Been there... ikke noe sjokk. Rulletrappeklaustrofobi er noe man får i London's subway eller på Stortinget T-bane stasjon her i byen.. Toughen up, Harding! Du har vært for lenge på toppen av Valdres og utviklet "storby"angst!!
|
Alt til hus og bolig Vakkert Design (møbler m.m.)
- Trådstarter TJ
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Jeg stortrives i gode museumsinteriører og de finnes.
Legg merke til hvordan Tate lager fake dagslysbokser som sprer interiørlyset.
Slik løses oppgaven i Munch-bygget. Om noe en fest for installatøren. Fagpersoner ved museet fikk ikke lov å påvirke hvordan utstillingsrommene skulle løses, under planleggingsarbeidet, og nå har de fått munnkurv.
22xJ
Gjest
Fy for j....li
Dette høres hårreisende ut. Og som en påstand som er totalt umulig å etterprøve.
Kommer nok frem mer detaljer. Dette har jeg annenhånds, men av typen kors på halsen.
La oss håpe "vi vänjer oss".
Problemet med mange signaturbygg er at man skal synes i bybildet. Det er greit det, men man må spille på lag med omgivelsene - noe Munch bygget ikke gjør.
Dessuten ser det ut som et parkeringshus i finishen etter min mening. Rett og slett ikke bra i det hele tatt. (Har ikke vært innenfor - får jo håpe det virker bedre i
virkeligheten enn bildene viser.
Det ser ut som et utstillingsrom som egentlig er bygget for noe helt annet, ikke et rom bygget ene og alene for det formålet.
Kunstutstilling i kjellerlokaler med massive lysanlegg i taket er man jo for så vidt godt vant med, men jeg hadde jo forventet noe annet her.
vi nevner i fleng, signalbygg som ikke spilte på lag med omgivelsene, men som på mystisk vis har blitt en del av de byer de står i allikvel.
Centre Pompidou, Guggenheim New York, Sydney Opera, Guggenheim Bilbao, Whitney New York, Biblioteque Francois Mitterand, lista er mye lenger..
Uten å kommentere løsningen: Men at fagpersoner ved museet ikke fikk lov til å påvirke tror jeg ikke en døyt på. Er dette fakta eller er det noens mening? Bakgrunnen for spørsmålet er at jeg har jobbet mye med brukerprosesser og brukersamarbeid og jeg kjenner godt til folk som jobber med store museumsbygg i Norge og dette er langt fra det som er vanlig praksis. Så jeg lurer bare på om kilden er sikker eller om det er noens sleivete uttalelse som står uimotsagt?
Presis. Det ser improvisert ut, ikke gjennomtenkt. Til det budsjettet burde man forventet noe annet en displaytaket i utstillingslokalet til Lysarmatur A/S som lyskilde.
Det som ER positivt er at vi nå får se mye mer av Munchs kunst.Sist redigert:
Man vänjer sig.
Slakter Munchmuseet:- Gardermoen er hyggeligere
Professor i arkitektur, Charles Alexander Booker og arkitekt og kommentator Gaute Brochmann slakter innsida av Munchmuseet. - Jeg har aldri opplevd noe som føles så billig som dette, sier Booker til Dagbladet.
www.dagbladet.no
Jo, men de du nevner er kunst i mine øyne, Munch museet - vel....................
FWIIW, dagslys (med sine ultrafiolette stråler) er billedkunstens verste fiende. Dessuren vanskelig å regulere/styre. Kunstig belysning er langt enklere mht disse problemene og er klart den foretrukne belysningsformen i museer hvor det skal henge billedkunst relativt permanent.
Hah! Du klager over vadmelsbukser? Da skal du vite at jeg var innom Uff her om dagen. Mine øyne så noe interessant i en frakk-karusell.
"Den ser da ny ut?"
En lodenfrakk fra Østerrike, ubrukt, i min størrelse (det skal litt til), fra Loden-Frey, med stoff fra Gänslen & Völter.
Er det mulig, tenkte jeg. Her må noe være galt ... ?
Gänslen & Völter har jo vært lukket, stengt, nedlagt, forlatt og nesten glemt i minst et dusin år. Ingen så seg råd til hvordan de lagde sin anerkjente Loden.
Det var ikke noe galt. Noen hadde kommet over et lager som ikke var møllspist, etter en nedlagt textilmanufaktur & forrætning.
Frakken ble med hjem for et par hundrelapper, den.
Har stor respekt for din designsjel, Sluket. Let's agree to disagree.Sist redigert:
Merk at jeg skrev "fake dagslysbokser" -- lyset er selvsagt kontrollert i Tate og lages med lamper og er tilpasset nettopp kravet om å bevare verkenes fargeintegritet. Illusjonen skapes for at betrakteren skal verdsette kunsten i et antatt atelierlys fra nord.
