Ytringsfriheten er i største grad i fare når man ikke tør å benytte den i frykt for represalier, den er der ikke for kosesnakk, den er der for å kunne brukes når det er alvor, og når man ser at ting er på vei i feil retning.
Det er de feile muslimene man viser støtte til, det er de ekstreme som styrer dette, ikke de vanlige, fredelige muslimene som alle hele tiden snakker om. Det er ikke disse som tyr til vold, men det er de voldelige man støtter med denne misforståtte respekten. De som krenker andre blir så fryktelig fornærmet når de selv krenkes, som godgutten og jødehateren Al-Qaradawi, han er det viktig å holde seg inne med. Man gjør bare vondt verre når man viser respekt for de ekstreme, mens de mer moderate muslimene ikke får vår støtte og hjelp i sitt forsøk på å gjøre islam mer moderne og moderat. Misforstått snillisme som så ofte før, vi vil så vel, men satser som vanlig på feil hest.
Som Walid sier:
Jeg så på nordmenns ansikter mens de så på demonstrantene: Ansiktene var uforglemmelige: De uttrykte redsel, frykt, undring, frustrasjon, skuffelse og avsky. Gjestene som ble vel mottatt av Ola og Kari Nordmann, som banket på døra om natten, uten innbydelse, og fikk spandert et gjesterom med varmt måltid, vil dirigere og beordre verten.