Eh ?? så du mener at dette er noe journalister er alene om ?
Ok, jeg har ikke fått med meg hva du driver med, men det høres ut som du hadde kunne tjent masse da.
Jeg hadde søren ikke følt meg trygg i Oslo, om alle "normale" mennesker begynte å gå rundt med skytevåpen for å beskytte seg mot kriminelle gjenger, osv..Da ville risikoen får å bli tatt av dage fra en av disse normale være langt større enn fra noen gjeng, og jeg tror det er litt det samme i USA nå.
Jeg ser du har glemt at en stor andel av USA's innebyggere faktisk ble "importert" som slaver i utgangspunktet. Og at de i praksis oprettholdt segresjonslovene til langt inn i det århundre vi alle ble født.
At Norge ikke akkurat har vært et foregangsland når det kommer til vellykket integrering kan vi vel være enige om. Men at USA har gjort en så fantastisk mye bedre jobb hva angår innvandring er jeg nå ikke så helt sikker på da..
Det spesielle med USA er landet sin mørke historie, med tanke på hvordan landet ble stjålet fra indianerne.
La meg slå fast, jeg er imot døds straff, og for selv bestemt abort. Ser overhodet ingen motsetning i det.
Jfr. IEEE tjener en gjennomsnittlig ingeniør i elektronikkbransjen i USA $100.000 årlig, sterkt økende med økende grad.
Hvis man betrakter det som lønn for å studere, så er det bra. Hvis man betrakter det som en investering, ikke så bra. Det betaler seg egentlig ikke da doktorander ikke får merkbart bedre lønn enn masterutdannede (og ofte bachelorutdannede, eller for den del bygningsarbeidere og heismontører) etter at de er ferdige. I USA får man vesentlig mindre i stipend som studerende, men belønningen når man er ferdig er desto større. Derfor flytter så mange teknokrater fra Norge og Europa til nettopp USA etter at de er ferdige med sin (offentlig finansierte) utdanning.
For hver som starter firma og gjør det bra, er det tusen som går konkurs. Det overbyråkratiserte norske systemet er lite tiltalende for privat næringsliv og små og mellomstore bedrifter. Det ses av noe så enkelt som at all verdiskapning av betydning i Norge er statsdrevet.
Da jeg var i Frisco sjanglet vi rundt i alle byens deler til alle døgnets tider, også Tenderloin på nattestid, og ikke én gang følte vi oss hverken truet eller utrygge. Ikke en eneste shoot-out så langt øyet kunne se, stort sett bare vanlige folk. Omtrent som å gå ute på byen her i Norge, men varmere og billigere.
Javel for deg er dette det eneste rette og du ser det som selvsagt men det er mange som er uenig med deg.
San Francisco er en annen skål enn f.eks. Los Angeles. Veldig lite kriminalitet og stor toleranse for det meste i den byen, faktisk. En av de veldig få byene i verden jeg direkte koste meg i. New York derimot, var en annen skål. Jeg var pissredd etter kl 20, hele byen endret karakter fra noe lyst og friskt til noe mørkt og alvorlig sykt.
Hvis du faktisk hadde tatt steget og flyttet over dammen, hadde du nok som du sier kunne hevet en høyere lønn (forutsatt at du faktisk er flink til det du driver med) USA skiller seg jo vesentlig fra Norge ved at man kan tjene fryktelig godt (sky's the limit)
Igjen fremmer du en selvmotsigelse. Du anser det som legitimt for deg å ytre deg, men illegitimt for andre å ha en holdning til det du skriver.
Det er få firmaer som går dunken, slik kunstig vekst vi har nå. Det er ikke 1000 som feiler for hvert som går bra, jeg vil si at de som har kompetanse, jobber hardt, og vil noe, også vil lykkes. De som drømmer om lette penger, de vil gå konk, i konkurs statistikk, som er svært lav, er det dessuten mange firmaer, som bare har fungert som skall, for entreprenørfirmaer, og lignende som har benyttet svart arbeidskraft..Altså regnskap har ikke blitt sendt inn, men penger har blitt tjent.
