Fars sweetspot, Mors måneskinnslampe fra lampedoktor1 (Instagram) og begges skjøteledningshelvete.
Squeezebox Touch optisk til
Denon DCD-S10II som velger mellom den og CD til
RME ADI-2 (aldrende modell) til
Sennheiser HD 700, eller
Primare i30 til Fars nyervervede
Sonus faber Concertino Domus.
Analog kilde direkte til forsterkeren er min Denon DRS-810 kassettspiller. Far låner den og jeg låner vinylen hans.
Høyttalerkablene er 2,5 kvmm fra Kjell & Co. Lette å skrelle, står det i en anmeldelse der. Det er jeg enig i.
Lyttekroken er barnerommet mitt, nå en del av stuen. Avstand hode-bakvegg er ca. 4 m.
Fikk endelig somlet meg til å innstallere Equalizer APO på gjemmekontor-PCen og brukt PEQ-anbefalingene fra Oratory1990. Nå låter de gamle Sennheiserne annerledes enn det de gjorde før. Bassen er jeg fornøyd med, mer usikker på endringene fra 2 kHz og oppover.
Den circa 70 år gamle gyngestolen som har tjent som lyttestol siden vi overtok dette huset i 2007 har falt for aldersgrensen. Erstatteren er også arvegods: En IKEA Vedbo som min far brukte som lyttestol før min mor fant ut at han heller skulle ha en svingbar stol med skinntrekk.
Stolens parkeringsplass er som før i stuens høre på hodetelefoner-område.
Vis vedlegget 1067730
Den circa 70 år gamle gyngestolen som har tjent som lyttestol siden vi overtok dette huset i 2007 har falt for aldersgrensen. Erstatteren er også arvegods: En IKEA Vedbo som min far brukte som lyttestol før min mor fant ut at han heller skulle ha en svingbar stol med skinntrekk.
Stolens parkeringsplass er som før i stuens høre på hodetelefoner-område.
Musikk/Fremføring/Lyd 11/11/11.
Men den viser hva pickup, arm, drivverk og resten av anlegget kan altså.
Deutsche Grammophon The Original Source. Min kopi er nr. 1687/3400.
Ny dings! Enn så lenge er den forvist bak skapdøren sammen med phono- og hodetelefonforsterkere: Sølvfarget WiiM Ultra.
Wiim Ultra er min forforsterker/streamer. Grammofoninngangen i Ultraen er ikke noe å samle på så jeg bruker min Cambridge Alva Duo koplet til linjeinngangen. Det signalet har jeg valgt å sample med 24/96. Har også lagt på litt eq for å flate ut det lille løftet AT33PTG/II har innebygd i de øvre områder.
Optisk ut på 24/96 siden det allikevel er samplingfrekvensen i MiniDSP Flex Eight-en.
Siden Ultraen kun gir signal på en utgang om gangen er den også hovedvolumkontroll til hodetelefonforsterkeren.
Streamingkontroll med Spotify Connect og iPeng for LMS. Fine greier.
For å ende forvisningen må jeg rigge om slik at Flex Eight og hovedeffektforsterkerne blir boende bak skapdøren og Ultra, Alva Duo og L30 flytter bort til de åpne hyllene. Den jobben får jeg ta en annen dag.
Det forundrar meg eigentleg litt at Valentino, ingeniørtryne som eg har oppfatta han som, køyrer lokalstrøyming bygd rundt Perl (fandens mecano). Men gjeve at det eigentleg ikkje finst gode alternativ, er det vanskeleg å levera veldig gode argument for å byta.
Ser veldig bra ut, og blokkdiagrammet vert stadig finare.
Ganske kjekt å ha alle daglig betjente dingser framme i dagen selv om det ser noget sammenrasket ut.
Jada. Det er Seiji Ozawa. Han dirigerer San Francisco SO i William Russos Street Music, en firesatsers konsert for bluesband og symfoniorkester.
Du har ikke vurdert å oppgradere Windows-logoen i blokkdiagrammet? Anbefaler i så fall å hoppe over Vista og gå rett på Windows 7. Windows 11 er kanskje for mye å forvente?
Jeg har fått i hus den ultimate test-LP: Vis vedlegget 1071550
Musikk/Fremføring/Lyd 11/11/11.
Men den viser hva pickup, arm, drivverk og resten av anlegget kan altså.
Deutsche Grammophon The Original Source. Min kopi er nr. 1687/3400.
Det var litt uvant med iPeng som en slags Lyrion MS Connect, og å velge inngang ute i WiiM Home Browse og ikke inne i selve spillervinduet dens, i ca to dager.
Kjekt å kunne lese av volumet på boksen (WXC-50 hadde ikke display).
Audiofilt er det jo fint at man kan velge bitdybde og fs på analog inn og digital ut slik at min MiniDSP Flex ikke trenger å bry seg om det, og det er også fint at man kan sette max utgangsspenning ved 0dBfs slik at volumkontrollen kan brukes ordentlig. Kjekt med den play/pause-knappen i volumhjulet når jeg sitter i furtekroken med hodetelefoner.
