Tenkte på samme. (Min den-gang-da gikk produktdesign. Jeg har fremdeles dagdrømmer om verkstedet de hadde tilgang til døgnet rundt. Å ha Ole Petter Wullum som foreleser var heller ikke feil.)
Denne måneskinnslampen henger hos lampedoktor1 (sjekk Insta) på Stange. Kjenner at det rykker i lyst på-synapsene. Godt at vi ikke har plass til den noe sted!
Det vart vel bygd medan området framleis var Aker kommune, og dimed underlagt eit noko friare regime enn i Oslo? Uansett, det stadfester inntrykket mitt av at det er veldig mykje fint på vestkanten
Det er mange detaljar eg liker godt med det huset. Liggjande, skråstilt kledning utan not og fjør (anar ikkje kva det heiter, men det er ikkje uvanleg på langt mindre fjonge hus enn dette), hjørnevindauget; for den del heile den utvendige forma.
Inni er det særleg hall, trappehus og trapp som imponerer. Farmors (no: tantes) gamle husbankhus frå 1953 har litt tilsvarande bratt/smal spiraltrapp (men berre halv spiral), og eg veit det ikkje er veldig praktisk, men det ser veldig bra ut, då. Blåfargen i stova var litt tung, men samtidig temmeleg gjennomført. Kjøkenet var kanskje litt dølt, men om eg skal vera ærleg er sånne tarmkjøken slett ikkje er dei verste å arbeida på).
Når eg guglar "vestlandspanel" får eg opp bilete av panel med not/fjør, men også dette illustrasjonsbiletet (det til høgre er vel det du viste til, @inpain1968, der det er høvla inn eit spor i underkanten av panelet?)
Det var uansett det eg var på jakt etter, eg tykkjer det er kjempeflott på funkis-arkitektur, og trist at det i liten grad vert brukt på den moderne varianten. Då eg budde på Sogn studentby, elska eg å gå tur langs Carl Kjeldsens veg for å sjå på alle trevillaene der
Det er då litt fascinerande at dette er eit hus du knapt nok finn i Noreg, til ein pris som tilsvarar ein toroms på Lørenskog eller noko slikt. Og tomta, og huset sett frå utsida, verkar no flott, då?
Ein liten hake er sjølvsagt bad/toalett/vaskerom, der fasilitetane er avgrensa til ca 4 2,5 kvm ved inngangspartiet (om lag som i den hypotetiske leilegheita på Lørenskog, but I digress).
Det som på "planritningen" er omtala som "lounge" er forresten noko av det styggaste eg har sett.
Elles er det tydeleg at det er litt å gå på når det gjeld vedlikehald:
Med en anrik historia där huset låtits tjäna både som skola och församlingshem lät det renoveras på senare år och inreddes till bostad.
Dette er jo forståeleg, men det kan nok også forklara dei underlege proporsjonane på romløysinga. Det er også openbert at dei ikkje har valt på øvste hylle når dei har ominnreidd: Det er mykje "plastmattor" på golva, dusjen står i kabinett og mykje av overflateoppussinga ser litt sådär ut. Soveromsløysinga er også litt rar, tilpassa foreldre med to små barn, kanskje?
Altså, huset, og ikkje minst tomta (16 mål) verkar umiddelbart staseleg.
Dette er jo et gammelt bedehus, nokså fantasiløst pusset opp med et heller labert resultat. Jeg ville ikke hatt noe sånt til den prisen. Jeg ser Tweedjakke klager på den såkalte "loungen". Det var jo her alter / talerstol stod. Bare heng opp et jesusbilde og sett i gang med vekkelsen, her er det fortsatt tungetale i veggene.
Gå gjennom hovedsoverommet for å komme til to av de andre soverommene er ikke helt optimalt. Jeg misliker dessuten adgang til soverom direkte fra stuen.
Dessuten minner et langt og smalt rom med buet tak om en gammel jernbanevogn...
Ei anna sak er at eg ikkje skjønar kvar BOAREA på 350 kvm (og BIAREA 75 kvm) kjem frå. Grunnflata på det huset er definitivt ikkje 350 kvm.
Hovudkroppen er 2060x480 pikslar (988'880), entre/bad 400x267 (106'800). Det er nemnt, men ikkje bilete frå, ein 1/2 kjellar (utan vindaugo, må vi tru) og eit uinnreidd loft. Dersom vi er greie og reknar alt dette inn i 350 kvm (med loftet også 1/2 storleik av hovudkroppen), gjev dette 17 kvm til entre/garderobe/bad og 166 kvm til hovudkroppen. Dimensjonane på hovudkroppen er då 6,2x26,7 m, og 1 piksel er 1,3 cm. Døra ut i hagen må altså vera 1 m brei, noko som verkar i meste laget for meg. Stora salen vert i så fall 11 meter lang og 6,2 meter brei.
Her har eg rekna utan å ta omsyn til indre veggar, tapper osb.
Ei anna sak er at eg ikkje skjønar kvar BOAREA på 350 kvm (og BIAREA 75 kvm) kjem frå. Grunnflata på det huset er definitivt ikkje 350 kvm.
