- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.859
- Antall liker
- 12.081
Og han beskylder AsbjĂžrn for Ă„ vĂŠre kverulanten i diskusjonen, faktisk.
|
Og han beskylder AsbjĂžrn for Ă„ vĂŠre kverulanten i diskusjonen, faktisk.
Ja, det gjĂžr jeg absolutt. Der han stiller meg til ansvar for hva SP mener, beskyldninger om Ă„ argumentere likt Frp, drar inn Putin og Trump. I en diskusjon om markedspris kontra politisk prisfastsettelse ĂČg hvorvidt svenskene har noe med norsk innenrikspolitikk Ă„ gjĂžre. Intet annet enn kverulering.Og han beskylder AsbjĂžrn for Ă„ vĂŠre kverulanten i diskusjonen, faktisk.
Dugnaden betyr ikke at den skal utfĂžres ved Ă„ flĂ„ innbyggerne. Det grĂžnne skiftet vil aldri skje, dersom det skal gjĂžres pĂ„ den usosiale mĂ„ten det er lagt opp til. I Norge skal ingen vĂŠre nĂždt til Ă„ fryse fordi strĂžmprisene for enkelte betyr valget mellom mat eller strĂžm.@lars_erik â for en som stĂ„r litt pĂ„ utsiden og leser kommentarene dine vil jeg gjerne fĂ„ belyse at det en svensk kommentator fikk pĂ„ "trykk" ikke er veldig ulikt hvordan du selv i lenger tid har kommentert tysk kraftpolitikk.
I etterpÄklokskapen kan vel de fleste vÊre enig om at det gikk galt for tyskerne pga utenforstÄende hendelser. Men intensjonen deres var helt pÄ bÞlgelengde med miljÞpolitikken de fleste land i unionen og her hjemme stÞtter. SÄ nÄr du fraber deg ta del i "dugnaden" med Ä rette om feil begÄtt har du vel trolig ogsÄ vÊrt motstader av miljÞarbeidet forsÞkt utfÞrt som fÞrte til hendelsene?
Mer av inntektene staten fÄr av strÞmsalg i markedet mÄ brukes til Ä holde prisen nede for forbrukerne. Det grÞnne skiftet kan ikke pÄegges Ä bli finansiert gjennom sinnsyke priser og usosiale avgifter. De som taper mest pÄ det, er de som fra fÞr av har minst. Og Ä komme drassende med Trump eller Putin, Sp og Frp, viser en nedlatenhet og kverulering som rett og slett er totalt uspiselig. Typisk HÞyre, med sÞlvskje i rÊva- totalt ute av stand til Ä forstÄ at ikke alle er fÞdt med den sÞlvskjeen!Er vel ikke sÄ vanskelig Ä lage en kost pluss modell. Feks 10% avkastning burde holde de grÄdige politikerne fornÞyde og samtidig gi forutsigbarhet for forbrukere. Tullet med negative strÞmpriser og sykt hÞye strÞmpriser er ingen tjent med.
Det er ikke tilfelle at vi flÄes! Med statlig stÞmstÞtte over flere Är har sÞringene i snitt betalt i overkanten av 50 Þre. Og enda bedre sikring er pÄ gang. Argumentet ditt er dÞdt da det over flere Är er gjort politiske vedtak for Ä beskytte strÞmkunder.Dugnaden betyr ikke at den skal utfÞres ved Ä flÄ innbyggerne. Det grÞnne skiftet vil aldri skje, dersom det skal gjÞres pÄ den usosiale mÄten det er lagt opp til. I Norge skal ingen vÊre nÞdt til Ä fryse fordi strÞmprisene for enkelte betyr valget mellom mat eller strÞm.
Du bÞr stemme SP, det er deg, detMer av inntektene staten fÄr av strÞmsalg i markedet mÄ brukes til Ä holde prisen nede for forbrukerne. Det grÞnne skiftet kan ikke pÄegges Ä bli finansiert gjennom sinnsyke priser og usosiale avgifter. De som taper mest pÄ det, er de som fra fÞr av har minst. Og Ä komme drassende med Trump eller Putin, Sp og Frp, viser en nedlatenhet og kverulering som rett og slett er totalt uspiselig. Typisk HÞyre, med sÞlvskje i rÊva- totalt ute av stand til Ä forstÄ at ikke alle er fÞdt med den sÞlvskjeen!
