Etter å ha brukt platespilleren en drøy uke nå så har jeg noen opplevelser som både gleder og overrasker. Det forrige oppsettet mitt med VPI, lyra og pass labs var kult, dynamisk og morsomt. Men, det tenderte til slitsomt og jeg slet med at rolig musikk hadde mye overflatestøy. Radka Toneffs Fairytales, eksempelvis, ble både for pågående og støyete.
Samtidig låt mange av jazz-platene fra acoustic sounds veldig kult med masse klang og trøkk i messingen.
Nå er det jo mange år siden jeg hadde platespiller sist, altså før første byggeprosjekt med ALE og OB/SLOB. Men, med dette oppsettet er inntrykket litt annerledes. Jeg startet opp testen av spilleren med en del av de nevnte jazzskivene, og selv om de stort sett låter fett, så ventet jeg meg faktisk noe mer i lydgaten til Studer A80. Selv om det er en stor oppgave. Så spilte jeg litt annen musikk mens jeg gjorde fininnstilling av arm/pu, før jeg kom over denne Radka-skiva igjen. Og det ble en stor opplevelse! Ingen støy,holografisk, deilig piano, klang og dynamikk i vokalen. Dette var faktisk en skive jeg unnlot å spille før, men nå er det stikk motsatt.
Etter enda flere plater tenderer jeg til å konkludere med at denne spilleren med EMT og Ortofon/Bokrand i spissen rett og slett er en mer balansert spiller, som ikke sminker og overkompenserer. Men, med fot og dynamikken i behold likevel. Kler resten av oppsettet, om jeg kan si det selv
