|
Nei, akkurat. Det er individuell tilpassing til først og fremst løpande marknadspris, og at ikkje dette er meir populært kjem jo av at batteri neppe varer til innsparinga har betalt dei ned.
Nettopperatørene jobber med ulike batteriløsninger for å ta toppene i forbruket for dermed å kunne spare inn på nettubygging etter mine kilder.
Ja, det er openbert i gang:
www.nek.no
smartinnovationnorway.com
Greit å sakse litt fra dette innlegget:
Strømprisfadesen
KOMMENTAR: Regjeringen øker avgifter og strømstøtten reduseres, samtidig som Ap skryter av strømstøtten.www.aftenbladet.no
Og derfor er snart AP og SP ubetydeligheter i norsk politikk.
Fordi de gikk rett i fella; troen på at det grønne skiftet kunne gjøres med avgifter, ikke gjennom skatt. Avgifter er usosiale, og rammer derfor svært skjevt. I tillegg bedrives symbolpolitikk, mens befolkningen blir mer og mer forbanna.
Symbolpolitikk som alle forstår er meningsløse og som gir konsekvenser som rammer usosialt er oppskriften det kjøres etter ja, så da går det som det går.
Regner med at du leste artikkelen?Danmark snur i saken om atomkraft.
Konservative klar til atomkraftværker i Danmark
Kernekraft skal have den samme støtte som sol -og vindenergi, og forbuddet mod at producere atomkraft skal ophæves, mener Mona Juul.www.dr.dk
Det eneste jeg synes likner på amerikanske forhold er dette hysteriet om dagens strømpris. Det har vært stabil og rimelig strøm i hele år, men en dags prisrekord er nok til å få alle til å gå av skaftet. Dette har tilnærmet null betydning selv om kostnaden blir et par hundre kroner dyrere for året.
Det som engasjerer (meg ihvertfall) er hvor uforutsigbart det et.
Man får jo følelsen av at et betydelig antall tastaturkrigere bare har sittet og ventet på en periode med høyere strømpriser igjen.
I mitt hovud er det ein slags prinsipiell skilnad på bedrifter der straumprisen er heilt avgjerande for om det overskot eller ikkje (som bitcoin, datasenter og smelteverk), og dei andre.
Neida, vi sitter ikke og venter, de høye strømprisene kommer jo sikkert som banken. Kunne linket til noen artikler i diverse aviser om bedrifter som sliter med dårlig lønnsomhet pga strømprisene, men jeg gidder ikke, merker jeg.
Det eneste som er helt sikkert, er at det hadde vært enda verre med stjerna Erna. Strømstøtten hadde vært mindre, og troen på markedsguden enda større.
Tause Erna er i den lange valgkampen og holder kjeft som vanlig, men etter valget neste høst så skal hun kanskje forhandle strøm med Sylvi på en eller annen fancy gård, det kan bli kjekt.
Hva? En politiker som ikke har berøringsangst overfor markedskreftene? Helt sjukt.
Hun har rett i det, særlig når det ikke gis en krone i strømstøtte i Swe
Snittprisen i SE3 (prisområdet Stockholm ligger i) er i år ca 40 øre / kWh, i det sørligste prisområdet er snittet ca 60 øre / kWh.Hun har rett i det, særlig når det ikke gis en krone i strømstøtte i Swe
Det har du helt rett i. Det partiet som har hatt min sympati i mange år ville antagelig ikke innført strømstøtte engang om de var i regjering. Så om strøm er viktig så definitivt ikke Høyre partiet å velge. Trist, men sant.
Å legg snittpris per år til grunn for å si hva strømmen koster blir litt misvisende. Siden de fleste av oss bruker mest strøm de månedene (og timene) strømmen er dyrest må nesten et slikt snitt-tall vektes etter forbruk og pris, og da ender du opp med en annen kostnad enn års-snitt.
I dette tilfellet synes jeg strømstøtteordningen er et bra kompromiss mellom alle motstridende hensyn. Den beskytter forbrukerne mot plutselige pristopper, uten å pålegge dem en unødvendig høy fastpris når markedsprisen er lav, samtidig som det er et prissignal som gjør det lønnsomt å tilpasse forbruket der det er lett å gjøre det. Det sterkeste prissignalet er nok avisoppslagene om markedsprisen uten at det slår gjennom til privatpersoners lommebok.
Som gjentatt flere ganger: Det spesielle med strømmarkedet er at forbruk og produksjon må balanseres hvert eneste sekund. Konsekvensene ved ubalanse er nokså dramatiske, f eks driftsstans på smelteverk og lignende. På tidspunkter hvor det er risiko for ubalanse er det verdt mye å unngå dette, samtidig som alternativ produksjonskapasitet som å starte opp varmekraftverk vil være dyre. Da vil prisen gå rett opp, inntil aktørene blir enige om hva som skal slås av og på.