Det kan man, og man minner om at strÞmprisene i Norge mer enn doblet seg i perioden 1975-1985, nettopp fordi betongkÄte utbyggere kunne velte alle kostnader videre pÄ strÞmkundene. Selvkost, vettu.Er vel ikke sÄ vanskelig Ä lage en kost pluss modell. Feks 10% avkastning burde holde de grÄdige politikerne fornÞyde og samtidig gi forutsigbarhet for forbrukere. Tullet med negative strÞmpriser og sykt hÞye strÞmpriser er ingen tjent med.
Du vet selvsagt at jeg vokste opp pÄ pelsdyrgÄrd uti fjorden? SÞlvskjeer var det litt smÄtt med, men det hendte at vi gikk med sÞlvrevunger i kjeledresslomma som en annen vandrende kuvÞse. En sÞlvrev jeg flasket opp med pipette ble sÄpass tam at vi kunne gÄ tur med den i bÄnd langs riksveien da den vokste til. Det fÞrte til en del glaning fra forbipasserende turister.Typisk HÞyre, med sÞlvskje i rÊva- totalt ute av stand til Ä forstÄ at ikke alle er fÞdt med den sÞlvskjeen!
AsbjÞrn har vokst opp med en sÞlvrev i rÊva. Hver sin lyst.Du vet selvsagt at jeg vokste opp pÄ pelsdyrgÄrd uti fjorden? SÞlvskjeer var det litt smÄtt med, men det hendte at vi gikk med sÞlvrevunger i kjeledresslomma som en annen vandrende kuvÞse. En sÞlvrev jeg flasket opp med pipette ble sÄpass tam at vi kunne gÄ tur med den i bÄnd langs riksveien da den vokste til. Det fÞrte til en del glaning fra forbipasserende turister.
Du fÄr ta sÞlvskjeen din og stappe den opp der du synes den passer best.
Jeg har sett henne ifÞrt bystÞvletter forsere en en snÞfonn pÄ Blefjell men det er omtrent like lenge siden som BolkesjÞ. #ikkekleddforanledningen #welcometothemountainsDe tydeligste «alternative» stemmene i HÞyre er nok liberalister som Heidi Lunde, en av de som ble kastet ut av FrP i 1994 og landet i HÞyre i stedet. Klar og sterk, sine meningers mot, men jeg har aldri sett henne i bunad.
Ideologer vet sjeldent hvordan man skal omsette noe i praktisk politikk, sÄ ikke ha for hÞye forventninger. Selv Kristin Halvorsen endte pÄ voksenopplÊring nÄr hu skulle utrydde fattigdom med intet mindre enn et pennestrÞk, lÊtt!«Variasjoner og prisforskjeller» betyr vel at prisene er hÞye noen steder noen ganger, og lave andre steder og andre ganger. De fleste gangene er de lavest i nord. Hvordan tenkte du Ä sette en fast pris, lik for hele landet, uten Ä Þke prisen for noen? Eller skal jeg forstÄ deg slik at folk nordafÞrr bare mÄ finne seg i et diktat om hÞyere priser fra et direktorat sÞrpÄ, for det har blitt avgjort innpÄ et kontor?
Det der var vel bortimot rekord i nedlatenhet, gratulerer. NĂ„ har det seg slik at mange Ăžkonomer mener akkurat det samme som meg vedrĂžrende rentenivĂ„et.nĂ„ rĂ„der markedet fritt i alle andre markeder, sĂ„ nĂ„ er jeg spent pĂ„ hva SP-sĂžnnen og- verdensmesteren i alt har av lĂžsninger. Ăkt rente demper forbruket ogsĂ„ det vi importer fra utlandet, Glem ikke Ă„ dra inn din syke mor
Medan Aasland vann replikkvekslinga slik det ser ut i NTB-meldinga, lurer eg litt kva han meiner med at «vi fikk prisene ned». Uttrykket signaliserer at han (ev. Sp-Ap-regjeringa, ev. Statkraft) gjorde noko aktivt for Ă„ redusera prisane.â Norge hadde lavere priser enn de europeiske landene i 2024. Vi fikk prisene ned, og prisene er pĂ„ vei ned i tiden fremover. Det er viktig at man ikke oppkonstruerer situasjonen og forholder seg til realitetene, sa energiminister Terje Aasland til slutt i sitt svar til Vedum.
Bortsett fra stuntet med norgespris, sÄ er momsen pÄ nettleien redusert (fra juli) og kuttet helt i neste stortingsperiode. Det kan vel rubriseres under «aktivt fÄ ned prisene»?Uttrykket signaliserer at han (ev. Sp-Ap-regjeringa, ev. Statkraft) gjorde noko aktivt for Ä redusera prisane.