Sånn er det. I Munch-museet kan man friteres i vår fornybarkrafts glitrende elektriske glor.
M1 prosessoren i min MacBook Pro klarer fint å ta unna EarthObservation data fra Copernicus og kjøre modelleringer og samkjøre sensordata. Kanskje du tenker på cacophobia?Her blottlegger man sin neofobi uten hemninger.
Det er da ingenting nytt ved det bygget.Her blottlegger man sin neofobi uten hemninger.
Der ligger ikke problemet.
Knekken har arkitekten brukt før og autovern ser jeg massevis av. Jeg hadde et håp om at interiøret ville begeistre meg, det gjør det ikke.
En gruppe Munch-interesserte anført av @Hardingfele viser modell av deres forslag til nytt museum.
Modellen vant dessverre ikke frem i konkurransen, og brant også opp under overhead visningen av detaljene....
Synd, sier sponsorene MOELVEN Limtre og Noregs deigrævforbund - forslaget ivaretok norske tradisjoner på en god måte!
Sorry Harding - kunne bare ikke dy meg!
Har stor respekt for dine kunnskaper, valg og estetisk sans - men som du sier av og til er det lov å være uenige!!
Skal forøvrig dit på offisiell åpning fredagen og kanskje jeg endrer oppfatning etterpå!
Absolutt, og dette bygget får muligheten til å vise Munchs spennvidde i kraft av antall verker utstilt. Det var Munchs hovedtanke ved å donere verkene sine til Oslo Kommune.
Joda, merket meg at det var snakk om "fake" dagslys - som forøvrig ikke nødvendigvis er særlig mye vakrere som bygningsdetalj enn et godt designet lysanlegg som gjerne også har mye større fleksibilitet. Erco f.eks. som regnes som ledende på slik belysning har bl.a. et objektivutstyrt konsept hvor en spot kan justeres eksakt rundt ytterpunktene på et bilde slik at kun verket er opplyst. Samt mange andre distribuerte løsninger i toppklasse.Sist redigert:
Merkelig argument. Men det er garantert ingen risiko for det på Munch-museet.
Utfra dette argumentet er det altså om å gjøre at bygningen blir så unnseelig man klarer? Det var ikke målet for Guggenheim, hverken i New York eller i Bilbao. Har vært i en del vakre bygninger, klassiske og futuristiske, og beundret stor kunst. Bygningen bidrar da?
Det skulle man ikke tro. Kan ikke skjønne at skal være nødvendig å bruke tre milliarder, og atpåtil på noe så heslig, for stille ut noen bilder. Men jeg er nok bare en usivilisert barbar...
NRKs arkitekturkommentator tar turen bortom og innom.
Min kommentar gjaldt interiøret og ikke eksteriøret. Det er da ikke noe i veien med bygningen.
Derom strides de ulærde.
Direktøren for museet hadde en stri tørn i gårsdagens Dax18 og leverte en parade sludderargumenter som til slutt ble så innfløkte at han ikke fant ut av dem selv.
Tommy Sørbø mener han har kritisert kunst og arkitektur lenge nok til å få lov til å mene noe om vårt nye museum. Fra Telemark Avis.
MIN NYE SOFA OG DET NYE MUNCHMUSEET
Hva skal du gjøre dersom du nettopp har gått anskaffelse av et eller annet du synes er pent, men så er du litt urolig for hva de andre vil mene om det. Jo, vent med å si hva du selv mener inntil til du har hørt hva de mener.
Har du for eksempel kjøpt deg en ny sofa, vis den fram, men hold maska og vent på reaksjonene. Synes de den er fin, er jo alt i sin skjønneste orden. Men om de synes den er helt for jævlig, hva skal du da gjøre? Jo, gi dem rett! Si at det var nettopp derfor du kjøpte den, fordi den var så jævlig.
Og skulle de likevel være kritiske til sofaen og antyde at dette bare er noe du sier for ikke å miste ansikt, innrøm at den egentlige grunnen til at du kjøpte den, var at du ønsket å provosere. Ja, for det finnes så altfor mange vakre sofaer her i verden. Din sofa er simpelthen er protest mot denne latterlige og overfladiske dyrkelsen av vakre sofaer.
Hvem jeg har lært dette enkle trikset av? Jo, av alle de som på den måten forsøker å forsvare et Munchmuseum som for mange av oss fremstår som både grått, goldt, fargeløst, kjedelig, intetsigende og brutalt.
Ja, men det er jo nettopp det som er meningen!, sier de nå. Da har vi lykkes. Det ytre skal nemlig stå i kontrast til det indre. Som en diamantring pakket inn i gråpapir. Visst er vel Munch en av kunsthistoriens største kolorister, men nettopp det kommer jo så godt fram, når publikum først må få med seg den dystre fasaden, foajeens abstrakte flyplasspreg og de kommunegrå trapperommene, før de endelig kan stige inn i de salene der Munchs fargesprakende kunst befinner seg.
