emokid
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 04.02.2004
- Innlegg
- 5.299
- Antall liker
- 6.665
Hei!
Dette er en ting jeg har fundert en del over i den siste tiden. Jeg har eksperimentert en del med diverse horn og kasseløsninger i området 130-650hz (altså mellom bass og mellomtonehorn), og prøvd å stokke både de subjektive og objektive resultatene...Jeg har prøvd å lese meg opp på dette, og er helt klart med på hvilken teoretisk gevinst det har med kontrollert spredning så langt ned i frekvens som mulig.
Men, så kommer spørsmålet; akuratt hvor viktig er dette i praksis? Hvilke andre paramter er eventuelt viktigere?
Noen ganger ser jeg konstruksjoner og prosjekter der dette kommer så langt opp i høysetet at andre ting (som IMO virker viktigere) helt blir utelatt; f.eks virkelig gode elementer\hardware, eventuelt også implementering i systemet ellers.
Mange andre ganger er dette totalt oversett.
Jeg sitter på mange måter å veier to konstruksjoner mot hverandre, hvor den ene vil ha relativt lik (og kontrollert) spredning fra diskant til 250Hz og den andre ned til ca. 650Hz. Jeg har mulighet til å teste begge disse i prototyper\tilsvarnede løsning mot hverandre, og har allerede testet noe.
Jeg biter meg også merke i at mange av de aller beste systemene og oppsettene jeg har hørt hører til kategorien der spreningskarakteristikken mellom XO'ene er totalt anderledes fra hverandre. Headroom, korrekt deling, gode elementer og hardware generelt er nøkkelegenskaper i disse, sammen med akustikk som ikke er helt på trynet....kan det være slik at dette overskygger de mange advarsler som jeg kan se tendenser om i visse fora; Unison spredning or die?
Kjør frisk debatt, om vi ikke klarer å krangle litt om dette blir jeg skikklig skuffa!
Edit: jeg snakker her utelukkende om ego-audiofil-1mannsweetspot stereoanlegg. God lyd i vinduskarmen er irrelevant.
Dette er en ting jeg har fundert en del over i den siste tiden. Jeg har eksperimentert en del med diverse horn og kasseløsninger i området 130-650hz (altså mellom bass og mellomtonehorn), og prøvd å stokke både de subjektive og objektive resultatene...Jeg har prøvd å lese meg opp på dette, og er helt klart med på hvilken teoretisk gevinst det har med kontrollert spredning så langt ned i frekvens som mulig.
Men, så kommer spørsmålet; akuratt hvor viktig er dette i praksis? Hvilke andre paramter er eventuelt viktigere?
Noen ganger ser jeg konstruksjoner og prosjekter der dette kommer så langt opp i høysetet at andre ting (som IMO virker viktigere) helt blir utelatt; f.eks virkelig gode elementer\hardware, eventuelt også implementering i systemet ellers.
Mange andre ganger er dette totalt oversett.
Jeg sitter på mange måter å veier to konstruksjoner mot hverandre, hvor den ene vil ha relativt lik (og kontrollert) spredning fra diskant til 250Hz og den andre ned til ca. 650Hz. Jeg har mulighet til å teste begge disse i prototyper\tilsvarnede løsning mot hverandre, og har allerede testet noe.
Jeg biter meg også merke i at mange av de aller beste systemene og oppsettene jeg har hørt hører til kategorien der spreningskarakteristikken mellom XO'ene er totalt anderledes fra hverandre. Headroom, korrekt deling, gode elementer og hardware generelt er nøkkelegenskaper i disse, sammen med akustikk som ikke er helt på trynet....kan det være slik at dette overskygger de mange advarsler som jeg kan se tendenser om i visse fora; Unison spredning or die?
Kjør frisk debatt, om vi ikke klarer å krangle litt om dette blir jeg skikklig skuffa!
Edit: jeg snakker her utelukkende om ego-audiofil-1mannsweetspot stereoanlegg. God lyd i vinduskarmen er irrelevant.
Sist redigert: