To typer kabeldebattant

[tokai]

Jeg er ikke selvlært jeg er elektroniktekniker uddannet i 5 et halvt år først som elektronikmekaniker derefter videreuddannet som elektroniktekniker, dertil kan ligges utallige timers selvstudium af de emner vi her behandler.
Og hvis du havde søgt efter eller set nogle af de mere tekniske indlæg jeg har skrevet , så ville du ikke et sekund have været i tvivl om dette.

Hahahaha! You're the man! Jeg orker virkelig ikke diskutere for mye med deg. Klarer ikke ta deg seriøst og du trenger virkelig en menighet om du forventer respekt.

Jeg husker fortsatt det første svaret du ga meg i en annen tråd jeg startet på dette forumet, der du ga meg kjeft for at jeg våget å stille et spørsmål du ikke kunne besvare. Du lovte i samme tråd å melde deg ut etter at høvdingen ryddet tråden for ditt vrøvl. Vis deg som en mann og stå for dine løfter!

Jeg er åbenbart en idiot fordi først fordi du tror jeg er selvlært , derefter er jeg også en idiot fordi jeg sandsynligvis har mere uddannelse end dig. Ja ok det er ikke nemt.

Og jeg plejer altid at svarer beredvilligt på spørgsmål hvis jeg kan , og hvis jeg ikke kan, så siger jeg ganske simpelthen bare det.

Så jeg er rimelig sikker på at i den konversation du beskriver, der har garanteret været en del af dit trademark med i samtalen, det at pisse på og foragte folk du ikke er enig med , og det gør du konsekvent uden mod-augmenter, du fortæller bare man er en idiot.
Er det sket skal jeg bestemt ikke udelukke at jeg har reageret som du beskriver.

Trenger ikke være enig imed Kortvarig sin ideologi for å at i denne tråden er det ikke han som står for dårlig ordbruk.
Selv om han også kan si ting anderledes endel ganger.
Men det kan vi sikkert alle sammen.

 

[Asbjørn]

@Hedde: Hva er pulsbredden på fjerdegenerasjons synkrotronlyskilder, og hvilken båndbredde tilsvarer det? Hvor mange audiokanaler kan man overføre samtidig med så mye båndbredde?

Ingen bestrider at kabler fungerer som lavpassfiltre med en viss båndbredde, og at dette kan ha betydning for RF-applikasjoner langt oppe i gigahertzene. Men å tro at de fenomenene har noen betydning for analog eller digital audio blir feil. Tidskonstanten er "off" med mange størrelsesordener. Men vi ble vel ikke enige om dette forrige gang heller.

 

[el_mariachi]

Når en hører på mye av det som gis ut tenker nå jeg at de må ha dårlig hørsel,gehør eller manglende evner til å være i faget
på samme måte som det finnest elendige bilmekanikere,elektrikere,lærere,leger og kirurger.
Mulig det også kan skyldes defekte,feilkonstruerte ører som ikke er istand til å få med seg all info.

Det har ikke slått deg at lyden på en plate kan ha noe å gjøre med hvordan artisten vil utrykke seg?

 

[kortvarig]

@Hedde: Hva er pulsbredden på fjerdegenerasjons synkrotronlyskilder, og hvilken båndbredde tilsvarer det? Hvor mange audiokanaler kan man overføre samtidig med så mye båndbredde?

Ingen bestrider at kabler fungerer som lavpassfiltre med en viss båndbredde, og at dette kan ha betydning for RF-applikasjoner langt oppe i gigahertzene. Men å tro at de fenomenene har noen betydning for analog eller digital audio blir feil. Tidskonstanten er "off" med mange størrelsesordener. Men vi ble vel ikke enige om dette forrige gang heller.

Lige på og hårdt igen som vanligt, det vi diskuterede i den tråd var det man kalde serie-resonansen og paraell-resonansen i et højtalerkabel, begge resonanser vil ændre sig efter kabeltypen, jeg selv mener ikke at det er årsagen til det jeg søger forklaring på, fordi det hovedsagligt er et specifikt problem som knytter sig til højttalerkabler og belastning/højtaleren, men derfor kan det godt være medvirkende til at give lydforskelle , det er i hvert tilfælde igen tale om en klar målbar forskel.

Det kan som sagt ikke skade at placerer en modstand med kablets karakteristiske-modstand over højtalerklemmerne for at fje.rne effekten af parallel resonansen og refleksionerne. Hvis belastningen skulle gå mod uendelig ved høje frekvenser og dermed give stor impedans-mistilpasning.
Og hvad angår serieresonansen og minimerer dens betydning bør der ikke vælges højtaler med alt for lavimpedans. Og det er også et must med en lineær impedans i den forbindelse. Altså en impedanslinariseret højtaler

 

[Hedde]

@Hedde: Hva er pulsbredden på fjerdegenerasjons synkrotronlyskilder, og hvilken båndbredde tilsvarer det? Hvor mange audiokanaler kan man overføre samtidig med så mye båndbredde?

Ingen bestrider at kabler fungerer som lavpassfiltre med en viss båndbredde, og at dette kan ha betydning for RF-applikasjoner langt oppe i gigahertzene. Men å tro at de fenomenene har noen betydning for analog eller digital audio blir feil. Tidskonstanten er "off" med mange størrelsesordener. Men vi ble vel ikke enige om dette forrige gang heller.

Det gikk vell greit frem at det er posisjonskontrollen av magnetene de trenger denne nøyaktigheten på. Altså ikke selve lyskilden. Her forstår de å bruke lastimpedans, kabelimpedans og settling tid for dette designet ved moderate kabellengder.

Det er jo på en måte "posisjonen" til lydkilden som påvirkes av dette også for vår del innen audio.

Altså igjen: Det er interessant å høre fra Brasil (fourth generation synchrotron light source) at deres raske korreksjon av magneter krever at de tar høyde for slik «settling time». De har ikke noe lengere vei til forsterkeren enn vi har. Hvorfor er de opptatt av kabelens karakterisere impedans?? Er det snakeoil selgere de har truffet??

 

[ymir]

Når en hører på mye av det som gis ut tenker nå jeg at de må ha dårlig hørsel,gehør eller manglende evner til å være i faget
på samme måte som det finnest elendige bilmekanikere,elektrikere,lærere,leger og kirurger.
Mulig det også kan skyldes defekte,feilkonstruerte ører som ikke er istand til å få med seg all info.

Det har ikke slått deg at lyden på en plate kan ha noe å gjøre med hvordan artisten vil utrykke seg?

Det var da voldsomt for mas da

Når jeg i det innlegget du refererer til så ble det vel nevnt to lydfolk.
Ser du på katalogen til Keith O Johnson,Reference Recording,som jeg refererer til så inneholder den klassisk og Jazz.
Altså ingen loudness war.

Reference Recordings Catalogue of Music and Sitemap by Category

Innspillingene der ligger laaangt over de fleste i samme bransje mtp innspillingskvalitet.
Og som han sier i videoen i samme innlegg når han snakker om den kabelen han bruker og viser,
så sier han at den er god,men ikke så god som high end kablene til audio bruk.

Jim Merod,som sysler med jazz,sier i linken,samme innlegg:

Any studio or recording engineer who will take the time to put those cables up against industry standard cables (Belden; Mogami, Canare; Monster) will need a dentist to help crack his jaw back into place. No comparison


Ang. Dunn og NVA

Hvor i alle dager har du dette pisspreiket fra fra?

