Får prøve å komme i mål med å beskrive SAEC We 506/30.
SAEC-armer har alle en litt egenvillig geometri. 506 viste seg å ha en 100% affinitet til Stevenson- geometrien, med ett lite forbehold. Offset stemmer ikke helt. Det siste bildet viser en ørliten dreining innover. Etter det ekspertene på Audiogon sier, er forskjellen til normale armer ca. 4 grader.
Jeg har prøvd ut 3 forskjellige PUer på den foreløpig:
1) "Stunt-PUen" FR Mc 1 Mk iii
2) "Oh well, what the hell-PUen" SoundSmith DL 103 R Gold, og
3) Accuphase AC-1.
Ettersom 506 er en supertung arm, skulle PUer med litt høyere compliance (les: Accuphase AC-1) i teorien ikke trives så godt i den. Stor var forbauselsen min da Accuphasen viste seg å låte best. En kar på Audiogon skrev at han hadde prøvd ut flere PUer med høyere compliance på sin 506, og hans erfaring var den samme. Armen egnet seg definitivt ikke bare for PUer med lav compliance.
Denne synger i hvert fall godt:
Så var det lyden, da.....
........Selv om man selvsagt kan argumentere for at en arm i seg selv ikke gir noe lyd......
.......Det er komboen arm/PU som gir lyden. På den annen hånd er det min erfaring at armen gir et vesentlig bidrag til lyden. Så også i dette tilfellet.
Måtte frem med denne:
Dire Straits har jeg helt opp til drøvelen etter hvert, har ingen lytteglede ved den plata lenger, får kalle den et
verktøy.
Uansett, det som går igjen i lyden på alle platene jeg har spilt og alle PUene jeg har prøvd ut er en del ting:
1) Lyden er veldig
matter of fact. Ingen direkte magi her, men et usedvanlig detaljert lydbilde. Min hypotese er at mindre forvrengning gir mye detaljer (Ja, jeg har hørt ting jeg ikke har hørt så klart før)
2) Mindre vreng gir et
svært og dypt lydbilde. Samtidig, og dette forbinder jeg ikke nødvendigvis med mindre vreng, gir armen
3) Formidabel og tørr bass. Jeg klør etter å kople opp Koetsuen på denne armen, men jeg tør ikke før jeg har fått armløfter på plass!
Ulemper? Hittil har jeg funnet en: Denne armen liker ikke skitne plater! Den spretter ved det minste støvkorn i rillene. Har gått over til litt høyere nåletrykk, gjerne i øvre halvdel av forslag fra PU- fabrikanten. Det har medført mindre hopping, samtidig som det virker som om PUen greier å "pløye" seg gjennom støvkornet etter et par omdreininger.
Har også lekt meg litt med demping, etter prinsippet: Motvekt langt inne- demping langt inne, motvekt langt ute- demping langt ute. Tror jeg må prøve en del mer før jeg gir meg i kast med noe konkret her.
Mvh