Det har dei vel ikkje gjort?
Jo, men i konteksten «Norge hadde lavere priser enn de europeiske landene i 2024»?Bortsett fra stuntet med norgespris, sÄ er momsen pÄ nettleien redusert (fra juli) og kuttet helt i neste stortingsperiode. Det kan vel rubriseres under «aktivt fÄ ned prisene»?
Noe av det som har ramlet ut av dagsorden er behovet for ny kraft frem til 2050 og utover. For Norges del innebĂŠrer "netto null" i 2050 om lag en dobling av strĂžmproduksjonen eller kanskje vel sĂ„ det, forutsatt at det samlede enbergiforbruket er om lag pĂ„ dagens nivĂ„, jf energimiksen i Norge (dvs ingen "storsatsinger" pĂ„ datasentre eller batterifabrikker e.l. uten at annet forbruk gĂ„r ut):Kraftekspert slĂ„r alarm: â Energikrise nummer to har begynt
Tyrkiske Burak Tutar har tjent en formue i energimarkedet. Han mener Tyskland begĂ„r «Þkonomisk selvmord», og frykter en ny runde med ekstrempriser: â Det finnes ikke noe Europa uten norsk gass.
â Verden slik vi kjenner den, brytes ned foran Ăžynene vĂ„re. Dette skjer pĂ„ et usedvanlig dĂ„rlig tidspunkt for Europa, som er blitt svekket over lang tid pĂ„ grunn av feilslĂ„tt politikk, sier Burak Tutar.
...
â Helt uforstĂ„elig
Tutar spoler tilbake til april 2021, da europeiske gasspriser begynte Ä stige som fÞlge av at Russland reduserte eksporten. Dette var starten pÄ energikrise nummer én, og allerede her burde alarmen gÄtt, sier han.
I stedet ble det tatt en rekke grep som har gjort Europa mer avhengig av energi utenfra. Tutar viser til at Nederland har stengt et av verdens stĂžrste gassfelt, mens Tyskland har lagt ned kjerne- og kullkraftverk.
â Det Tyskland og Nederland har gjort, er etter mitt syn Ăžkonomisk selvmord. Jeg forstĂ„r ikke hvorfor beslutningstagerne klamrer seg til denne politikken nĂ„r verden ikke bĂžyer seg for deres politiske vilje.
I Ă„rene som kommer vil EU-landene vĂŠre svĂŠrt avhengig av Ă„ importere flytende naturgass (lng) fra land som USA og Qatar.
â At man ikke engang vil vurdere Ă„ Ă„pne kjernekraftverkene igjen, men heller brenne gass, er helt uforstĂ„elig for meg.
I begynnelsen av 2024 falt den europeiske referanseprisen pÄ gass (TTF) ned mot mer normale nivÄer, men fra bunnivÄene har den mer enn doblet seg, drevet av vÊrforhold samt bortfall av den siste russiske gassen som gikk gjennom Ukraina.
â Hvis folk lager lyder nĂ„, hva vil da skje nĂ„r gassprisene dobler eller tredobler seg? I rĂ„varemarkedene bygger det seg gjerne opp trykk over tid, tektoniske plater som slĂ„r mot hverandre, og plutselig fĂ„r du et jordskjelv.
De europeiske gasslagrene har nÄ en fyllingsgrad pÄ 50 prosent. EU-landene kan bli nÞdt til Ä kjÞpe mye dyr gass om man skal nÄ mÄlet om 90 prosent innen 1. november.
â Vi tror gassprisene vil stige mye mer fremover, med mindre EU lander en gassavtale med Russland.
Mandag steg gassprisene fire prosent til det hÞyeste nivÄet pÄ to Är.
â Har mistet gangsynet
En av forklaringene pÄ de hÞye og volatile gass- og strÞmprisene er «dunkelflaute», som er tysk for mÞrkt og vindstille pÄ samme tid.
â Ă skylde pĂ„ dunkelflaute blir helt, helt feil. Det er ikke slik at det er noe som skjer Ă©n gang hvert 100. Ă„r, og derfor mĂ„ jeg bare le nĂ„r politikerne legger skylden pĂ„ klima, vĂŠr eller tradere. Alt annet enn dem selv, sier han.
â Det er ingen selvransakelse Ă„ spore hos byrĂ„kratene i Brussel, ingen kursendring.