"At apparatene er så sære at de ikke kan brukes sammen med apparater og tilbehør fra andre produsenter slik at du må kjøpe hele linja fra ham?"

Har hørt The Integrated Statement og en annen forsterker derfra på mang forskjellige høyttalere og med et utall kilder.
Det har aldri vært noe missmatch.Siste høyttaler jeg hørte med TIS var på Quad esl 63.

Dersom du hadde orket og lese intervjuet med Dunn så hadde du kunnet fått innblikk i filosofien og valgene hans rimelig greit forklart.
Eneste begrensning er kapasitansen til kablene,og som han sier.

My customer, hopefully, is a lover of music, not the person who just wants to talk watts and frequency response, and says - hey, I've got a 200w amp yours is only 100w, so mine is better than yours. Specmanship is self defeating and is open to corruption and bull**** its the music that matters.
Our customers are people with, hopefully, a modicum of knowledge and common sense. And we say in our instruction book: `If you want to switch speaker cables, please always switch the amplifier off first.' If they will do that, fine. If, take me as an example, I never do it, because I know how to do it - as long as you do not touch the positive to negative, you've got no problem at all. There is nothing else that can harm the amplifier.

So we have come to the conclusion, even though some people say it is dangerous, we will not put a fuse in the amplifier. The reason we feel happy about it, is because it is totally sealed case. We write on the back: `Do not remove the covers, no user serviceable parts inside'. There are only two connections to the mains, and they are very well connected. If for any reason they should break off, wherever they should land is also electrically insulated, so no power can get into the case, the case is quite safe.

 

[Kule-Trygve]

@Asbjørn for helvede Hovedtelefonen er et billede!!!! på det som skal tilstræbes og jeg taler ikke om en lyddødt rum, men om en refleksions fri zone. Du er vil enig i at første refleksioner er af det onde , det her er bare en udvidelse af dette begreb.

Nei, det er jeg ikke enig i. Tvert imot, jeg foretrekker litt "livlige" førsterefleksjoner fra siden for å åpne opp stereoperspektivet, så lenge de er symmetriske på høyre og venstre side. Jeg har også kjøpt inn materialer til noen akustiske reflektorer for å teste i førsterefleksjonspunktene på begge sider. Plater av 12 mm kryssfinér med et lite speil i midten for å sikte det inn på høyttalerne og med asfaltdemping på baksiden, montert på notestativer for å være lett flyttbare i rommet. Jeg kommer til å bygge ferdig og teste det lenge før jeg tester Vishay-motstander og Black Gate-kondensatorer i elektronikken, selv om jeg har de også liggende i en skuff. Eksotisk kabling er jeg fortsatt ferdig med å teste, og det for godt.

Nå har jeg ikke fått lest all siste utvikling av tråden, men når det gjelder denne disputten om refleksjoner, ser det faktisk ut som det er Asbjørn og ikke Kortvarig som har ekspertisen på sin side.
Sonus Faber, som er et av de mest anerkjente høyttalermerkene og har pleid å ha "testvinnere" i alle prisklasser fra noen tusen til millionbeløp, er en av de få produsentene som faktisk kan sette i gang avanserte forskningsprosjekter. I deres toppmodeller The Sonus Faber/ Fenice og Aida, har de montert bakoverfyrende elementer (både mellomtone og diskant) som faktisk ikke synes å ha annen oppgave enn å fungere som "refleksjonsgeneratorer". Dette sier de selv:

AIDA:
http://www.sonusfaber.com/ContentsFiles/f05119e9-6fe8-492c-b7ec-616da8449fbc.pdf


THE SoUND FIELD SHAPEr
Innovation passes through another legacy of “The Sonus faber”,that is to say the technology that allows for the balance betweendirect and indirect emission output. Among the main limitationsin the operation of a conventional stereo speaker system isundoubtedly its low propensity to generate a three-dimensionalsound image. Musical instruments can be reproduced by agood quality speaker with all their tonal characteristics, andtheir position can also be placed with sufficient plausibility andaccuracy, but together they tend to lie, flattened, on the sameplane, showing reduced soundstage depth.
The Sound field Shaper is a patented system of rear emissionspeakers whose job, thanks to the level regulator, is to providethe listener with a tool to overcome this gap, allowing them,in fact, to “shape” the sound field generated in the listeningenvironment.
In Aida, therefore, two totally independent speaker systemscooperate to achieve an optimal balance between the directand reverberant fields.
THE rEAr EMISSIoN UNIT
Through the adjustment of 4 different levels, the rear emissionunit works to compensate for the energy emitted into theenvironment by the the frontal system.
THE HIGH FrEQUENCy SPECTrUM
The transducer for high frequencies used in the system isa dome diaphragm tweeter which features strong off-axisemission; it is an essential device for this specific application.
THE MID-Low SPECTrUM
The midrange transducer, as is the case for the that used infront emission, uses a membrane made up of a mixture ofcellulose and other vegetable additives.




THE SONUS FABER:
http://www.sonusfaber.com/ContentsFiles/Owners_manual_Thesonusfaber.pdf



SOUND FIELD SHAPER
One of its main permance limits, just like allthe other conventional stereo loudspeakersystems is undoubtedly its poor ability tocreate a perfect tride dimensional sound image.


The sound instruments may be reproducedfaithfully timbre-wise and their position maybe sufficiently plausible, however a sound stagewith a limited depth is often an issue.
The Sound field Shaper is a rear-firing, acousticpower compensating system designed to givethe listener, by adjusting the level and aimingcontrols a means to compensate this limit,allowing him to shape the sound field generatedin the listening room.
To control the direct/reverberant radiation ofthe Sonus faber the sound field module can beoptimized in terms of azimuth and SPL. Thetweeter is a ring radiator dome derivative withthe peculiarity of optimized off-axis radiation.The mid-woofer is a 4.5” unit, a classic Sonusfaber choice, in this case a 4th generationderivative of the unit used on the originalMinima. It is powered by a Neo Hexadynemotor and uses a cone with the same paper pulp/papyrus/natural fibers as the front midrange.

 

[Kule-Trygve]

Lenger bak i instruksjonboken til The Sonus Faber snakkes det utførlig om set- up av høyttalerne.
a GuIde To The CorreCT seT uP of
the sOnus faber
In The lIsTenInG room
Once the Sonus fabers have been removed fromtheir packaging (which we advise to keep for anyfuture moves), they may be set up in the room byusing the supplied trolley to move them.
It is extremely important that a Sonus faberexpert takes care of this task!
GENERAL RULES
Some general rules are outlined here and have apurely indicative value. Special attention shouldbe paid to the choice of the music room and theposition of the speakers in it. This will have animportant impact on the tonal balance of thewhole sound system.
For the Sonus faber a 50 square meters room -at least - is highly recommended, with possiblyideal acoustic proportions. A good basic ratioof absorbing (carpets, sofas etc.) and reflectiveelements (tables, windows etc.) will be welcome.It is of paramount importance to have the bestleft/right equilibrium possible of the listeningroom (furniture and architectural elements). Itis preferable to have a more reflective ambientbehind the Sonus faber and a more absorbingone behind the listening area. Possible specificroom acoustic corrections will be advised byyour Sonus faber expert.

However, taking the above criteria into account,it must be pointed out that there are no rulesuniversally valid for every room. The set up of the Sonus faber should initiallybe optimized on the best possible focus of thesound stage, as any conventional loudspeakersystem.
These preliminaries mean switching off theSound scape control panel (off position onSoundstage Depth). The same way the deep lowlevel control should be set on the Med position,as shown in Figure 11.
The subwoofers can be indifferently set up insideor outside, according to the best performancein your specific music room. We prefer to havethem facing outside, but in this case please tryto have at least a 1.5 m distance from the sidewalls. It will be enough to set the subwooferinside 1 m from the side walls.
A good approach is to start by theoreticallydividing the room into three equivalent surfaces,as shown by the lines in Figure 12.
The speakers are best placed on the first of theselines and well away from the side walls, whilethe best listening position is on the second, asshown in Figure 12.
This will ensure a good quantity of air allaround the speakers, allowing them to workin total freedom, and protect the listener fromacoustic first reflections generated near thewalls and corners of the room. We recommenddistances of 1 m, even better of over 1.5 m fromthe lateral surfaces, around the speakers as wehave specified before for the subwoofer. Thelistening area should be roughly placed alongthe second line.
Figure 12 also shows how the axis of thespeakers should be made to converge on thelistening point, crossing on it and creating theclassic isosceles triangle setup.We recommend a distance of 3/6 m betweenthe speakers and roughly the same betweenthe speakers and the listener. During thefirst listening sessions you should experimentoptimizing the distance between speakers andtheir angles towards the listener to obtain thebest focus of the sound stage without takingparticular care about its depth. It is extremelyimportant to ensure a 1,1 m height for thelistener’s ears.
Generally speaking setting up a sound system isvery similar to focusing binoculars. Nothing cantell us when a binocular is focused better thanour eye, and nothing better than your ear cantell you when the sound focus is right. Only along series of patient, attentive listening sessionswill allow you to fully appreciate the quality wehave strived for over the years and given youthrough the Sonus faber.


SOUND FIELD SHAPER OPTIMIZATIONThe Sound Field Shaper correct operationneeds a minimum distance between the Sonusfaber and the back wall: 1,5 m. Best results areachievable starting from a 2 m distance from theback wall.
These indications should not be critical if thegeneral rules for placing the Sonus faber, asexplained before have been followed.
As soon as the Sonus faber has been set up for thetraditional stereo sound stage, both the level andthe 90° adjustable azimuth of the rear module,as shown in Figure 11 can be experimentedwith for optimum results. We highly suggest tostart setting the module azimuth by having theradiation axis perpendicularly firing into theback wall, as shown in Figure 13.
Adjusting the level of the Sound field shapermeans to start listening and experimenting withdifferent levels and to come back from time totime to the off position. This is the only way tounderstand the impact of this device and get theoptimum setting for the most natural soundstagedepth.
Now by using a diverging or a converging anglebetween the left and right rear modules it ispossible to shape the depth and ambience of thesonic stage.


INFRA LOW LEVEL OPTIMIZATION
The lowest spectrum can be optimized on threesettings Min, Med and Max with the Deep Lowlevel control shown in Figure 11.
This fine tuning is totally dependent on yourlistening room and your specific taste.

 

[Kule-Trygve]

De sier altså at man bør unngå førsterefleksjoner, men det gjør man best ved å plassere høyttalerne i gode avstander til vegger etc. Også de bakoverfyrende elementene skal ha god avstand til veggen bak. Men det er klart at en dead end- sone nok ikke er beste sted å sette høyttalerne; er nok ikke ideelt om de bakoverrettede lydbølgene går rett inn i 30 cm Glava eller noen form for lydfelle/ trap..

Er forøvrig helt riktig det Kortvarig sier om at kabler/ elektronikk er veldig viktig for å få frem perspektivet. Perspektiv og plassering av instrumenter i dybden er noe som er kodet inn på innspillingen, fra produsentens side, og ikke en akustisk mikkmakk- effekt man skaper i sitt eget rom.
20 år gammel Britney Spears vil fremdeles ha et "klumpformet" lydbilde et sted mellom høyttalerne, uten noen dybdeutstrekning å snakke om, selv på et superanlegg. Det er slik innspillingen er.

 

[tokai]

De sier altså at man bør unngå førsterefleksjoner, men det gjør man best ved å plassere høyttalerne i gode avstander til vegger etc. Også de bakoverfyrende elementene skal ha god avstand til veggen bak. Men det er klart at en dead end- sone nok ikke er beste sted å sette høyttalerne; er nok ikke ideelt om de bakoverrettede lydbølgene går rett inn i 30 cm Glava eller noen form for lydfelle/ trap..

Er forøvrig helt riktig det Kortvarig sier om at kabler/ elektronikk er veldig viktig for å få frem perspektivet. Perspektiv og plassering av instrumenter i dybden er noe som er kodet inn på innspillingen, fra produsentens side, og ikke en akustisk mikkmakk- effekt man skaper i sitt eget rom.
20 år gammel Britney Spears vil fremdeles ha et "klumpformet" lydbilde et sted mellom høyttalerne, uten noen dybdeutstrekning å snakke om, selv på et superanlegg. Det er slik innspillingen er.

Det er da du kan høre hvem som har mikset platen.
Om man kjennerl yd bildet til vedkommende da !
Artig !!
Mitt første bekjent skap var Doug Sax på Cheffield lab

 

[el_mariachi]

Poenget mitt er at det er ikke nødvendigvis studioutstyret/kabler og ørebrusken til han som sitter bak miksepulten som avgjør resultatet på en utgivelse, det kan være hva artisten ønsker det skal lyde som, som f.eks varm, kald eller hul lyd, hvis du skjønner. Eller hvor frempå stemmen skal ligge i innspillingen osv.

Ang. Dunn og NVA

Hvor i alle dager har du dette pisspreiket fra fra?

"At apparatene er så sære at de ikke kan brukes sammen med apparater og tilbehør fra andre produsenter slik at du må kjøpe hele linja fra ham?"

Sakset fra NVA:

[h=2]NVA AMPLIFIERS AND SPEAKER CABLES – WARRANTY[/h]Only NVA LS1, LS2, LS3, LS5, LS6 and LS7 is recommended for use with this amplifier, other cables will invalidate the warranty.

For best sound the amplifier should be left powered up. Electricity consumption is very low. It is for this reason that the power switch is located on the back panel, where it may not be easy to reach. Turn the amplifier off when you do not intend to listen to it for extended periods.

NVA amplifiers are unique, and one thing that makes them so is the minimal compensation for the output stage. It is very possible to send this amplifier into oscillation by connecting too large a capacitive load on the output, the usual culprit being unsuitable speaker cable such as Litz or Goertz type constructions.

If you insist on using other cable (this will invalidate warranty) please ensure it is no more than 200pf per metre and it should not be used in lengths over 10 metres. If you wish to Bi-Wire this can only be done with NVA cable and they can be made that way on order for a small added cost.

For design performance only NVA Sound Pipe, Super Sound Pipe or Sound Cord Interconnects should be used, but this is for sonic as opposed to safety reasons.

Dette taler vel for seg selv?
Dessuten er hverken inn eller utgangsimpedans oppgitt på apparatene såvidt jeg kan se, og det kan vel gjøre det vanskelig å vite om de kan brukes sammen med andre apparater.

