samme. Traderne påvirker hverken produksjon eller forbruk i markedet, så likevektsprisene rører seg ikke, men kanskje de påvirker likviditeten i markedet og gjør at prisene følger de fundamentale endringene i tilbud og etterspørsel litt raskere. Om de øker eller reduserer svingningene i prisene (volatiliteten) er ikke så godt å si. Det kan slå begge veier avhengig av hvilke posisjoner som inntas.

    Den viktigste funksjonen av slike finansielle markeder på toppen av det fysiske er (som weld77 skriver) å byttehandle med risiko. En aktør vil kanskje sikre seg fast forutsigbar strømpris og er villig til å betale en viss forsikringspremie for det, mens en annen heller vil gamble på fallende priser. De kan inngå en kontrakt i dette markedet hvor den andre aktøren garanterer den førstes strømpris (og håper det beste). Andre strømkunder påvirkes ikke i det hele tatt. Har ingen ting med min strømregning å gjøre.

    Opsjonshandel på fremtidige priser av sånt som korn og oliven har vært brukt siden de gamle grekere. En olivenbonde kunne foretrekke en forutsigbar sum på forskudd heller enn å ta hele risikoen på vær og avling selv, mens en handelsmann kunne ha kapasitet til å ta risikoen og muligens gjøre en kule om prisene steg. Samuraiene gjorde det samme i rismarkedet i middelalderens Japan.

     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.442
    Antall liker
    39.519
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Hvis man ønsker å «distansere seg fra markedet» og ønsker stek grad av forutsigbarhet, er jo en eller annet variant av fastprisavtale en mulighet.
    Jo, men du kan jo fundere litt på hvordan en slik avtale fungerer under panseret. Mon tro om noen andre vil ha betalt for å overta den risikoen for deg, evt gjerne vil innkassere gevinsten om prisene viser seg å falle? Kanskje andrehåndsverdien av din fastprisavtale vil endre seg med langtidsvarselet og endrede forventninger til fremtidig strømpris? Kanskje det til og med kan finnes et marked for å omsette slike kontrakter mellom finansielle aktører med ulik risikovilje og ulike forventninger? Kanskje det er nettopp dette som utgjør derivatmarkedet?
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.745
    Antall liker
    14.359
    Jo, men du kan jo fundere litt på hvordan en slik avtale fungerer under panseret. Mon tro om noen andre vil ha betalt for å overta den risikoen, evt gjerne vil innkassere gevinsten om prisene viser seg å falle? Kanskje det til og med kan finnes et marked for å omsette slike kontrakter mellom finansielle aktører? Kanskje andrehåndsverdien av din fastprisavtale vil endre seg med langtidsvarselet og endrede forventninger til fremtidig strømpris?
    Den opplagte motparten for disse tulleselskapene som sleger strømavtaler til private og bedrifter er de store produksjonsselskapene. For noen som skal gi fastpris til kunder ville det være mye enklere å hedge seg direkte mot en av de store produsentene fremfor å gå ut i derivatmarkedet og få marginkrav på børsen, basisrisiko og dets like. Så vidt jeg vet så inngår store industrielle aktører sine fastprisavtaler direkte med Statkraft og lignende, men den muligheten er meg bekjent ikke uten videre tilgjengelig for de som forholder seg til mindre kunder.

    Denne modellen var den som ble brukt da det ble tilbydt fastpriskontrakter til næringslivet, da stillte i praksis Statkraft priser direkte. Hvordan det rent praktisk ble håndtert videre vet jeg ikke, men det var uansett veldig få som tegnet seg - heldigvis for kraftkjøperene sett i ettertid siden prisene kom ganske mye ned relativt fort.

    Dersom Indre Sogn Sparebank tilbyr fastrente på boliglån til sidne kunder så dekker de inn renterisikoen i derivatmarkedet med en av de banskene som faktisk driver med rentehandel i norske renter og som de har kredittlinjer på, typisk DNB, Nordea, Danske Bank eller Skandinaviska Enskilda.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.745
    Antall liker
    14.359
    Enda godt at strømprisene ikke påvirkes. Bra for boligprisene i Holmenkollåsen og på Geilo.

    I forhold til den totale størrelsen på europeiske energimarkeder er 79 millioner kroner ikke en gang å regne som vekslepenger. Dersom man er flink eller har mye flaks eller en kombiansjon av de to er det mulig å bli rik på omtrent hvasomhelst, spesielt om man bruker mye gearing i prosessen. Siden det står i saken at han bruker algoritmetrading vil jeg tippe at caset er å utnytte små relative feilprisinger og handle fort inn og ut. I 2022 tjente vel Equinor rundt en milliard kroner på å handle på prisforskjellen på naturgass i Tyskland og Nederland eller hva det var. I Norge er det totalt ca 33GW installert vannkrafteffekt, om vi litt stilisert antar at prisen er 1 krone og alle produserer på full pupp så tilsvarer 79 millioner kroner litt over to timers produksjon. Si fire-fem timer siden neppe alle kan produsere fullt hele tiden. Og det er kun i Norge.