Og så enkelt er vel livet, går jeg ut fra? Jeg skal ikke forvirre deg med fakta, BB, det kan bli litt hardt å ta inn.
I hong kong, handler alt om hvor mye penger en tjener, det er prioritet nr. 1 for mange der..Så jeg vet ikke hvor frie de egentlig er gitt..De er vel helst slaver, i små leiligheter mange av dem tenker jeg.
Så man kan konkludere med at det er økonomisk fordelaktig for nordmenn å flytte til f. eks: Irland, Chile, Tsjekkia, Kypros, Litauen, Estland, Armenia og Botswana.
Ethvert firma må jo få vurdere selv hva som er nødvendig for å tjene penger. Hele poenget med markedsliberalisme er vel at staten ikke skal "legge seg borti" hva som er rasjonellt og hva som ikke er. Jeg forstår ikke den særnorske enorme misunnelsen av alle direktører eller ledere som tjener over en mill. Hvis man ønsker samme lønna, er det jo bare å gjøre seg kvalifisert (og ofre familie og fritid de neste 30 åra)...
Ikke sant. Og hva sier det om "kunnskapsnasjonen"?
Jeg tror ikke du helt skjønner utgangspunktet for argumentasjonen min: Jeg synes at studenter har det alt for bra i Norge, det er alt for lett å komme inn og alt for lett å komme ut. Og for de flinkeste er det som du sier mer å hente andre steder. Dette gjør at Norge kommer tapende ut av kampen om kompetanse og fremtidig verdiskapning. Jeg ser ikke på det som positivt at slike som meg kan oppnå en doktorgrad. Tvert om, jeg skulle ønske vi hadde et system hvor slike som meg ikke kunne vandret så lenge i utdanningssystemet, hvor spissutdanningen virkelig var forbehold de som besitter usedvanlige akademiske ferdigheter. Og videre at man etter endt utdanning kunne tilbudt disse konkurransedyktige rammevilkår for å bli verdiskapende i Norge. Da hadde vi hatt en fremtid. Den undergraves av "breddeuniversitetene" og den norske likhetstanken. Mennesker er ikke like, en likhetssamfunn er ikke selvbærende, hverken i den akademiske verden eller i den virkelige verden.
Synd at du ikke engang tar deg tid til å lese hva den handler om før du harselerer med den. Forøvrig tror jeg du skal vite hva du gjør før du latterliggjør Wall Street Journal og the Heritage Foundation.Så man kan konkludere med at det er økonomisk fordelaktig for nordmenn å flytte til f. eks: Irland, Chile, Tsjekkia, Kypros, Litauen, Estland, Armenia og Botswana.
Jaaaada!
Og dette kalles statistikk også. Deilig hva man kan benytte slikt til!
Honkey
Pøh, hva med hugersnøden i Irland ? Religiøse sekter ?
Har ingen intesjon om å latterliggjøre de nevnte instanser. Det du viser til er en statistikk som henviser til noe som kalles "økonomisk frihet" På toppen ligger kriteriene som da er poengsatt, hvorpå man komer fram til en rating ved hjelp av gjennomsnittet av karakterene. Najsonene jeg nevnte ligger foran Norge på lista. Irland sågar meget langt foran.
Jeg mener det er relevant å diskutere hva verdien av utdannelse egentlig er, bortsett fra som en "valuta" for å få jobb. I norge er det bondevett som gjelder. Spesielt i USA, er fasader alt, faker du det, så er det ingen som bryr seg, sålenge ting virker rett på overflaten. Du finner mennesker i USA, som er kommet så høyt opp i systemene at skraper du litt under overflaten, finner du ingenting. Derfor også det forekommer skandaler av de dimensjoner de gjør.