 

[kortvarig]

@Kule-Trygve Nu er det jo ikke sikkert at Sonus Faber ved alting, eller måske mere sandsynligt kan gøre alting , og reklame materialer er altid en øvelse i at forklarer kunden på overbevisende måde hvorfor man har gjort dit og dat, og design og teknikker afdelingen er sikkert tit oppe at slårs om hvordan det skal være, de har nogle højtalere og de skal sælges.

En højtaler som er pakket ind i to lag tykt filt eller ligende absorberende materiale ser faktisk ikke særlig attraktivt ud for de fleste.
Problemet er at man skal have en baffel , så enhederne ikke kortslutter sig selv ,og man dermed får en pæn frekvensgang og udnytter enhedens potentiale, man kan også bruge en waveguide , eller begge dele det gjorde Duelund , og det kan man se i praksis i Modifix byggetråd, men alle refleksioner er uønskede. De er en konstant til outputtet

Filt har også den fordel at det dæmper resonanserne fra selve kabinettet og forhindre at disse blande sig i højtalerens output, så filten har to funktioner i opgaven med at gøre højtaleren akustisk usynlig.

Ps. tilføjet. Og så kan jeg slå enhver Sonus Faber højtaler i disciplinen perspektiv med flere længder, både hvad angår størrelse af perspektivet og variation i størrelsen af perspektivet.
Det skyldes netop at mine højtalere ikke selv deltager i at lave perspektivet, samtidig med at de står i en fuldstændig refleksions fri zone (dead end), de formidler bare de informationer som er på kildefilen omkring perspektivet i den direkte!!!!!! lyd.

Alle som prøver at "lave perspektiv med højtaleren ved at lade dem spille bagud til siden osv" udfører kompensation for dårlig elektronik , det er min påstand og erfaring.

 

[ymir]

Så lenge kablene en holder seg innenfor anbefalte 200 pF/m så går det greit sier han,og da er vel ikke den begrensningen noe problem.
Tror ikke HiFi-Guiden som importerte NVA først eller Audio Art som jeg mener solgte NVA senere har solgt en eneste meter NVA kabler,
så den biten er i praksis en "ikke sak",ikke nødvendig å konstruere problemer.Den som kjøper NVA vet hva han går inn på.
Kanon bra lyd er det fra NVA,og poenget med å legge ut intervjuet var for å vise hva som som er med på å få elektronikken til å låte bra ,nesten i "kortvarigs" ånd.

Skal innspillinger låte bra,er det sjelden artistens lydønske som utslagsgivende for sluttresultatet.
Det er vel oftest reivunger som legger føringer.Tror ikke Lindberg eller Kongshaug jobber med unger.

Poenget mitt er at det er ikke nødvendigvis studioutstyret/kabler og ørebrusken til han som sitter bak miksepulten som avgjør resultatet på en utgivelse, det kan være hva artisten ønsker det skal lyde som, som f.eks varm, kald eller hul lyd, hvis du skjønner. Eller hvor frempå stemmen skal ligge i innspillingen osv.

Ang. Dunn og NVA

Hvor i alle dager har du dette pisspreiket fra fra?

"At apparatene er så sære at de ikke kan brukes sammen med apparater og tilbehør fra andre produsenter slik at du må kjøpe hele linja fra ham?"

Sakset fra NVA:

NVA AMPLIFIERS AND SPEAKER CABLES – WARRANTY

Only NVA LS1, LS2, LS3, LS5, LS6 and LS7 is recommended for use with this amplifier, other cables will invalidate the warranty.

For best sound the amplifier should be left powered up. Electricity consumption is very low. It is for this reason that the power switch is located on the back panel, where it may not be easy to reach. Turn the amplifier off when you do not intend to listen to it for extended periods.

NVA amplifiers are unique, and one thing that makes them so is the minimal compensation for the output stage. It is very possible to send this amplifier into oscillation by connecting too large a capacitive load on the output, the usual culprit being unsuitable speaker cable such as Litz or Goertz type constructions.

If you insist on using other cable (this will invalidate warranty) please ensure it is no more than 200pf per metre and it should not be used in lengths over 10 metres. If you wish to Bi-Wire this can only be done with NVA cable and they can be made that way on order for a small added cost.

For design performance only NVA Sound Pipe, Super Sound Pipe or Sound Cord Interconnects should be used, but this is for sonic as opposed to safety reasons.

Dette taler vel for seg selv?
Dessuten er hverken inn eller utgangsimpedans oppgitt på apparatene såvidt jeg kan se, og det kan vel gjøre det vanskelig å vite om de kan brukes sammen med andre apparater.

 

[Midas]

Når jeg i det innlegget du refererer til så ble det vel nevnt to lydfolk.
Ser du på katalogen til Keith O Johnson,Reference Recording,som jeg refererer til så inneholder den klassisk og Jazz.
Altså ingen loudness war.

Jeg vet at sitatet er tatt ut av kontekst, men jeg vil påpeke at det er stor forskjell mellom loudness war og dagens musikkuttrykk. Dessverre er mye ødelagt av loudness war, men det er en annen diskusjon. Hvis vi holder det borte fra diskusjonen, så vil jeg si at musikers og/eller produsents ønske og visjon om musikkens uttrykk av musikken blir ivaretatt. At man liker best klassisk og jazz med realistiske akustiske fjernfeltsopptak i stedet for tett nærfelts-lyd, fra f.eks. trommesett, er et stilvalg, ikke et riktig/galt valg eller god/dårlig lyd.

Hvis man jobber med dette profesjonelt må man enten holde seg oppdatert med musikktrendene slik at man er relevant i markedet. (Man MÅ like og forstå det man holder på med, ellers kan man aldri få til god lyd.) Eller man kan snevre seg inn på spesifikke stiler og retninger. Foretrekker man det og har anledning jobbmessig, så er det kjempemessig, for da kan man bli mye bedre i den stilretningen.

 

[Asbjørn]

Det gikk vell greit frem at det er posisjonskontrollen av magnetene de trenger denne nøyaktigheten på. Altså ikke selve lyskilden. Her forstår de å bruke lastimpedans, kabelimpedans og settling tid for dette designet ved moderate kabellengder.

Det er jo på en måte "posisjonen" til lydkilden som påvirkes av dette også for vår del innen audio.

Altså igjen: Det er interessant å høre fra Brasil (fourth generation synchrotron light source) at deres raske korreksjon av magneter krever at de tar høyde for slik «settling time». De har ikke noe lengere vei til forsterkeren enn vi har. Hvorfor er de opptatt av kabelens karakterisere impedans?? Er det snakeoil selgere de har truffet??

Har du en link? Tror ikke jeg har lest det der.

Eneste grunn til å være interessert i karakteristisk impedans er hvis du har en kombinasjon av frekvenser og lengder som gjør at signalet begynner å oppføre seg som en stående bølge i kabelen. F eks en høyttalerkabel på noen kilometer. Med andre ord er ikke dette noe å bekymre seg for med analoge audiosignaler. Det begynner å bli interessant for digitale overføringer som S/PDIF, men selv der er dataraten og båndbredden så liten at det i praksis ikke gjør nevneverdig forskjell om den karakteristiske impedansen bommer med 15-20 % (eller enda mer). Det blir viktigere for overføringsformater som USB og Ethernet etter hvert som dataratene øker. Noe av forskjellen på Cat5 og de høyere kategoriene handler om snevrere toleranser for karakteristisk impedans. Men da er vi på noen hundre megahertz båndbredde og oppover til noen gigahertz.