    Min på privaten mest lønnsomme aksjeinvestering målt i prosenter (men dessverre ikke i kroner) er en posisjon i en av norges dølleste og minste sparebanker, Indre Sogn Sparebank, senere Sogn Sparebank etter en fusjon mellom tre knøttsmå banker i tre ulike fjordarmer i Sognefjorden. Totalavkastningen, inkludert utbytter er vel et sted rundt 400% eller noe slikt. Det har på ingen måte påvirket prisingen av boliglån i Sognefjorden til privatkunder og ville heller ikke gjort det om posisjonen min var 10 eller 100 ganger så stor. I siste tilfelle ville jeg fort vært bankens største enkelteier, men det er en annen sak.

    I disse tider er det mye snakk om Bitcoin som har steget et sted rundt 50% siden Trump ble valgt. Om man ser på hele det investerbare universet i verden så er det veldig mye som kan stige (eller falle) 50% på et par ukers tid, det er alltid muligheter der ute og det ligger i sakens natur at man stort sett kun hører om suksesshistoriene, ikke om de som gikk på en smell. Om man i tillegg innfører gearing i sausen så kan omtrent hvasomhelst skje på kort tid. Det er folk som har tjent titalls millioner av dollar på å kjøpe callopsjoner på Tesla-aksjen. Dersom man sender et langskudd på noe slikt, altså kjøper en opsjon som er nesten verdiløs så vil man sannsyneligvis tape hele investeringen men dersom kursen går til himmels så kan få avkastning på tusenvis av prosenter.

    I 2008 eller når det var fikk en oljetrader i Citibank utbetalt 100 millioner dollar i bonus så kan man selv gjette på hvor mye banken han jobbet for hadde tjent på posisjonene hans. Caset hans var at prisen skulle kraftig opp grunnet kraftig etterspørsel fra Kina. Det gikk men grunnen var ikke hans handler men Kina.


    As the head of a then subsidiary of Citigroup, Hall's compensation drew criticism about Wall Street pay in the aftermath of subprime-related bank bailouts.[5] Citigroup sold Phibro to Los Angeles based Occidental Capital for $370 million, in part due to the pay controversy.[6] Hall earned about $100 million in 2008.
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.442
    Antall liker
    39.519
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    ^ Er bare veldig morsomt. Et marked der det handles kraft uten å ha innvirkning på kraftprisene.
    Er det kraft de handler? Ikke derivater som future-kontrakter, opsjoner, osv?

    Eller, for å spørre på en annen måte: Om du og jeg inngår et veddemål i dag om kraftprisen i neste uke, og jeg deretter selger min del av avtalen videre til weld77 i morgen mot kontant betaling, hvordan påvirker dette kraftprisen i neste uke?
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.745
    Antall liker
    14.359
    ^ Er bare veldig morsomt. Et marked der det handles kraft uten å ha innvirkning på kraftprisene.
    Den finansielle hadelen handler om kraftpriser langt der fremme, ikke om prisen i morgen aka i det fysiske markedet som setter kraftprisen. For ikke-regulerbar kraft så er budene for produksjon stort sett et sted rundt null siden de må produsere når de kan (fordi det blåser, solen skinner eller er frisk vannføring i elvene), for kraft som er regulerbar så byr man vannverdien som i betydelig grad er satt av gasspris og prisen på CO2-kovter. Vi har jo vært innom dette før og jeg har vel også bedt deg forklare hvordan du, rent praktisk, ville gå frem dersom du ville spekulere i kraft med levering i morgen uten å være en stor forbruker eller en stor produsent men kan ikke huske å ha fått noe svar på det.

    Eneste du vet fra saken du linker til er at en fyr har tjent 79 mill på energihandel. Hva han faktisk har veddet på vet du eller jeg ingen verdens ting om. Han kan ha veddet på at prisen skal opp, ned eller ikke endre seg nevneverdig (bonuspoeng om du kan forklare hvordan man kan tjene masse penger på å vedde på at prisen ikke skal endre seg - det er ganske trivielt). Denne fyren er knapt å regne som en liten fis i energimarkedet og hans innvirkning på kraftprisen i Norge eller andre steder kan greit avrundes til null.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn