Alt til hus og bolig Strømprisene?

[duc916]

Prisene over er inkludert strømstøtte, selvsagt, siden det er prisen til meg, men uten avgifter og nettleie.

Ink / eks mva (?)
Min app er litt kronglete når det gjelder beregning av tilbakebetalingen, men skal se om jeg klarer å få ut noen tall fra den...

 

[Asbjørn]

Måtte se etter en gang til her. Inkl mva, mener jeg. Spot + strømselskapets påslag - regjeringens strømstøtte, dvs kWh-prisen frem til meg uten nettleie og avgifter.

I tillegg kommer nettleien, hvor energileddet er ca 50 øre/kWh, elavgift på 16,44 øre/kWh, og ENOVA-avgift på 1 øre/kWh, pluss et fastledd av nettavgiften.

 

[Cash 63]

Det er Norge, rett fra appen for Gudbrandsdal Energi, sone NO1. Gjennomsnittsberegningen er gjort pr time, dvs summen av alle kroner delt på summen av alle kWh hhv for måned og året som helhet, samme som hver kWh regnet med timeprisen for den timen da jeg forbrukte den.

Prisene i Sverige er høyere, siden det ikke er strømstøtte der. Jeg har timesabonnement med spotpris der også. I november betalte jeg 83,59 svenske öre/kWh i Sverige, tilsvarende 86,93 norske øre/kWh. Samme måned betalte jeg 66,36 øre/kWh i Norge, nettleie og avgifter ikke inkludert, bare spotprisen. Prisen til meg var ca 30 % høyere i Sverige.

Jo, det er vel nokså naturlig at enhetsprisen er lavere på årstider når tilbudet er høyere og forbruket lavere. Jeg mener bestemt at rekeprisen i Grebbestad er proporsjonal med antall norske biler på parkeringsplassen, men trøsten er at rekene smaker best i februar.

Jeg hade ett forbruk på 403kwh i Sverige samme måned dette er kun underhållsforbruk, 75.48øre/kwh + en haug med tillegg sluttsumm på 590kr og siden kommer nettleie på toppen. Kunne gjerne betalt høyere kwh pris isteden for alle disse påslagene

 

[tjua]

Som tidligere antatt, endringer hos LKAB får umiddelbar konsekvens for strømtilgang i nord

Svensk utsettelse ender hele kraftsituasjonen i Nord-Norge

Sveriges enorme hydrogen-planer utsettes. Det endrer kraftsituasjonen i Nord-Norge så mye at Troms Kraft legger vekk sin vind-satsing.

www.tu.no

Men frykt ikke, i ekte god Ap ånd heier hele sør Norge på at alle skal med og Statnett bygger ut overføringskapasitet fra nord til sør (og slett ikke andre veien) så da går prisene opp, det blir kraftunderskudd i nord og alle er glade
Pris smitte fra kabler er kun en uting når det kommer utenfra
Internt er det kun en rettferdig omfordeling av godene

 

[tjua]

Litt om forrige ukes prisharanger, fra TU

Hvordan oppsto strømpris-toppen?

Det undersøkes om tyske og britiske kraftverk har holdt tilbake produksjon. Dette er ulovlig i Norge, sier Fornybar Norge.

www.tu.no

Jeg anser dette som essensen, det kan fort bli penger av litt spekulasjon..

RWE: Kunne ikke tilbudt mer
Tenketanken Agora Energiewende sier til Bloomberg at tallene bekrefter «et betydelig avvik mellom den rapporterte tilgjengelige kapasiteten og den faktiske produksjonen av kull- og gasskraft».

Det tyske energiselskapet RWE sier at de ikke kunne ha tilbudt mer kraft til markedet, og at anklagene er ubegrunnede. Det sier også EnBW Energie Baden-Wuerttemberg.

Vattenfall, Uniper og LEAG, som driver flere store brunkull-kraftverk i Øst-Tyskland, har ikke kommentert saken overfor Bloomberg.

Noen tjente millioner

Ifølge Bloomberg tjente gasskraftverket South Humber Bank over 1,1 millioner pund på rundt to timers drift, mens Rye House tjente rundt 1,5 millioner pund på 3,5 timer den aktuelle dagen.

Selskapene skal ha meldt inn produksjonsstans før ettermiddagtoppen, for deretter å tilby å holde kraftverket i drift til en høyere pris – for å møte en mangel de selv bidro til å skape.

Anleggene drives av datterselskaper av henholdsvis Vitol SA og av EPUK, som igjen eier av den tsjekkiske milliardæren Daniel Kretinsky.

En representant for sistnevnte sier at det er nettoperatøren som bestemmer hvilke kraftverk som skal brukes, og at prisen som ble tilbudt var på linje med andre på den tiden. Det Vitol-eide selskapet vil ikke kommentere saken.

 

[Asbjørn]

^ Det er ulovlig alle andre steder også. ACERs jobb er å se til at det er tilfelle.

Om den analysen stemmer er det formodentlig denne tyske hybriden av marked og regulering som utnyttes, hvor det gis direkte instrukser om å slå ting av og på med tilhørende muligheter for innsideoperasjoner. Man tjener ikke penger i et fritt marked på å la være å selge når prisene er høye. Kanskje noen annen tjener på det, men ikke den som sover i timen.

Den alternative forklaringen (som også nevnes i linken) er selvsagt en kombinasjon av planlagt vedlikeholdsstans og så kort varighet på strømmangelen at det ikke var økonomisk forsvarlig å fyre opp kullkraft bare for en time eller to.

 

[weld77]

Man tjener ikke penger i et fritt marked på å la være å selge når prisene er høye. Kanskje noen annen tjener på det, men ikke den som sover i timen.

Tja, en fremgangsmåte ville jo være å strupe produksjon for å presse prisene oppover og samtidig ta posisjoner i det finansielle markedet som mer enn kompenserer for bortfallet i inntekt.

 

[Asbjørn]

Tja, en fremgangsmåte ville jo være å strupe produksjon for å presse prisene oppover og samtidig ta posisjoner i det finansielle markedet som mer enn kompenserer for bortfallet i inntekt.

Det er sagtens mulig, formodentlig straffbart som innsidehandel og markedsmanipulasjon, siden priskurven på fysisk strøm er kjent på forhånd. Da må det ligge et «veddemål» der på at noe blir annerledes enn forventet i prisene for neste dag, og at noen så kanskje ser til at dette «noe» inntreffer i det fysiske markedet for å innkassere i det finansielle.

Likevel, det mest sannsynlige ser ut til å være at noe var nede for planlagt vedlikehold, og at det ikke var lønnsomt å fyre opp et kullkraftverk bare for et par timer uten at prisene var veldig høye. Vi får se hva reguleringsmyndighetene finner. Jeg blir ikke overrasket om de ikke finner noe.

 

[PeriodeLytter]

Et verktøy for å sikre mot overstående spekulasjoner ligger jo i plikt til å levere med ditto motkrav når leveranse uteblir. Herunder teknisk svikt som normalt kan sikres ved planlagt vedlikehold. Det er jo vanlig praksis private aktører imellom. Men virker ofte være jo være fraværende i offentlige sammenhenger som kollektivtransport m.m.

 

[tjua]

Og litt om hvorfor ikke norsk kabelkutt

Kutt av strømkabler: – Blir svart i lyspæra

Kabelkutt kan gi lavere priser nå, men ved tørrår kan situasjonen bli ekstrem, ifølge analytiker.

e24.no

Strøm er i utgangspunktet enkelt,
men så kom markedet…

 

[Asbjørn]

Et verktøy for å sikre mot overstående spekulasjoner ligger jo i plikt til å levere med ditto motkrav når leveranse uteblir. Herunder teknisk svikt som normalt kan sikres ved planlagt vedlikehold. Det er jo vanlig praksis private aktører imellom. Men virker ofte være jo være fraværende i offentlige sammenhenger som kollektivtransport m.m.

Ja, jo, og hvordan ville du prissette den risikoen om du var leverandør? Ville du bygge ut ekstra demninger og magasiner store nok for ethvert tenkelig tørrår og viderefakturere kostnaden som «selvkost», eller ville du akseptert risikoen og priset høyt nok til å dekke motkravene de årene du ikke kan levere? There Ain’t No Such Thing As A Free Lunch, og de eneste som kan ta regningen til slutt er kundene. Eller skattebetalerne.

Jeg foretrekker spot-avtale med minst mulig påslag, aksepterer at prisene svinger, tilpasser forbruket deretter når det er enkelt å gjøre det, og regner med at det gir lavest totalkostnad over tid. Hvilket er poenget, ikke den ene timen med rekordpriser som kostet meg 18 kroner i løpet av et helt år.

 

[PeriodeLytter]

Tror du misforstår tanken her. Plikten kan settes til en prosentsats av hva som er forventet leveringskapasitet for et gitt anlegg. Forbehold som vind, sol og vann må selvsagt med som variabler hvor plikt bortfaller når slikt mangler. Tanken er ment som insentiv for å hindre spekulanter å holde tilbake produksjon og at plutselige politiske innfall kan endre verdien over natten.

 

[janghell]

Hydro og Elkem: Bidrar til lavere strømpris

www.tu.no

Noen som vet hvor grensen går for når smelteverkene begynner å koble ut noen timer ved høy strømpris?

 

[Aurora]

Det er rimelig vanskelig å "koble ut" et smelteverk i noen timer...

 

[Tweedjakke]

Det er rimelig vanskelig å "koble ut" et smelteverk i noen timer...

Men dette har dei jo tydeligvis rekna på, og vurdert nøye korleis dei kan gjera utan å gå med tap; iallfall når dei veit prisane (litt) på førehand. Dei driv neppe veldedigheit

Det er jo eigentleg ei gladnyheit, er det ikkje?

 

[Asbjørn]

Jeg tror dette egentlig har vært praksis lenge, men kanskje ikke fra time til time. Et aluminiumsverk tåler å være frakoblet en time eller tre (står i artikkelen), et silisiumverk en del lenger, men hvis ting først begynner å størkne i ovnene blir det svinedyrt å få det i gang igjen. Den jobben vil formodentlig involvere en god del dynamitt først. Derfor er en kontrollert nedstengning en langsom prosess. Hydro beskriver i artikkelen at de vil bruke to uker på å stenge ned et verk, være nede i minst åtte uker, for så å bruke fire uker på oppstart igjen. Nøyaktig hvor dyr strømmen må være for at de skal gjøre det tror jeg ikke de vil dele med utenforstående, siden det også vil gi en del sensitiv informasjon om andre produksjonskostnader og fortjenestemarginer.

 

[lars_erik]

Men dette har dei jo tydeligvis rekna på, og vurdert nøye korleis dei kan gjera utan å gå med tap; iallfall når dei veit prisane (litt) på førehand. Dei driv neppe veldedigheit

Det er jo eigentleg ei gladnyheit, er det ikkje?

Jeg vil vel heller si at det viser galskapen rundt strømpriskrisen til fulle.

Vi fortsetter å bli foret med hvordan markedskreftene fungerer og styrer, hvor politikk helt tydelig har abdisert.

Så noen "gladnyhet" er det neppe.

 

[jane]

Hydro beskriver i artikkelen at de vil bruke to uker på å stenge ned et verk, være nede i minst åtte uker, for så å bruke fire uker på oppstart igjen. Nøyaktig hvor dyr strømmen må være for at de skal gjøre det tror jeg ikke de vil dele med utenforstående, siden det også vil gi en del sensitiv informasjon om andre produksjonskostnader og fortjenestemarginer.

Hydro stenger ikke ned fordi strømmen er dyr. Sist Hydro reduserte forbruket, ikke kuttet, men reduserte forbruket noen timer av døgnet, var det antagelig som et samfundsansvar i respons av noens ønske. At driften ble rimelig utfordrende i ettertid vil jeg tro ble lyttet til.

 

[bambadoo]

Hydro har sikret strømpris til 2050 | DN

De virkelig store strømforbrukerne slipper alle andres rekordhøye strømpriser. De sikrer seg med langvarige kontrakter og faste priser.

www.dn.no

 

[weld77]

Hydro stenger ikke ned fordi strømmen er dyr. Sist Hydro reduserte forbruket, ikke kuttet, men reduserte forbruket noen timer av døgnet, var det antagelig som et samfundsansvar i respons av noens ønske. At driften ble rimelig utfordrende i ettertid vil jeg tro ble lyttet til.

Uten at jeg vet om det har vært tilfelle her så har Statnett til tider kjøpt opsjoner av store industrielle kraftforbrukere der Statnett har rett til å koble fra en viss mengde et gitt tidsrom.

Som et lite fun fact så var, da kraftprisene var på det høyeste, verdien av Hydros lange kraftkontrakter angivelig større enn markedsverdien til hele selskapet.

 

[jane]

Jeg vil tro Hydro Energi har hørt noe om dette, ja.

Hydro Energi

Energi er en sentral del av Hydros virksomhet. Vi leverer verdi gjennom operasjonell drift i verdensklasse, konkurransedyktig ‘sourcing’, optimale energiløsninger og ved å utforske nye forretningsmuligheter.

www.hydro.com

 

[1/2 Tam]

 

[tjua]

Interessant artikkel om strømtilgang med tilhørende herligheter i nord (dessverre inlog)

– Kom veldig mye godt ut av det

Et veltet helikopter på Sola og brann i kabinen under flyvning er kanskje ikke noe man ønsker seg. Men det har gjort SAR Queen tryggere.

www.tu.no

Fra TU, her er nøkkelpunktene
Det svenske stats gruveselskap LKAB planer om å bytte ut kull og koks med hydrogen; 20 terawattimer (TWh) strøm i 2030 – og 50 i 2040. Det er over en tredel av Norges totale strømforbruk. Selskapet varslet i november at de utsetter planene om å bli fossilfrie, de klarer seg med rundt 7 TWh i 2030 og har de allerede nok strøm.

->endrer hele kraftsituasjonen i Nord-Norge. Troms Kraft utsetter hele vindkraft-satsingen (daglig leder har sluttet)

Batterifabrikken Freyr i Mo i Rana skrinlagt sine giga-planer, og stor usikkerhet hva som skjer med batterifabrikken Northvolt i Skellefteå. Begge hadde planer om strømforbruk i på over én terawattime hver.

Aker Horizons har et stort prosjekt utenfor Narvik, reservert 480 plan opptil 600 MW, med utsatt investeringsbeslutning på; prosjektet er inne i en kritisk fase, og at «den grønne omstillingen har vært vanskeligere enn vi først så for oss».

ny fabrikk for e-metanol i Finnfjord iSenja, ikke tatt investeringsbeslutning på, vil kreve 140MW/1120 GWh i året.

Prosjektdirektør Jon Ingebrigtsen Nordkraft mener at man trenger ny fornybar energi i NO4 på kort sikt, men at premisset om at mange store prosjekter vil føre til kraftunderskudd og høy kraftpris, er feil; "De fleste av disse prosjektene er avhengig av en relativt lav strømpris for å være lønnsomme. Dette vil derfor regulere seg selv, slik at ved veldig høye strømpriser vil ikke prosjektene bli realisert og eksisterende industri vil vurdere å flytte ut"
------------
Så slett ikke enkelt å bygge ut og skaffe mer kapasitet i en fei.

Troms Kraft opplevde noe lignende på Senja, stor initiell etterspørsel etter mer strøm. Men da prosjektet skulle realisere var det ingens hadde behov; prosjektinvestering lagt på is inntil videre.

Konsesjonsfolkene i NVE har det ikke lett, og det er lett å ensidig klage på de

Vi får ønske de god jul og håper at de får vettuge arbeidsforhold i årene som kommer

 

[Asbjørn]

 

[Asbjørn]

- Nordmenn lider av «fantom-fattigdom»

Det snakkes om dyrtid, rentepine og strømsjokk. Men de store tallene gir et helt annet bilde av nordmenns økonomi.

borsen.dagbladet.no

- Vi får mange spørsmål, også fra fagmiljøene, om hvorfor vi syter så fælt i Norge, sier Kristiansen.