Vi kan legge til at "audiofile" utgaver av USB- og Ethernet-kabler ofte er bygget opp på måter som garanterer at de ikke engang kommer i nærheten av å ha korrekt karakteristisk impedanse til formålet. I stedet reklameres det med ting som ikke har noe med saken å gjøre, som superrene legeringer og eksotisk krystallstruktur.

 

[Asbjørn]

De sier altså at man bør unngå førsterefleksjoner, men det gjør man best ved å plassere høyttalerne i gode avstander til vegger etc. Også de bakoverfyrende elementene skal ha god avstand til veggen bak. Men det er klart at en dead end- sone nok ikke er beste sted å sette høyttalerne; er nok ikke ideelt om de bakoverrettede lydbølgene går rett inn i 30 cm Glava eller noen form for lydfelle/ trap...

De høyttalerne har bakoverrettet diskant og mellomtone i en liten bassreflekskasse på baksiden for å fylle ut "power response", men det ser ikke ut til at de kan styres på annen måte enn med en volumkontroll og ved å vri hele minihøyttaleren sidelengs. De får en power response som er nærmere å være rundtstrålende også over baffle step, men de kan ikke styre spredningsmønsteret noe særlig utover det. Da forstår jeg at de trenger en viss minimumsavstand fra vegg for å belyse et tilstrekkelig stort område på veggen og reflektere det forover igjen. Interessant løsning, men de kunne styrt mange fler parametre med digital signalprosessering, inkludert å frigjøre seg fra kravet om en bestemt avstand.

 

[Asbjørn]

Skal innspillinger låte bra,er det sjelden artistens lydønske som utslagsgivende for sluttresultatet.
Det er vel oftest reivunger som legger føringer.Tror ikke Lindberg eller Kongshaug jobber med unger.

Jeg sendte en litt irritert mail til EMI om den stadig mer herpifiserte lydkvaliteten på alle remasteringer av Iron Maiden-katalogen, og fikk til svar at bandet har full kunsterisk bestemmelsesrett til innspillingene. Ihvertfall i det tilfellet er det artistene som har bestemt at det skal låte slik, "everything louder than everything else!", ikke plateselskap eller lydteknikere.

 

[ANM]

Hvis karakteristisk impedanse hadde vært noe vi måtte ta hensyn til i 20-20k ved 2-3m ville vi nok observert ulineæriteter langs frekvenskurven som følge av refleksjoner. Disse kan lett forutses avhengig av lengden på kabelen og om impedansen på kilde og mottaker er for høy eller lav. Om en coax feks er skadet kan man fort finne punktet ved å sende en puls og observere refleksjonens fase og tidsforskyvning Kabelstumpene vi bruker ruller av javnt ved frekvensøkning og ingen søkk underveis kan observeres.

Audiokabler til vårt bruk kan betraktes som en partikkelleder og bølgeteorie er irrelevant

 

[ymir]

Men Keith O Johnson og Jim Merods snakk om kabler blir elegant forbigått/oversett....
Det er jo INGEN i den bransjen som snakker om kabler sies det,
og førstnevnte er jo ingen hvem som helst,eller hva?

 

[kortvarig]

Hvis karakteristisk impedanse hadde vært noe vi måtte ta hensyn til i 20-20k ved 2-3m ville vi nok observert ulineæriteter langs frekvenskurven som følge av refleksjoner. Disse kan lett forutses avhengig av lengden på kabelen og om impedansen på kilde og mottaker er for høy eller lav. Om en coax feks er skadet kan man fort finne punktet ved å sende en puls og observere refleksjonens fase og tidsforskyvning Kabelstumpene vi bruker ruller av javnt ved frekvensøkning og ingen søkk underveis kan observeres.

Audiokabler til vårt bruk kan betraktes som en partikkelleder og bølgeteorie er irrelevant

Helt urelevant er det nu ikke sikkert det er, da det jo ikke er on/off funktion, når der ikke er impedans-tilpasning så er der refleksioner sådan er der bare, men klart det har slet ikke samme betydning som ved overførsel af HF signaler.
så kan man alt diskuterer hvor meget det evt betyder ved audio. jeg lavede et af mine mere tekniske indlæg om netop det , hvor konklusionen bliver at kan man ikke sove om natten på grund af uro over om dette skulle betyde noget , så kan man altid sætte en modstand med kablets karakteristiske impedans hen over højtaler-klemmener.

Eller alle bedst impedans-lineariserer højtaleren, det er også godt for forstærkeren , alle forstærkere elsker at spille ind i en ren ohmsk modstand.

 

[Kule-Trygve]

De sier altså at man bør unngå førsterefleksjoner, men det gjør man best ved å plassere høyttalerne i gode avstander til vegger etc. Også de bakoverfyrende elementene skal ha god avstand til veggen bak. Men det er klart at en dead end- sone nok ikke er beste sted å sette høyttalerne; er nok ikke ideelt om de bakoverrettede lydbølgene går rett inn i 30 cm Glava eller noen form for lydfelle/ trap...

De høyttalerne har bakoverrettet diskant og mellomtone i en liten bassreflekskasse på baksiden for å fylle ut "power response", men det ser ikke ut til at de kan styres på annen måte enn med en volumkontroll og ved å vri hele minihøyttaleren sidelengs. De får en power response som er nærmere å være rundtstrålende også over baffle step, men de kan ikke styre spredningsmønsteret noe særlig utover det. Da forstår jeg at de trenger en viss minimumsavstand fra vegg for å belyse et tilstrekkelig stort område på veggen og reflektere det forover igjen. Interessant løsning, men de kunne styrt mange fler parametre med digital signalprosessering, inkludert å frigjøre seg fra kravet om en bestemt avstand.

Hva er det man løser med digital signalprosessering? Uansett hvordan man endrer på signalet før det kommer til høyttalerne, vil man jo få direktelyd og refleksjoner, akkurat som før. Og refleksjonenes forhold til direktelyden er jo også da kun en funksjon av høyttalerne og deres plassering.
Så du tenker feks å gi signalet til de bakoverrettede høyttalerne en tidsforsinkelse, for å muliggjøre tettere plassering til veggen? Da har man jo fremdeles problemet med refleksjonene fra hovedsignalet; går ut fra at høyttalerne fungerer akkurat som andre, vanlige høyttalere slik sett.
Har lest på forum at de oppgavene en gjennomsnittskjøper av noen tilfeldige høyttalere ift. plassering gis, er i sin natur mye mer avanserte enn det selv det beste DSP- system kan ta seg av. Og da er det i så fall lett å tenke seg at den mer kompliserte/ komplekse arbeidsgangen ifb. plasseringen av The Sonus Faber langt på vei overgår dette igjen.
Nå vet jeg ikke noe videre om DSP, men det å gå inn og tukle med signalet virker som et fryktelig grovt/ uegnet virkemiddel i forhold til å løse eventuelle problemer med refleksjoner, og det er kanskje grunnen til at dette med DSP/ romkorreksjon aldri har vært noe annet enn et bitte lite nisjeprodukt i de sikkert 20 årene det har vært tilgjengelig. En annen sak er at det å gå rundt med en Clas Ohlson- mikrofon i et vanlig lytterom ikke kan si noenting om "opplevd frekvensgang" da mikrofonen ikke vil skille mellom direktelyd og reflektert lyd? Eller løser man dette ved å sende ut korte pulser og ha kort "lukketid" på målingen eller noe?

