Slubbert,Et samfunn skal beskytte sine borgere, derfor bør straffeutmåling baseres på forskning og data om hva som er mest hensiktsmessig når det kommer til nettopp dette. Hvis forskning viser at strengere straffer ikke gir mindre kriminalitet, finnes det ikke lenger noe gyldig argument for strengere straffer. Og hvis forskning hadde vist at et samfunn helt uten straffer ikke ville fått mer kriminalitet, så kunne man med grunnlag i det fjernet straffesystemet helt. Jeg anser det naturlig nok som svært usannsynlig at et samfunn uten et straffesystem ville fungert og vært i stand til å beskytte sine borgere, men prinsipielt er jeg i mot enhver frihetsberøvelse. Så om det var dekning for det i forskningen, ville jeg vært for å fjerne statens mulighet til frihetsberøvelse helt. Men igjen, vitenskap > ideologi og prinsipprytteri.Et samfunn som ikke klarer å beskytte sine borgere er også et samfunn i forfall.
Frihetsberøvelse er et (av og til) nødvendig onde, men det er i alle tilfeller et onde.
Dette er et uttrykk for at samfunnet ikke er opplyst nok. For det ligger i realiteten ingen oppreisning i gjengjeldelse. En brukket fot blir ikke leget av at du brekker foten på han som brakk din. Og en voldtekt eller et drap blir ikke ugjort av at forbryteren settes i fengsel. Forbrytelsen er uansett gjort og kan ikke gjøres om; frihetsberøvelsen er nødvendig for at den ikke skal gjøres igjen.Straff bør også inneha et element av oppreisning eller gjengeldelse på vegne av ofrene hvis man ikke ønsker å undergrave respekten for rettssystemet.
At hevn eller gjengjeldelse skal gi noen som helst form for oppreisning er en bibelsk/religiøs idé som vi gjennom opplysning burde arbeide for at går ut på dato.
Det at et hunnkjønn kan støte på en som har forgrepet seg på henne bidrar sterkt til å ødelegge dette hunnkjønns livskvalitet! Det at vedommende er buret inne bidrar faktisk til at hun får en noe bedre hverdag.
Dine liberalistiske holdninger kan til en viss grad fungere i det "gamle" Norge. Men i det nye multikulturelle fungerer det slett ikke da mange av de "nye" landsmenn oppfatter et humanistisk straffesystem som svakhet og en "oppfordring" til å fortsette med faenskap. Ulempen med denne utviklingen er at strikken ryker til slutt og folk ( også etnisk norske ) vil ta saken i egne hender og vi sitter der med et fullt utviklet "klansamfunn" der klanen gjennomfører "straff" som hevnangrep på de man mener er skyldige! Et system vi forlot i begynnelsen av 1000 tallet! Da strafferettespleien ble Kongens ( Statens ) ansvar.