 

[alipax]

- Nordmenn lider av «fantom-fattigdom»

Det snakkes om dyrtid, rentepine og strømsjokk. Men de store tallene gir et helt annet bilde av nordmenns økonomi.

borsen.dagbladet.no

Det er nærliggende å tenke at det er de velbemidlede som svarer på vegne av de minst bemidlede. Men det er sikkert ikke hele forklaringen.

 

[Tweedjakke]

Det er nærliggende å tenke at det er de velbemidlede som svarer på vegne av de minst bemidlede. Men det er sikkert ikke hele forklaringen.

Eg veit ikkje om straumtråden er rett tråd, men dei makroøkonomiske tala speglar ikkje nødvendigvis korleis alle har det (stating the obvious, der). Nokre moment:

- Inntektene gjer typisk eit hopp ein gong i året, medan prisauken for ulike varer og tenester kjem jamt, sjølv om folk kan tilpassa seg, gjev det å heile tida måtte gjera det ei vedvarande kjensle av dårleg råd. Dessutan har vi nok alle ei innebygd forventning om å få litt betre råd år for år.

- Det lett å sjå kva vi sjølv må forsaka, nesten like lett som å sjå kva naboen unnar seg (altså: vi veit ikkje om naboen et havregraut til middag kvar dag for å få råd til den ferieturen til NY).

- Prisauke på generiske varer, som straum, kommunale tenester, kvardagsmat, klede osv som ikkje gjev oss kjensla av “noko meir” kjenst ekstra surt.

- Eg trur månadsbudsjettet (og den berømte bufferen) er trongare for fleire enn det dei som ligg over median trur, og med det, mindre kapasitet til å handtera prisar som svingar. Difor panikken.

- Kanskje større lønsgap blant “vanlege folk”, men det er eg usikker på.

 

[1/2 Tam]

- Nordmenn lider av «fantom-fattigdom»

Det snakkes om dyrtid, rentepine og strømsjokk. Men de store tallene gir et helt annet bilde av nordmenns økonomi.

borsen.dagbladet.no

Ja vi har det godt, men ikke alle...

Prisene stabiliserer seg på et høyere nivå: – Dyrtid er et bullshit-begrep

Dyrtiden er kanskje over. Men for dem som har minst, er situasjonen blitt verre. For kort tid siden måtte Fattighuset avvise rundt 200 personer i matkø.

e24.no

 

[Asbjørn]

Eller kanskje bare strømkrisens tastaturkrigere har sittet og ventet på en ny mulighet, og hiver seg over den så snart er en enkelt time med høye spotpriser, selv om det ikke har noen praktisk betydning i en månedsregning eller i årskostnaden. Ideologisk forblindet fråde.

I virkeligheten er prisene kraftig ned fra i fjor, som igjen var ned fra i forfjor, mens reallønningene er opp.

 

[Valentino]

Er det ideologi, dogmer eller idioti (i meningen kunnskapslause)?

 

[Asbjørn]

Ikke godt å si. Det fremstilles som om prisene til folk flest varierer med tusenvis av prosent, når den månedlige strømregningen i virkeligheten viser nokså stabile priser. Hittil i desember har jeg 66,52 øre/kWh. I november betalte jeg 66,36 øre, så prisen hittil i desember er opp 0,2 % fra november, inkludert Dunkelflaute og det hele. Krise, du.

Samtidig er strømprisen ned 24 % fra desember i fjor, men det skrives det ikke like mye om.

 

[bambadoo]

Nå er ikke statistikk helt ferdig for 2024 men tok et utsnitt av strømpriser (uten påslag men ink mva) for NO1 - siste 10 år.


Det er en nok priser pre 2021 (før de siste kablene Nordlink (Tyskland) og North Sea Link (England) ) ble satt i drift de fleste "tastaturkrigere" reagerer på. 2020 var riktig så gunstig.

 

[lars_erik]

Ja, en kan godt lure på om det er ideologi, idioti eller dogmer (kunnskapslause) som er årsaken til at enkelte aldri gir seg med mangelfull statistikk. Selv holder jeg en knapp på ideologi, som deretter utløser resten.

For de med dårlig råd, er det uinteressant om det generelt har vært reallønnsøkning. Det er like uinteressant at årsgjennomsnittet er lavt, når det er pris i kalde perioder som kan velte lasset. At det var dyrere i fjor, gjennomsnittlig, betyr i så måte absolutt ingen ting.