 

[ANM]

Hvis karakteristisk impedanse hadde vært noe vi måtte ta hensyn til i 20-20k ved 2-3m ville vi nok observert ulineæriteter langs frekvenskurven som følge av refleksjoner. Disse kan lett forutses avhengig av lengden på kabelen og om impedansen på kilde og mottaker er for høy eller lav. Om en coax feks er skadet kan man fort finne punktet ved å sende en puls og observere refleksjonens fase og tidsforskyvning Kabelstumpene vi bruker ruller av javnt ved frekvensøkning og ingen søkk underveis kan observeres.

Audiokabler til vårt bruk kan betraktes som en partikkelleder og bølgeteorie er irrelevant

Helt urelevant er det nu ikke sikkert det er, da det jo ikke er on/off funktion, når der ikke er impedans-tilpasning så er der refleksioner sådan er der bare, men klart det har slet ikke samme betydning som ved overførsel af HF signaler.
så kan man alt diskuterer hvor meget det evt betyder ved audio. jeg lavede et af mine mere tekniske indlæg om netop det

Jeg vil vel påstå at det er irrelevant, men i teorien har du selvfølgelig rett. Jeg betrakter nok summen av alt og ser hvor de største bidragene til ulinæriteter og forvrengning befinner seg.

Om det skulle oppstå en refleksjon i en 2 meter kabel vil den utgjøre en mikroskopisk del av en kvartbølge og ha synkende amplitude proposjonalt med frekvens, den vil jo heller ikke treffe inngående bølge 180 grader. Jeg vil hevde det bidraget er neglisjerbart og at ulineæriteter ellers i kjeden drukner dette høyst teoretiske bidraget.

Du ser kanskje for deg at signalet må gjennom et hav av bølger som spretter frem og tilbake i kabelen, men de er på et nivå tett på den termiske støyen, så kan ikke se at det utgjør noe fra eller til. Vil også tro at å gjøre signalkjeden impedansemessig korrekt fra begynnelse til slutt gir en ny stor lydmessig utfordring.

 

[Asbjørn]

Hva er det man løser med digital signalprosessering? Uansett hvordan man endrer på signalet før det kommer til høyttalerne, vil man jo få direktelyd og refleksjoner, akkurat som før. Og refleksjonenes forhold til direktelyden er jo også da kun en funksjon av høyttalerne og deres plassering.
Så du tenker feks å gi signalet til de bakoverrettede høyttalerne en tidsforsinkelse, for å muliggjøre tettere plassering til veggen? Da har man jo fremdeles problemet med refleksjonene fra hovedsignalet; går ut fra at høyttalerne fungerer akkurat som andre, vanlige høyttalere slik sett.
Har lest på forum at de oppgavene en gjennomsnittskjøper av noen tilfeldige høyttalere ift. plassering gis, er i sin natur mye mer avanserte enn det selv det beste DSP- system kan ta seg av. Og da er det i så fall lett å tenke seg at den mer kompliserte/ komplekse arbeidsgangen ifb. plasseringen av The Sonus Faber langt på vei overgår dette igjen.
Nå vet jeg ikke noe videre om DSP, men det å gå inn og tukle med signalet virker som et fryktelig grovt/ uegnet virkemiddel i forhold til å løse eventuelle problemer med refleksjoner, og det er kanskje grunnen til at dette med DSP/ romkorreksjon aldri har vært noe annet enn et bitte lite nisjeprodukt i de sikkert 20 årene det har vært tilgjengelig. En annen sak er at det å gå rundt med en Clas Ohlson- mikrofon i et vanlig lytterom ikke kan si noenting om "opplevd frekvensgang" da mikrofonen ikke vil skille mellom direktelyd og reflektert lyd? Eller løser man dette ved å sende ut korte pulser og ha kort "lukketid" på målingen eller noe?

Det er en lang historie. DSP med individuell tidsforsinkelse i et array av elementer kan styre den summerte strålingen dit man vil, så man kan velge å belyse eller ikke belyse forskjellige refleksjonspunkter, eventuelt belyse dem med en bestemt frekvensgang for å styre både nivå, fase og spektrum på den reflekterte lyden i forhold til direktelyden. Et enkelt eksempel er å belyse frontveggen med en puls fra et element på baksiden i motfase og med en passe stor tidsforsinkelse til at det nuller ut lyden som kommer fra frontelementet. Da "hører" frontveggen ingen ting, og det er heller ingen lyd for den å reflektere. Samtidig vil de to elementene summere seg i fase fremover over et ganske bredt frekvensbånd. Direktelyden mot lytteren blir forsterket med 6 dB sammenlignet med frontelementet alene. Netto resultat: En høyttaler som retter strålingen fremover og en frontvegg som akustisk sett er vekk uansett avstand. En fasestyrt radar er et annet eksempel. Samme prinsipp, annet frekvensbånd. Hvis man tar dette ut i en høyttaler kan man f eks ta plasseringen som gitt (f eks av interiørarkitekten) og likevel styre summert direktelyd og reflektert lyd slik man vil. Nøkkelen er individuell styring av hvert element i både amplitude og tid. Det går ikke med de passive delefiltrene i The Sonus Faber, og det hjelper ikke uansett hvor eksotiske delefilterkomponenter og internkabling de benytter.

Målinger med ulike tidsvinduer er en annen lang historie. Ja, det er viktig, og man må ha kontroll på tidsvinduene i en måling for å kunne forstå hva resultatet viser. Mikrofonen er en kalibrert Earthworks M30, forresten. Det er kablene som er fra Clas Ohlson.

At det ikke er mer brukt kommer vel an på flere ting. En opplagt grunn er at man må ha en separat forsterkerkanal pr høyttalerelement, og det går litt på tvers av oppdelingen mellom høyttalerprodusenter og elektronikkprodusenter. En DSP-kontrollert høyttaler må ses som et integrert system fra den digitale signalprosessoren og ut til elementene. Det er ikke så mange produsenter som har begge deler in-house, og det er ikke en opplagt løsning for kunder som er vant til å drive med "matching" med ulike bokser. En annen grunn er at det er nokså hårete engineering sammenlignet med tradisjonelle høyttalere. Den utviklingsjobben må nedbetales over totalt antall solgte enheter. Det er ikke opplagt at det er god business for en produsent med moderate produksjonsvolumer i en nokså fragmentert bransje. B&O fortjener mye kred for at de faktisk har gjort utviklingsjobben og lansert resultatet som et kommersielt produkt, selv om de ikke ble helt billige, akkurat.

Bloomberg: Bang & Olufsen’s BeoLab 90 Speakers Cost as Much as a Tesla

 

[Distinctive]

Om en coax feks er skadet kan man fort finne punktet ved å sende en puls og observere refleksjonens fase og tidsforskyvning.

Dette kalles TDR: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Time-domain_reflectometry

 

[Asbjørn]

Du ser kanskje for deg at signalet må gjennom et hav av bølger som spretter frem og tilbake i kabelen, men de er på et nivå tett på den termiske støyen, så kan ikke se at det utgjør noe fra eller til. Vil også tro at å gjøre signalkjeden impedansemessig korrekt fra begynnelse til slutt gir en ny stor lydmessig utfordring.