Ved hjelp av en KI-modell har Tutar analysert 84 Är med vÊrdata fra organisasjonen ECMWF opp mot dagens tyske kraftsystem. Kortversjonen er at Tyskland, basert pÄ de historiske dataene, vil slite med ustabile priser og en importavhengighet som gir betydelig risiko for rasjonering pÄ vinterstid.
â Det snakkes om at vĂŠret ikke samarbeider, men vĂŠret er et kaotisk system som ikke skal samarbeide.
Klimaendringer gir stÞrre variasjoner, men det er nettopp dette man mÄ bygge energisystemet for, pÄpeker Tutar. I Tyskland var starten pÄ februar 2024 den mest vindfulle sÄ langt tilbake datasettet gÄr, mens Ärets februar var den minst vindfulle.
â Vi har altsĂ„ fĂ„tt to ekstremer pĂ„ ett Ă„r, og derfor mĂ„ vi kombinere fornybar energi med mer strĂžmnett og balansekraft. NĂ„r vinden ikke blĂ„ser og solen ikke skinner, sier politikerne at vi mĂ„ bygge mer vind og sol. Folkens, det gir ingen mening. Dere mĂ„ skjĂžnne at det ikke er sĂ„nn vi fikser systemet.
USAs nye retning under Donald Trump, med straffetoll pÄ allierte, aktualiserer Europas behov for billigere energi. Gassprisene i Europa er nÄ over fem ganger hÞyere enn i USA.
â Europeiske politikere har mistet gangsynet fordi de er besatt med klima og netto null. Og jeg mener de ikke har vĂŠrt ĂŠrlige med befolkningen om hva det vil koste.
«Hold kjeft og ta smerten»
Hva sÄ med oss? Norge og Sverige ligger an til Ä ha rikelig med tilgjengelig kraft fremover, men strÞmprisene i SÞr-Norge (NO2) dikteres i stÞrre grad enn tidligere av det som skjer i utlandet, og da sÊrlig Tyskland, ifÞlge Tutar.
Tutar mener kablene til Tyskland og Storbritannia, som ble satt i drift i 2021, i realiteten har svekket forsyningssikkerheten. Han advarer mot Ä knytte seg tettere pÄ det europeiske markedet, all den tid motpartene ikke «realitetsorienterer» seg.
â Politikerne og organisasjonene som vil ha mer integrasjon med EU, ber i praksis om at vi bare skal holde kjeft og ta smerten. Men vi ble ikke konsultert da dette skjedde, og det motparten gjĂžr er komplett irrasjonelt.
Med regjeringens fastpris for husholdningene vil de som er igjen i spotmarkedet fortsatt kunne fÄ svi, bemerker Tutar, som oppfordrer til Ä se pÄ muligheten for Ä regulere eksporten og disponere vannkraften annerledes. Hovedbudskapet er imidlertid at energipolitikken i hele Europa mÄ vÊre basert pÄ stabilitet og lave reelle kostnader, ikke ustabilitet og subsidier, om man skal kunne skape konkurransekraft og vekst.
Argumentet om at Norge bÞr knytte seg tettere til EU fordi verden blir farligere og mer fragmentert, fÄr ingen gehÞr. Tutar mener Norge «aldri har hatt sterkere kort pÄ hÄnden» i mÞte med EU, og viser til at vi i fjor sto for 33 prosent av unionens gassforbruk og 63 prosent av rÞrgassimporten.
â Det finnes ikke noe Europa uten norsk gass. Punktum. Hvis norske gassrĂžrledninger ble sabotert, Gud forby, ville Europa kortsluttet. SĂ„ at noen presser Norge til Ă„ slutte Ă„ investere i fossil energi, synes jeg er helt galskap.
â Et massivt problem
Tyrkeren opplever nordmenn som mer motlÞse enn da han flyttet hit, og peker pÄ strÞmpriser, inflasjon og vedvarende kronesvekkelse som noen av Ärsakene.
â Staten blir rikere og rikere, mens folk flest fĂžler seg fattigere. Det er Ă„penbart noe ved politikken som har svekket tilliten hos det norske folk.
Hans bilde av Norge som et veldig konservativt samfunn, i den forstand at det er langt imellom de brÄ endringene, har ogsÄ slÄtt sprekker.
â Det er utvilsomt et massivt problem nĂ„r du gjennomfĂžrer store endringer pĂ„ kort tid, enten det er skattesystemet, energipolitikken, eller utenrikspolitikken for den saks skyld, sier han, og kommer med en bĂžnn:
â Vi mĂ„ styre Ăžkonomien forsiktig fremover, mer konservativt, fordi alt rundt oss blir mer volatilt og ustabilt.