Wiim support er også bra. Jeg fant en bug i appen og det tok to runder med epost før de ba meg installere en fw-fiks.
Høyttalerne mitt har blitt 16 år, og da er det tid for dei djupe tankane eller noko slikt*. Jeg har faktisk fundert litt, stilt meg selv noen spørsmål, enkelte mer sammenliknende enn andre, og da må jeg prøve å svare på dem også.
Hvordan driver jeg med hifi?
Jeg er ingen boksbytter (men jeg har vært det). Siden 2009 har alt dreid seg om å få lyd ut av et akustisk ganske komplisert høyttalersystem. Jeg vet ikke om noe annet høyttalersystem som forsøker å operere så nært en teoretisk dipol som dette samarbeidsprosjektet mellom Stig Erik Tangen og jeg.
Forsterkeriet er underordnet, men det har alltid vært Klasse D, som med ICEpowerASX2 var evig godt nok i 2009 og i enda bedre enn det med Hypex nCoreMP i dag. Jeg setter forsterkernes bidrag til lyden lik 1. I 2009 var det en RME Fireface UC som tok seg av å gi 8 analoge kanaler ut til forsterkeriet med delefiltere og EQ i DSP kvernet i Console på en PC. I dag er det MiniDSP som tar seg av det samme. Innen DSP har det vært en rivende utvikling i løpet disse 16 årene. Bedre algoritmer, enklere betjening, og selv om jeg ikke bruker det selv, en etter hvert ganske så tilfredsstillende automatisering av romtilpasning. Kilder har det ikke skjedd så mye med for min del. Nå re/samples alt jeg har tilgjengelig av musikk til 24/96 i streamer-forforsterkeren. I 2009 måtte filer som ikke var fra CD resamples til 44,1 kHz og lagres på disk. Live resamplere låt ikke bra. Jeg klarer ikke å høre forskjell på resampleren i WiiM Ultra og den i MiniFSP Flex Eight. Resamplernes bidrag settes lik 1. Kabler settes også lik 1. Dog: Kabler og kontakter betyr noe: Elektriske spesifikasjoner tilpasset formålet, kontaktevne og praktiskhet.
Jeg er helt elendig på hifibesøk. Et nyttårsforsett er å invitere til lyttekveld. Det har jeg ikke hatt her siden 2011 tror jeg.
Needle drops.
Det driver jeg ikke med. Jeg har "alltid" hatt platespiller. Jeg liker å spille sort gull (og landeveissykkelen min har mekanisk girsystem og felgbremser). Alt trenger ikke være hypermoderne. Thorensen blir 52 i år. Man hører at det er vinyl. Bidraget til et vinylavspillingssystem er ikke lik 1, hehe.
Musikken jeg hører på.
Mest klassisk. En grunn er at ørene mine ikke fikser kontinuerlig høy lyd, og en annen er at på konsert er det lyden av virkeligheten. Please, kids, listen to unamplified live music just once! skrev The Audio Critic Peter Aczel en gang. En tredje er at det vi kaller klassisk musikk spenner over mange hundre år (og ikke bare fra Haydn til Brahms) helt fram til i dag, en ufattelig sjangerbredde. Jeg liker jazz. Duke Ellington var en klok mann som sa at det finnes bare to typer musikk: Den gode og den andre. Og jeg hører på rock (verden hadde vært jævlig fattig uten The Rolling Stones) og litt pop, men det setter jeg meg sjelden ned foran anlegget for å høre på. Det blir mest i bilen eller på toget der musikk med lite dynamikk kommer til sin rett. Jeg har en eneste Spotify-spilleliste. Ti timer med favorittlåter.
Lyd og bilde er adskilt her.
Fin utsikt fra lytteposisjonen er greit, og å sette høyttalerne på hver sin side av et trafikkareal var jysla godt funnet på. Et lykketreff i 2007. Dipolene som kom senere hadde neppe kommet i det hele tatt om det ikke var for det trafikkarealet. Med trafikkareal mellom høyttalerne kan man heller ikke ha et hifialter, og det er fint for jeg liker ikke hifialtere.
Jeg har aldri vært på hifimesse.
Rart det der. Jeg burde gjøre noe med det. Finne ut om jeg vil gjøre det mer enn en gang.
Andre driver med hifi på helt andre måter enn det jeg gjør. Det er fint. For eksempel er kompis og Thorenshvisker @Rogerk sin hifi er et evighetsprosjekt:
Roon-kontrollert WiiM Ultra er kilde for alt digitalt. Ingen ekstra DAC eller noe slikt. Thorens TD 124 (Mk. I) med SME 3009 Series II (unimproved) på MC-inngangen til Luxman L-550AXII. Det sitter en MiniDSP Flex mellom for- og effektforsterkerdelen og rydder i romnoder og litt småtjafs høyere oppe på Klipsch Forte IV. Subwooferbygge er i gang. Nytt 2 m bredt skap til elektronikken også (Han trenger plass til tre spillere ved siden av hverandre oppå).