Absolutt. En høyttalerkabel som skulle "matche" høyttalerens nominelle impedans på 8 eller 4 ohm vil ha så høy kapasitans at den blir direkte farlig for forsterkeren. Utbrente utgangstransistorer låter ille. (Gammelt jungelord.)
Loudspeaker Cable Characteristic Impedance

 

[kortvarig]

Hvis karakteristisk impedanse hadde vært noe vi måtte ta hensyn til i 20-20k ved 2-3m ville vi nok observert ulineæriteter langs frekvenskurven som følge av refleksjoner. Disse kan lett forutses avhengig av lengden på kabelen og om impedansen på kilde og mottaker er for høy eller lav. Om en coax feks er skadet kan man fort finne punktet ved å sende en puls og observere refleksjonens fase og tidsforskyvning Kabelstumpene vi bruker ruller av javnt ved frekvensøkning og ingen søkk underveis kan observeres.

Audiokabler til vårt bruk kan betraktes som en partikkelleder og bølgeteorie er irrelevant

Helt urelevant er det nu ikke sikkert det er, da det jo ikke er on/off funktion, når der ikke er impedans-tilpasning så er der refleksioner sådan er der bare, men klart det har slet ikke samme betydning som ved overførsel af HF signaler.
så kan man alt diskuterer hvor meget det evt betyder ved audio. jeg lavede et af mine mere tekniske indlæg om netop det

Jeg vil vel påstå at det er irrelevant, men i teorien har du selvfølgelig rett. Jeg betrakter nok summen av alt og ser hvor de største bidragene til ulinæriteter og forvrengning befinner seg.

Om det skulle oppstå en refleksjon i en 2 meter kabel vil den utgjøre en mikroskopisk del av en kvartbølge og ha synkende amplitude proposjonalt med frekvens, den vil jo heller ikke treffe inngående bølge 180 grader. Jeg vil hevde det bidraget er neglisjerbart og at ulineæriteter ellers i kjeden drukner dette høyst teoretiske bidraget.

Du ser kanskje for deg at signalet må gjennom et hav av bølger som spretter frem og tilbake i kabelen, men de er på et nivå tett på den termiske støyen, så kan ikke se at det utgjør noe fra eller til. Vil også tro at å gjøre signalkjeden impedansemessig korrekt fra begynnelse til slutt gir en ny stor lydmessig utfordring.

For at blive i trådens tema , så vil jeg naturligvis meget mod min vilje og trådens ånd være lidt enig med dig, jeg konkluderer også at betydningen af dette nok er begrænset, men i modsætning til dig så vil jeg ikke udelukke noget heller ikke dette.
Det er en brik i puslespillet på linje med mange andre brikker, men der er tydeligvis ikke mange brikker i dit pulsespil.

Men du har heller ikke noget du skal finde ud af, for dig er det hele klart, bare der står Class eller biltema på kablet så er alt i den skønneste orden.
Modsat er det for for mit vedkommende , jeg har uafklarede ting som mine fine elektronik-bøger ikke dækker.

 

[el_mariachi]

Så lenge kablene en holder seg innenfor anbefalte 200 pF/m så går det greit sier han,og da er vel ikke den begrensningen noe problem.
Tror ikke HiFi-Guiden som importerte NVA først eller Audio Art som jeg mener solgte NVA senere har solgt en eneste meter NVA kabler,
så den biten er i praksis en "ikke sak",ikke nødvendig å konstruere problemer.Den som kjøper NVA vet hva han går inn på.
Kanon bra lyd er det fra NVA,og poenget med å legge ut intervjuet var for å vise hva som som er med på å få elektronikken til å låte bra ,nesten i "kortvarigs" ånd.

Greit at "de som kjøper det vet hva de går til", poenget er at garantien opphører ved bruk av andre kabler enn de nva leverer selv og at det er mangelfulle tekniske data på apparatene.
Det vil jeg vel si er useriøst, heller enn genialt.

Skal innspillinger låte bra,er det sjelden artistens lydønske som utslagsgivende for sluttresultatet.
Det er vel oftest reivunger som legger føringer.Tror ikke Lindberg eller Kongshaug jobber med unger.

Poenget er at musikk er kunst og det nødvendigvis ikke er slik at artisten ønsker den lyden som låter best i hifimålestokk, eller det han på miksepulten mener låter best.

Dessuten kan det vel tenkes at det er artistene med integritet som ønsker å forme lyden på materialet sitt slik de vil ha det.

Og det er vel knekkende likegyldig i denne sammenhengen om Lindberg og andre jobber med reivunger eller hva det måtte være.

 

[ANM]

For at blive i trådens tema , så vil jeg meget mod min vilje være lidt enig med dig, jeg konkluderer også at betydningen af dette nok er begrænset, men i modsætning til dig så vil jeg ikke udelukke noget heller ikke dette.
Det er en brik i puslespillet på linje med mange andre brikker, men der er tydeligvis ikke mange brikker i dit pulsespil.

Men du har heller ikke noget du skal finde ud af, for dig er det hele klart, der er ikke noget som er uafklaret eller mærkeligt bare der står Class eller biltema på kablet så er alt i den skønneste orden , Modsat er det for for mit vedkommende , jeg har uafklarede ting som mine fine elektronik-bøger ikke dækker.

Jo, fortsatt noen brikker som skal på plass, men rundt temaet kabler har jeg en god forståelse og trenger ikke ytterligere.

 

[kortvarig]

Så lenge kablene en holder seg innenfor anbefalte 200 pF/m så går det greit sier han,og da er vel ikke den begrensningen noe problem.
Tror ikke HiFi-Guiden som importerte NVA først eller Audio Art som jeg mener solgte NVA senere har solgt en eneste meter NVA kabler,
så den biten er i praksis en "ikke sak",ikke nødvendig å konstruere problemer.Den som kjøper NVA vet hva han går inn på.
Kanon bra lyd er det fra NVA,og poenget med å legge ut intervjuet var for å vise hva som som er med på å få elektronikken til å låte bra ,nesten i "kortvarigs" ånd.

Greit at "de som kjøper det vet hva de går til", poenget er at garantien opphører ved bruk av andre kabler enn de nva leverer selv og at det er mangelfulle tekniske data på apparatene.
Det vil jeg vel si er useriøst, heller enn genialt.

Skal innspillinger låte bra,er det sjelden artistens lydønske som utslagsgivende for sluttresultatet.
Det er vel oftest reivunger som legger føringer.Tror ikke Lindberg eller Kongshaug jobber med unger.

Poenget er at musikk er kunst og det nødvendigvis ikke er slik at artisten ønsker den lyden som låter best i hifimålestokk, eller det han på miksepulten mener låter best.

Dessuten kan det vel tenkes at det er artistene med integritet som ønsker å forme lyden på materialet sitt slik de vil ha det.

Og det er vel knekkende likegyldig i denne sammenhengen om Lindberg og andre jobber med reivunger eller hva det måtte være.

Men det er jo også sådan at det såkaldte "kunstneriske udtryk" følger de forskellige årtier ret præcist , eller nærmere betegnet de tekniske muligheder i studioet, og det aktuelt herskende "lydideal" hos diverse førende producerer , som tro det er dem det drejer sig om og ikke musikerne.
Man ser også labels som har bestemt stil/sound/lyd som gå igen på alle plader , er det kunst??, der kan nævnet af mange KKV og "Skrot"fisch.

