Doppler (hørbar) slår til ved en membranhastighet omkring 1m/s. Det tilsvarer omkring 6mm slaglengde ved 30Hz. Ved 15Hz tilsvarer det omkring 12mm slaglengde, og ved 60Hz, bare 3mm slaglengde. Dette er omtrent hørbarhetsgrensa og den sier heller ingen ting om hvordan vi opplever dopplereffekten i praksis. Det er viktig å huske at med store drivere så vil lydtrykket være ganske høyt og vi legger derfor i mindre grad merke til dopplereffekten. En 6,5" coax som spiller alene hele veien ned vil produsere ganske så kraftig dopplereffekt selv ved moderate lydtrykk. En 18" spiller de samme tonene 18dB høyere før den samme effekten slår til, men på grunn av det høyere lydtrykket er den noe mindre hørbar.
Men tilbake til dette med hørbarhet. Om vi isolerer dopplereffekten til bare én tone, noe vi i prinsippet har gjort her, får vi faktisk den lavest tenkelige membranhastigheten for den tonen. Om den samme membranen skal reprodusere en dobbelt så høy frekvens, og en 4 ganger så høy frekvens samtidig, og disse er helt i fase, vil stigetiden bli høyere og membranhastigheten går ytterligere noe opp. Dette gjør dopplereffekten verre igjen.
Men da er det to ting som er viktig å merke seg. For det første er det mange som tror at lydtrykk dannes som følge av volumet membranen fortrenger i rommet. Dette er blant annet opphav til uttrykk som "trykksetter rommet" osv. Men et rom er ikke særlig tett, og det å dytte inn 0,5 liter ekstra luft i rommet er ikke akkurat noe som gir et permanent overtrykk. Men altså, det er akselerasjonen som skaper lydtrykket. Altså er det et direkte samsvar mellom fysisk lufttrykk og membranens akselerasjon. Trykkamplituden i luft er da altså lik som den dobbeltderiverte av det elektriske signalet, og det er også den dobbeltderiverte av det elektriske signalet som gir oss lydtrykk som konsekvens av tid.
Dette kan man forklare også ved å holde derivasjon helt utenfor. La oss si at membranen står i ro. Den begynner så å akselerere. Det dannes da både et lufttrykk og en hastighet. Begge to er avhengig av hvor lenge membranen akselererer og hvor stor akselerasjonen er. Dersom frekvensen er relativt høy, og man har samtidige frekvenser, kan akselerasjonen bli svært høy, hastigheten blir høy, og i tillegg blir lufttrykket og dermed også lydtrykket høyt.
Nå er neppe noen spesielt overrasket over at mer fysisk slaglengde gir raskere membranbevegelse, mer doppler, og ikke minst mer lydtrykk. Men om vi for eksempel begrenser lydtrykket og heller lar høyttaleren gå lenger ned i frekvens produserer vi ikke noe mer dopplereffekt enn om vi gjør det samme oppover i frekvens. Så om vi har en mellomtone som skal gjengi 300Hz og 1kHz så er ikke doppler noe mindre problem i den driveren enn det er i en bassdriver. Derfor synes jeg ideen om doppler fra bassene er ganske tåpelig. Disse driverne har i de fleste tilfeller langt mer membranareal enn mellomtonen i samme høyttaler og ender opp med langt lavere membranhastighet.
Det som derimot er et stort problem er dårlige motorer. Vi kjenner jo til effekten av mellomtone som låter ganske surt fordi bass/mellomtonene skal slå helt fra Moss til Horten og tilbake igjen 40 ganger i sekundet. Listen over ubehageligheter som skjer i en høyttalermotor når dette begynner å bevege seg er lang som et vondt år. Dette påvirker delefilteret, det påvirker driverens kraftfaktor, dens resonansfrekvens, dens induktans, magnetkretsens stabilitet, den lagrer et slags "minne" i stålet som skal løses ut før man er tilbake til null igjen, osv osv. Størrelsen på en del av disse forvrengningsfenomenene er faktisk så voldsom at jeg er overrasket over at doppler får den oppmerksomheten det gjør i høyttalere. Vel, ikke at det er veldig mye omtalt, men det finnes en og annen diskusjon rundt det fra tid til annen.
Det er også to ting jeg ikke har nevnt i denne sammenhengen. For det første vil doppler være klart mest hørbart i øvre mellomtone. Vår følsomhet for pitch i dette området er fantastisk. Det betyr at en bass som skal spille 200Hz, men ikke mye høyere, produserer doppler i et område der det ikke er veldig hørbart. Den etter alle solemerker langt mindre mellomtonen, som skal spille mye lenger opp i frekvens, er den med de virkelige problemene når det kommer til dette emnet.
Den andre og siste tingen jeg ikke hadde nevnt er det man kan sammenfatte som "andre effekter". Man kan lytte etter doppler, og mene bestemt at man hører det, men allikevel er det andre effekter man egentlig hører. Men man kan også oppleve å få en forbedring når man gjør en endring, og velge å tilskrive effekten til feil del av systemet. Et eksempel på dette er når man har 2 subwoofere fra før, men bytter til 8 stk av samme størrelse som de to første. De 8 er stacket i høyden, og man konkluderer raskt med for eksempel at driverne er bedre, at kassene er bedre, at kort slaglengde er en slags magisk resept osv. Realiteten kan være så enkel som at det passer rommet mye bedre å få noen basser litt opp i høyden, og i veldig mange rom er dette også rent faktisk en realitet. God gammeldags harmonisk forvrengning og intermodulasjonsforvrengning er også parametre man må ta med seg i det totale regnestykket. Å konkludere med at fordi det ble bedre har man dermed "hørt dopplereffekten" blir veldig lite vitenskaplig for å si det pent.
Lassencad Jeg vet ikke om det egentlig er den effekten du sikter til, men det var en som gikk helt bananas på DIYaudio om emnet, så jeg hadde litt inspirasjon til å skrive om dette fra før.