Ved denne typen kritikk er det altså kontrastestetikken som gjelder. Et trumfkort arkitekter og deres støttespillere har trukket i hundre år, hvis noen skulle være så frekke og kritiserer dem for at deres nye glasskasser ikke passet inn i omgivelsenes 1800-tallsarkitektur: «Ja, men det er jo nettopp det som er meningen! Nytt og gammelt skal snakke sammen uten å bli enige.»
Men la oss nå si at noen også skulle være kritiske til selve kontrastestetikken, og hevde at det fremdeles er en skandale at Munchs humanisme og sanselighet ikke kom til utrykk i arkitekturen. Hvordan møte dem? Jo, med det obligatoriske provokasjonsargumentet: Kunst skal provosere. Munch skapte skandaler med sin kunst, da er det naturlig at også Munchmuseet gjør det.
Så langt fungerer trikset greit. Men gjør det også det hvis du har driti på draget og glemt regelen om aldri å si i fra hva du selv mener om den nye sofaen eller det nye bygget før andre får sagt sitt?
Ja, for det er nettopp det Munchmuseet har gjort. I konkurranseutkast, intervjuer, reportasjer og reklamemateriell har de nemlig hyllet sitt eget bygg for nettopp ikke å være en grå kontrast til Munchs fargerike kunst. Der er det sammenhengen mellom Munch og bygget som trekkes fram, ikke kontrasten. Noen har sagt at knekken på toppen av bygget er museet som hilser på nabobygget, operaen, mens andre har fremholdt at knekken likner på Munchs bøyde hode på noen av fotoene av ham som gammel. Dette hevder en av museets arkitekter, Juan Herreros at bygget sier:
«Ok, her er jeg. Jeg har arven etter den viktigste kunstneren i Norges historie, og jeg ser bergtatt på Oslo og fjorden, fordi det er byen og dens kollektive drømmer som har bygget meg».
Museet og dets forsvarere opererer rett og slett med to regnskap; ett for kritikk, der kontrastestetikken og provokasjonsargumentet gjelder, og ett for skryt og selvforherligelse, der assosiasjonsestetikken gjelder. En assosiasjonsestetikk som kunne ha gjort en arbeidsbrakke om til en katedral, hvis det var det om å gjøre.
Den dagen jeg kommer hjem med en ny sofa og skryter hemningsløst av den, for så etterpå å hevde at jeg kjøpte den fordi jeg synes den var stygg og ønsket provosere, hadde jeg naturligvis blitt gjennomskuet på flekken. Jeg er ikke sikker på at det samme gjelder for Munchmuseet. Men så er det da også en viss forskjell. Et ny sofa koster ca 15 000 kroner. Et nytt Munchmuseum koster nesten 3 milliarder.Jeg mener Tommy Sørbø har gjort flere gode forsøk på å diskvalifisere seg selv fra denne debatten ved å etterspørre ariktektur som ligner på det man skapte på kontintetet i århundrer da sammfunnstrukturen lignet på det vi må til Qatar for å finne idag.
Det han skriver her er morsomt og mye av det er sikkert sant også. Det funker som en kritikk av byggherrens dårlig koordinerte mangehodete kommunikasjon, og ikke av bygget.
Fra gårsdagens åpning.
Fru Sluk var høytidelig invitert og tok en mengde bilder. Flere kommer.
Til ettetanke; hun er selv kunstner - og fortalte begeistret at verkene til Edvard
ble presentert på en framifrå måte.
Er det ikke den sivile utgaven Selveste Sluket vi ser til høyre ved siden av sin fotoglade kunstnerfrue ?
Hehe... nei, kunne ha vært der men fruen var sammen med ambassadefolk etc. og jeg er egentlig ikke så voldsomt interessert i slike sammenkomster. Satt faktisk på fjernlageret og sprettet noen esker med LP plater innkjøpt for noen år siden!
Noen snodige performance greier var det også der....
Munch hadde en stor grafisk produksjon og en del av utstyret han brukte er også utstilt.
Artig sak - her kunne de besøkende lage "fake" grafikk!
Sjefens produksjon.....
‘We are more than just The Scream’ – inside Oslo’s mega tilting Munch museum
With 26,700 artworks, this £235m tilting tower is a mighty tribute to the tormented Norwegian artist
www.theguardian.com
^ Ja, The Guardian er ikke nådige.
Bygget snakker nok til et britisk sinn. Min første reaksjon var at dette ville Terry Gilliam elsket og brukt i en av sine dystopiske filmer.
The Guardian ser hva jeg ser. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…