 

[ufo]

funny story: pratet med en noen PA-folk som har jobbet i industrien i mange år. for morro skyld nevnte jeg dipol osv for å teste hva de vet. svaret var noe sånt som "nei en høyttaler uten kasse er bare tull, konstruktøren kan ikke vite hva han driver med" og "bass låter som bass og sprer hele veien rundt fordi det er bass, store basselementer er ikke lurt i små rom..."
WTF? altså de har ikke snøring på spredningsmønster, direktivitet og bølgelengde i det hele tatt. de fleste bare kobler sammen apparater og installerer ferdige kasser.
når jeg påpekte feilene og forklarte de grove ulikhetene var de fort ute med "har du jobbet med dette i ørten år som jeg har!?"
og dette er "proffene" man skal stole på? nevner man lignende til en selger hos hifiklubben resulterer det i samme dådyr blikket....

 

[Valentino]

Utbrente utgangstransistorer låter ille. (Gammelt jungelord.)

Nettopp. Ikke slipp ut den magiske røyken.

 

[Syncrolux]

funny story: pratet med en noen PA-folk som har jobbet i industrien i mange år.

Kriterie nr 1 for å jobbe med PA er at man alene klarer å løfte en 15" topp opp på en dobbel 18" sub.
Kriterie nr 2 er antagelig at man kan gjenkjenne en rull gaffatape på 50 meters avstand

 

[kortvarig]

funny story: pratet med en noen PA-folk som har jobbet i industrien i mange år. for morro skyld nevnte jeg dipol osv for å teste hva de vet. svaret var noe sånt som "nei en høyttaler uten kasse er bare tull, konstruktøren kan ikke vite hva han driver med" og "bass låter som bass og sprer hele veien rundt fordi det er bass, store basselementer er ikke lurt i små rom..."
WTF? altså de har ikke snøring på spredningsmønster, direktivitet og bølgelengde i det hele tatt. de fleste bare kobler sammen apparater og installerer ferdige kasser.
når jeg påpekte feilene og forklarte de grove ulikhetene var de fort ute med "har du jobbet med dette i ørten år som jeg har!?"
og dette er "proffene" man skal stole på? nevner man lignende til en selger hos hifiklubben resulterer det i samme dådyr blikket....

Hi-fi stereo og Pa er to helt forskellige ting, ved PA hører du lyden direkte ,og det gælder om at dække en område med lyd hvor publikum er , stereo er en illusion som skabes af den først ankommende direkte lyd i hjernen , og stereo er er i princippet kun beregnet på en tilhører. PA er igen det stik modsatte.

 

[ufo]

fysikken er den samme, og jeg forventer at en autoritetsfigur innenfor et slikt felt skal forstå hvordan ting fungerer. PA hjemme har blitt mer og mer populært de siste 10-15årene og produktene generelt går mer i dybden av spredningsmønster enn hifi. at de som selger og installerer slikt utstyr har ingen grunnleggende kunnskap er utrolig. og jeg snakker ikke om tenåringer med sommerjobb, men folk som drifter forretningen.

 

[kortvarig]

fysikken er den samme, og jeg forventer at en autoritetsfigur innenfor et slikt felt skal forstå hvordan ting fungerer. PA hjemme har blitt mer og mer populært de siste 10-15årene og produktene generelt går mer i dybden av spredningsmønster enn hifi. at de som selger og installerer slikt utstyr har ingen grunnleggende kunnskap er utrolig. og jeg snakker ikke om tenåringer med sommerjobb, men folk som drifter forretningen.

Ved hi-fi ønskes netop så lidt spredning som muligt, men det er ikke muligt at lave en direkte lydstråle som kun ramme dit ører, så et kompromis bliver det, hvor det er ønskeligt have en jævnt kontinuerlig aftagende spredning som er et nøjagtigt produkt/kopi af den direkte lyd.
igen modsat af PA som ønsker at dække et stort område som muligt. Og teknikerne er er ikke de samme slet ikke, på anden måde at en højtaler jo naturligvis nu engang virker som den gør.

 

[ufo]

Hi-fi stereo og Pa er to helt forskellige ting, ved PA hører du lyden direkte ,og det gælder om at dække en område med lyd hvor publikum er , stereo er en illusion som skabes af den først ankommende direkte lyd i hjernen , og stereo er er i princippet kun beregnet på en tilhører. PA er igen det stik modsatte.

merkelig observasjon. er et stereoanlegg beregnet for bare en lytter så vil jeg si det er feilkonstruert i utgangspunktet. jevn direktivitet (gjenkjennlig for PA) er fordelaktig i alle rom, også små. hvor går "HIFI" og "PA" skillet egentlig?
at så lite spredning som mulig er ønskelig for hifi er reneste tøys. blir som hodetelefoner på avstand og overhode ikke naturlig akustisk. hvor smalt vil du ha det? er ikke ute etter omni hele veien..men får da være grenser. rundt +-60-70 grader er ideelt.

har du sett det utstrakte bruket av PA waveguider for hifi de siste årene eller? hifi har generelt større spredningsmønster enn PA

 

[Distinctive]

funny story: pratet med en noen PA-folk som har jobbet i industrien i mange år. for morro skyld nevnte jeg dipol osv for å teste hva de vet. svaret var noe sånt som "nei en høyttaler uten kasse er bare tull, konstruktøren kan ikke vite hva han driver med" og "bass låter som bass og sprer hele veien rundt fordi det er bass, store basselementer er ikke lurt i små rom..."
WTF? altså de har ikke snøring på spredningsmønster, direktivitet og bølgelengde i det hele tatt. de fleste bare kobler sammen apparater og installerer ferdige kasser.
når jeg påpekte feilene og forklarte de grove ulikhetene var de fort ute med "har du jobbet med dette i ørten år som jeg har!?"
og dette er "proffene" man skal stole på? nevner man lignende til en selger hos hifiklubben resulterer det i samme dådyr blikket....

Jøss, og jeg som koser meg med lyd som ikke kommer fra bokser.
Der brast den illusjonen.

 

[Sluket]

fysikken er den samme, og jeg forventer at en autoritetsfigur innenfor et slikt felt skal forstå hvordan ting fungerer. PA hjemme har blitt mer og mer populært de siste 10-15årene og produktene generelt går mer i dybden av spredningsmønster enn hifi. at de som selger og installerer slikt utstyr har ingen grunnleggende kunnskap er utrolig. og jeg snakker ikke om tenåringer med sommerjobb, men folk som drifter forretningen.

Ved hi-fi ønskes netop så lidt spredning som muligt, men det er ikke muligt at lave en direkte lydstråle som kun ramme dit ører, så et kompromis bliver det, hvor det er ønskeligt have en jævnt kontinuerlig aftagende spredning som er et nøjagtigt produkt/kopi af den direkte lyd.
igen modsat af PA som ønsker at dække et stort område som muligt. Og teknikerne er er ikke de samme slet ikke, på anden måde at en højtaler jo naturligvis nu engang virker som den gør.

Så når du står midt i folkemassen, med to PA tårn på henholdsvis venstre og høyre side så er dette ikke å betrakte som et king size stereoanlegg?

 

[Syncrolux]

Synd at PA som regel er mikset i mono.

 

[Sluket]

Men ikke bestandig.