Jeg ser ikke noe prinsippielt galt med at en stor prosentandel har høy utdanning. Tvert imot så ser jeg det som en naturlig utvikling i et land hvor ingeniører er billige og vaskedamer rådyre. For å konkurere med andre vestlige land må vi satse på "utdanningsintensive yrker"i tillegg til oljen.
Jeg er usikker på om du mener du er en ganske normal nerd som for holde på med det du vil, med et slikt utsagn, men jeg tror kanskje du undervurderer deg selv da. Det er de med intresse, ikke nødvendigvis mest skoleflinke som også gjør det best.
Enkelte vil hevde at graden av lykke i samfunnet er en funksjon sterkt avhengig av relativ posisjon, og svakt avhengig av alt annet. Denne tanken er deprimerende fordi det betyr i så fall at vi ikke kan gjøre noe for å øke "lykkelighetsfølelsen" for flere blant oss. Satt på spissen så er lykkelige personer lykkelige først og fremst fordi de har det bedre enn naboen, kollegaen eller andre. Hvis vi gjør det bedre for naboen så forblir summen av lykke konstant...
Dette med darwin, og at mye av det vi gjør er motivert av innebygde forplantningsbehov, har definitivt noe for seg, men det har like mye om hvor en kommer fra, hvordan normer det er i familien, som igjen skaper lista for å føle seg velykket, barn av velykkede foreldre i bærum, eller velykkede foreldre hvorsomhelst, vil føle mye større press på seg selv, for å svare til både egne og andres forventninger i forhold til hva de må oppnå i livet for å kunne føle seg bra med seg selv, det er urgamle mekanismer om å passe inn i en sosial gruppe som spiller inn, uten tilhørighet var en uten mulighet i steinalderen, en ønsker ikke egentlig å ta noen under sin rang, det er mye primitive saker i det, men så er det noe som heter kjærlighet da, heldigvis.Dette gir egentlig mening hvis vi legger til grunn at det meste vi gjør bevisst eller ubevisst er motivert av å imponere det annet kjønn og å sikre framtiden for eventuelle avkom. Altså sitter Ivar oppe hele natta og skriver på graden sin for å stikke ned på Downtown og vifte med avhandlingen og se hvor mange damer som kommer løpende (lykke til).
-k
Spørsmålet, slik jeg ser det er; hvis vi alle skal studere på offentlighetens regning til fylte 30, jobbe i offentlig administrasjon og servicesektor til vi er 62 (minus de tyve prosent som er uføre, sykemeldte og deltidsarbeidende), gå av med AFP og igjen leve på offentlighetens omkostning til vi blir 120 (som jo må være målet med helsepolitikk a la Høybråten)....hvem skal da betale for herligheten? Flere studerende betyr en enda mindre arbeidsstokk og enda flere som skal leve på den. Er det hensiktsmessig hvis kun en brøkdel av disse blir konkurransedyktige internasjonalt uansett?
Ja, og urbefolkningen er forlengst underkuet, skutt, hengt, jaget, sultet, alkoholisert, fortrengt, forvist og trygdet av den gloriøse middelklasse og adm. US of f....A
Urbefolkningen har en gudegitt rett til å få tilbake sitt opprinnelige land og kaste ut inntrengere... Så lenge folket er Israelerne, inntrengerne er muslimer og fraværet er ca 2000 år.
Da baserer du deg på hypotesen at samfunns-kostnaden for universitetsutdanning sammen med høyere alder ved inntreden i arbeidsmarkedet overstiger gevinsten ved å ha en universitetsutdannet arbeider. Jeg er slett ikke sikker på om dett er tilfellet, og det er uansett et komplisert regnestykke. Høyt utdannede får liten lønn i norge (altså lite ekstra skatteinnbetaling). Samtidig bidrar de til å gjøre norge konkuransedyktig internasjonalt.
Er dette kun det som det offentlige bruker, eller er de private helseforsikringene med der?