Så ja; ideologi, idioti og fullstendig kunnskapsløshet.

 

[Asbjørn]

Det er en nok priser pre 2021 (før de siste kablene Nordlink (Tyskland) og North Sea Link (England) ) ble satt i drift de fleste "tastaturkrigere" reagerer på. 2020 var riktig så gunstig.

Før putins spesielle folkemordoperasjon og energikrig mot oss fra 2021-22, mener du nok.

2020 var et spesielt år med mye regn. I desember 2019 betalte jeg 50,34 øre/kWh, ser jeg. Generell prisstigning 2019-24 er ca 21 %, så man er på ca 61 øre/kWh nå bare på konsumprisindeks i mellomtiden.

I mellomtiden har lønningene økt med 24,7 %, så kjøpekraftsmessig betaler jeg vel omtrent det samme nå som i 2019.

Beregn inflasjon- og lønnsutvikling

Med denne kalkulatoren kan du beregne hva lønns- og prisutviklingen har vært fra et gitt årstall.

www.smartepenger.no

 

[bambadoo]

Ja Putin begynte å herje februar 2022, og struping av gass til deler av Europa skjedde vel rundt sommer 2022?, men nei jeg mente det jeg skrev.
Putin kortet blir stort sett ikke dratt fram fra mange i sånn henseende. Ikke fra Motvind Norge heller

 

[Asbjørn]

Strupingen av gass begynte allerede høsten 2021. Man hadde manøvrert slik at de tyske gasslagrene var nesten tomme på forhånd. Energiprisene steg bratt utover høsten, før angrepet på Ukraina startet.

Grafen er forøvrig europeiske priser, ikke norske. Har ca ingen ting med nyåpnede kabelforbindelser til Norge å gjøre. Kurven «Min» er laveste pris i EU, ofte Nord-Sverige, «Max» er høyeste, ofte Italia.

 

[weld77]

Det er en nok priser pre 2021 (før de siste kablene Nordlink (Tyskland) og North Sea Link (England) ) ble satt i drift de fleste "tastaturkrigere" reagerer på. 2020 var riktig så gunstig.

Mest fordi kraftmagasinene i Sør-Norge rant over i 2020. De sendte vel 15TWh rett på fjorden eller hva det var. BKK måtte fly opp gravemaskiner for å grave bort snø slik at smeltevann hadde et sted å dra. Rallarvegen åpnet vel i midten av August eller når det var. Jeg gikk på DNT-tur i midten av juli og endret ruten pga store snømengder der jeg hadde tenkt å gå. En jeg traff på en hytte sa at han burde hatt med ski - hadde vasset i snø i to dager fra Sota Sæter og til Sognefjellshytta via Nørdstedalseter.

Eller med andre ord: Det var noe helt forjævlig med snø i fjellet det året. Prisene var for øvrig lave, om enn ikke null som i Norge, i Tyskland også i 2020. Lav aktivtet på mye grunnet corona osv og rikelig tilgang på kraft.

Magasinfyllingen i Norge sør for Dovre i 2020.

 

[lars_erik]

En kan hevde og påstå så mye en vil, men Putin er altså IKKE årsaken til høyst variable og tildels ville strømpriser i Norge. Det er at prisene er markedsutsatt som er årsaken. En kan tillegge Putin veldig mye, med rette også, men Tyskland valgte selv å knytte sin energisikkerhet til Russland. Putin viste allerede ved murens fall sitt sanne ansikt, da han ba sine overordnede den gang om tillatelse til å skyte de som klatret over muren. Argumentet 'Putin' vedrørende strømpriskrisen er intet annet enn vikarierende for hva som alltid til slutt skjer når 'markedet' får herje fritt; noen beriker seg voldsomt, på bekostning av de fleste.

 

[PUKK OG GRUS]

Det er verre at politikere får styre vilt ved hvert budsjett

 

[lars_erik]

Det er verre at politikere får styre vilt ved hvert budsjett

Nei. Politikere har vi valgt til å styre. Markedet har jeg aldri sett på noen stemmeseddel.