Hovudkroppen er 2060x480 pikslar (988'880), entre/bad 400x267 (106'800). Det er nemnt, men ikkje bilete frå, ein 1/2 kjellar (utan vindaugo, må vi tru) og eit uinnreidd loft. Dersom vi er greie og reknar alt dette inn i 350 kvm (med loftet også 1/2 storleik av hovudkroppen), gjev dette 17 kvm til entre/garderobe/bad og 166 kvm til hovudkroppen. Dimensjonane på hovudkroppen er då 6,2x26,7 m, og 1 piksel er 1,3 cm. Døra ut i hagen må altså vera 1 m brei, noko som verkar i meste laget for meg. Stora salen vert i så fall 11 meter lang og 6,2 meter brei.
Her har eg rekna utan å ta omsyn til indre veggar, tapper osb.
Og vinduet øverst til høyre skulle vært en sammenhengende flate.
Kanskje en norsk pensjon rekker til å flytte til Romania og fikse litt på det
Men vil jeg bo i Romania?
Eg trur Art Deco er den “britiske varianten” av 30-talsfunkis. Litt meir runde former og “dekor” enn Bauhaus. Ser ofte at det eg tenkjer på som funkis vert kalla Art Deco på britisk, jaffal.
Og, som vanleg, rett gjerne på meg om eg misforstår.
Eg trur Art Deco er den “britiske varianten” av 30-talsfunkis. Litt meir runde former og “dekor” enn Bauhaus. Ser ofte at det eg tenkjer på som funkis vert kalla Art Deco på britisk, jaffal.
Og, som vanleg, rett gjerne på meg om eg misforstår.
Vi kan kalle det hva vi vil, for meg en periode der arkitektene også brydde seg om estetiske kvaliteter, også for oss som ikke bodde der.
Som gammal grinete gubbe, ser det ut som om dystopien fra Axel Jensen og Push er hva dagens arkitekter liker å tegne.
Når noen sier Art Deco til meg tenker jeg mer på møbler og plakatkunst enn på bygninger. Billedsøker man begrepet dukker Chrysler-bygningem opp først, den er ikke mye funkis i alle fall.
Slik jeg forstår historien er art nouveau, deco og jugend ganske samtidige og i forskjellig grad feiring av håndtverk og dekorasjon. Så var kanskje Art Deco den retningen som var mest fremtidsorientert mens de to andre ( og rent europeiske ) mer romantiske og tilbakeskuende. Det er vel også forklaringen på at elementer fra Art Deco ble med inn i funksjonalismen som dekorasjon der arkitektene ikke helt turte å gå « vers moderne»
Jeg er ingen ekspert på stilarter, tvert i mot, men Art Deco er noe som fascinerer meg (må ikke forveksles med at jeg elsker det, for det gjør jeg ikke), og jeg har sett et par dokumentarer som i det minste ga meg en smule mer forståelse.
Elementer jeg ofte hører oppsummert ifm art deco er tangentiale buer, også der fasaden følger en bue, stripemønstere, dekor, smårutede vinduer og glassbyggerstein, dog ikke noen typisk nasjonalromantisk stil. Falske søyler med lagvis struktur, samt fasader som også danner et liknende rillet mønster. Runde og buede vinduer. Geometriske mønstere i fri utfoldelse, gjerne et lite stykke fra sirkler og firkanter. Ofte finner man ting som til en viss grad kan bringe tankene mot kirkelig arkitektur, men som avviker på flere viktige punkter slik at det ikke til forveksling likner. Dekorelementer som bringer tankene mot juveler, solnedgang osv er også vanlige. Man finner mye som går i blå og grønne toner, gjerne med hvitt og gull som kontrast, men også klassisk grå betong virker å gå igjen mye. Pyntestriper er også en gjenganger. Det er en viss bruk av unødvendige elementer på bygninger av denne stilen. Jeg mener også bestemt at man på en del bygninger fra tiden da art deco var på høyden finner mer halvhjertede forsøk ispedd mer klassiske elementer. Disse synes jeg det kan være freidig å kalle art deco.
Selv om stilarten har opprinnelse fra Frankrike forbinder jeg den selv mest med USA, og da gjerne lenger syd, selv om det er eksempler å finne over alt. Slik jeg oppfatter det stammer Art Deco fra tiden etter Art Noveau, og en av de viktige faktorene som skiller dem tror jeg handler om at man forlot organiske former og typiske varme jordfarger. Så vidt jeg forstår hadde de en verdenskrig mellom seg, selv om begge kan plasseres i starten av forrige århundre.
Her er noen eksempler som jeg synes er ganske tydelige på hva den eksteriøre arkitekturen typisk innebærer:
Personlig synes jeg stilarten kan være tildels lett gjenkjennelig. Den er ganske leken og uhøytidelig i all sin pomp og prakt. Det er liksom mer glede enn skjønnhet i denne stilarten.
Selv om jeg har sett mye på Poirot så er det veldig lenge siden nå. Jeg kjenner ikke igjen huset men det er en rimelig tanke at det kan ha med Art Deco å gjøre.
Huset som startet hele diskusjonen virker opplagt å være designet som et Art Deco-hus. De to eksemplene dine like så, selv om de på Wikipedia refereres til som funksjonalisme. Men Art Deco regnes vel egentlig bare som en gren innen funksjonalismen.