Alle Rogerk sine grammofoner representert ved to til av dem. Til venstre hun som skal bli førstespiller: En Thorens TD 125 LB i det brede og dype kabinettet som har plass til en 12" under lokk. Rogerk har lagt ny teakfiner på toppen og ellers renset og oljet det omtrent 55 år gamle kabinettet og stivet det av innvendig. Det er en veldig stor grammofon, og veldig elegant. Bør egentlig kun fraktes i en Citroën SM. Under det man kan se på bildet er den en TD 125 Mk. II med moderne kontrollelektronikk, og armen er en Bokrand AB-309. Til høyre en breddet TD 125 med en Jelco 750L. Han har flere platespillere, men antallet er ikke tosifret tror jeg.
*Det var @Fosse i et seriøst tilsvar på en fleip fra meg i hans tråd som fikk meg inn på denne filosofiske galeien. Takk!
Flott oppsummering. Eg har sagt det før, men det toler repetisjon: tråden din er ein av dei mest inspirerande her inne, og eg har følgt nøye med heilt sidan honnja.
Noko av det som fascinerer, bortsett frå at dD er ei så uvanleg løysing, er korleis du har greidd å lirka så mykje inn elektronikk i eit fint, dekorativt interiør, og at dD er salongfähige utan å vera pyntedingsar.
Alltid spent når det er nye innlegg her i tråden, men eg skjønar du treng ein spelar til. Mellomhjul eller DD. Kanskje helst det siste. EMT 930 går vel ikkje, men SP-10? Dei dukkar jo opp i Bodø med jamne mellomrom.
Først: 2011 er lenge siden Valentino. Alt for lenge siden. Det kunne vi kanskje gjøre noe med?
Det å ha et bevisst forhold til hva man driver med, og ikke minst hvorfor, tenker jeg kan gjøre det enklere å være ærlig ovenfor seg selv. Ja, og andre. Og kanskje gjør det at man krangler mindre. Selv er jeg interessert i analogt avspillingsutstyr. Den interessen går ut over hva som er objektivt best. Det er fort gjort å påstå at best mulig lyd er det viktigste, men pirker man litt i det så er det ofte en rekke andre drivere i tillegg.
Fint å lese hva folk er opptatt av, og hvorfor, slik du akkurat har informert om. Takk.
Punktet jeg glemte, og som jeg tenker har betydning for hvordan jeg driver med hifi:
Jeg musiserer selv. Jeg synger tenor 2 i et ganske stort blandet kor, jeg spiller litt westerngitar (det går an å spille riffet på Jumping Jack Flash med standard tuning også), og da jeg var tenåring var jeg ikke ueffen på altsaxofon.
Vi har en sønn som er musikalsk (svigerfamilien kaller den slags for Flagstadgenet). Han har kanskje det lengste blonde håret i kammerkoret Aurum.
Var på lyttebesøk hos Stig Erik Tangen i går. Først en omvisning i 5.1 pluss Atmos-rommet:
Foran er det Magnepan 3.6 og 4 15" i åpen baffel. Senterkanalen er gjort mer symmetrisk med 8 12". Bakkanalene får nøye seg med 4 12". Det er ingen passive delefiltere. Hver av disse fem høyttalerne har en MiniDSP Flex og fire Hypex Nilai-kanaler. Metallplata bak Magnepan-driverne er dempet med bitumen-strimler mellom luftehullene. Diskantene har waveguide. Alle baflene er dempet med 5 cm akustikkplate. De er store, så det virker bra å dempe refleksjonene fra dem. Subbassen dekkes av et DBA med til sammen 24 SEAS 26ROY med metallmembran.
Frontend ser dere i blokkdiagrammet han har lagt ut på ASR:
Gårsdagens spilleliste:
Keith Richards: Running Too Deep fra Main Offender (originalutgivelsen, 16/44.1). Kjært testspor.
Sjostakovitsj: Fiolinkonsert nr.1, BIS-utgivelse med den ene av Hemsingsøstrene (jeg huske aldri hvem som er hvem av de to) og Wiener Symphoniker i MuTh. Bra spilt, men lite tilfredsstillende surroundlyd. Derfor mer BIS surround:
Prokofiev: Symfoni nr. 1 med Bergen PO fra Grieghallen. Sånn skal det låte!
Mahler: Symfoni 3 med Horenstein og London SO. 2 eller 4 mikrofoner i henholdsvis 2 og 4 kanaler, utgitt på HDTT. Det er en veldig godt tolkning, ikke alltid like viruost spilt. Opptaksteknisk er det så herlig nerdete som det går an.
Desserten var noe hurramegrundt med Yello. Skikkelig kvadrofoni. Kjempegøy. Det gjør seg med overkapasitet.