Nasjonal paranoia er dyrt. Og dessuten en selvforsterkende prosess.heftig
Jada, men det vedtas ikke noe tak for årlige totale utbetalinger. NAV vil aldri si "sorry, tom for penger, prøv neste år". Når det debatteres og vedtas regler så er rimelig nok hva det medfører staten av utgifter et setralt moment, men det er fortsatt ikke noe budsjett som skal holdes. Om det av en eller annen grunn ser noe uforutsett som medfører økte kostnader, så øker kostnadene automatisk da ytelsen følger av retten til den.Det er stadig lovddebatter med hensikt i å øke eller minske disse utbetalingene, enten det er pensjonsforliket, Larsson kjepphest; ubegrenset aap osvosv
Det som burde være en konstant frykt hos de som lever ( har "levebrødet" sitt som du kaller det ) av ytelser fra NAV er risikoen for at staten faktisk "går tom" for penger. Det er nemlig en reell risko for at det kan skje, selv om vi mener at vi "svømmer" i penger i dag.Og jammen meg er det godt, slik at folk kan leve et anstendig liv uten stresset i å være i konstant frykt for å miste levebrødet sitt.
Konsekvensen av dette synspunkt, er at vi må sikre en jevn og høy skatteinngang, vi kan ikke leve av oljefondet alene.Det som burde være en konstant frykt hos de som lever ( har "levebrødet" sitt som du kaller det ) av ytelser fra NAV er risikoen for at staten faktisk "går tom" for penger. Det er nemlig en reell risko for at det kan skje, selv om vi mener at vi "svømmer" i penger i dag.
Matematikk synes ikke å være mange politikeres sterke side når man ser på alle de gode formål man mener bør få sin skjerv fra "Statskassen". Og når man ønsker å kutte ned på inntektene til samme kasse samtidig som man vil øke utbetalingene fra den samme kassen så krasjer det hele til slutt!
Jada kom bare med hånlatter og si at Ojefondet er SÅÅÅ stort og at det BARE er å skatte de rike hardere så vil det hele gå bra. Vel stater har faktisk gått konkurs tidligere også. Det er INGEN naturlov som sier at ikke Norge kan gjøre det også!
Det skjer ikke i morgen, men det kan skje hvis ikke noen holder et øye med forholdet mellom utgifter og inntekter.
Det som ikke fungerer i et husholdningsbudsjett fungerer heller ikke i et statsbudsjett. Og nasjonen kan nok ikke reddes med å meld seg på Luksusfellen!
Det er ikke korrekt, det er svært stor forskjell på et statsbudsjett og et husholdnignsbudsjett. To sentrale forskjeller er mellom annet at staten kan, når den føler for det, skaffe seg inntekter gjennom skatte- og avgiftssystemet og den kan også trykke penger, noe i praksis mange driver med om dagen og det ser - overraskende nok - ut til å gå temmelig greit enn så lenge i alle fall. Dessuten kan staten om den går "konk" i stor grad bare vifte med hendene, det kommer ingen utenlandske kreditorer for å sikre verdiene sine i nevneverdig grad da lånene er gitt uten noen form for sikkerhet. Noen eiendeler i utlandet kan kanskje ryke.Det som ikke fungerer i et husholdningsbudsjett fungerer heller ikke i et statsbudsjett. Og nasjonen kan nok ikke reddes med å meld seg på Luksusfellen!
Du har nok helt rett i vurderingen av at toppen er nådd. Men det vil bli jævlig vanskelig å "moderere" ordninger vi allerede har, dessverre!Konsekvensen av dette synspunkt, er at vi må sikre en jevn og høy skatteinngang, vi kan ikke leve av oljefondet alene.
Dessuten må nok AS Norge innse at over tid kan vi ikke være like rundhåndet på alle mulige endringer. Selv mener jeg oppriktig at toppunktet er nådd; heretter er det bedre å fjerne / moderere en del ordninger, enn å innføre nye.
Og en ting som rent faktisk har vist seg bærekraftig og suksessfylt, er relativt høy, progressiv beskatning med en tydelig fordelingsprofil. Noe f.eks. USA hadde den gangen de var noe å drømme om.Weld, mye av dette har allerede blitt forsøkt i andre land. Zimbawe trykket penger på samme måte som Weimar republikken.
Hva skjedde i det sosialistiske paradiset Venezuela?
Endrer du skattereglene for jævlig vil de som kan det stikke av til et annet land og deres kapital og kreativitet blir borte fra oss.
Det er mye en regjering KAN gjøre, ikke alt av dette er like lurt.
Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Det er vanlig å vise tabeller med prosentsatser for amerikanske toppskatter som er svært høye, men de som skal prøve å få frem det poenget unnlater stort sett å nevne at systemet var proppfullt av smutthull som gjorde at i praksis var det omtrent ingen som betalte disse satsene.Og en ting som rent faktisk har vist seg bærekraftig og suksessfylt, er relativt høy, progressiv beskatning med en tydelig fordelingsprofil. Noe f.eks. USA hadde den gangen de var noe å drømme om.
Nå har de de skattelettet seg helt til grensen for U-landsstatus.
Det har mye mer med høy avkastning i nesten alt av aktivaklasser å gjøre enn med skattlegging av inntekt (og evt en mindre formueskatt) å gjøre. Om du har 8% årlig realavkastning så dobler en formue seg hvert ca hvert 9. år. Om du har formueskatt på 1% så reduserer du avkastningen med 1% og da tar det ca 10 år for hver dobling. Husk også på at de mest astronomiske formuene i USA nå om dagen er bygget på relativt kort tid av folk som startet med svært lite i utgangspunktet, Jeff Bezos, Elon Musk, Google-grunnleggerene osv. De har hatt enorm avkastning på å være flinke og på riktig sted, til riktig tid, tatt høy risiko og hatt sikkert en porsjon flaks flere ganger.Jeg har i hvert fall vanskelig med å forstå hvordan de sture formuesulikhetene både i Norge og USA har kunnet bygge seg opp uten et skattesystem som i stadig større grad tilgodeser de som allerede har mer enn nok.
Dette er jo den viktigste grunnen til formuesøkning; at aksjekursene har gått formidabelt mye opp. Og det er staten som tjener aller mest på dette pga avkastningen til Oljefondet. Så et skattesystem som driver ned aksjekursene, og dermed verdien til de store formuene, vil paradoksalt nok først og fremst ramme staten selv. Den sitter jo på Norges suverent største formue.Jeg har i hvert fall vanskelig med å forstå hvordan de sture formuesulikhetene både i Norge og USA har kunnet bygge seg opp uten et skattesystem som i stadig større grad tilgodeser de som allerede har mer enn nok.
Hvem sier dette?"Dette har ingenting med selvforsvar å gjøre. Dette er en direkte konsekvens av de liberale våpenlovene vi har i dette landet. Vi vet det skjer, vi vet tilsvarende vil skje mange ganger igjen. Men dette er en pris vi som samfunn er villig til å betale".
Ingen. Og det er jo det som er selve poenget. Ingen politikere tør å si det som sant er. Men realitetene er jo likefullt der. Alle vet jo at så lenge man ikke er villig til å endre på noenting, så vil historien gjenta seg, og gjenta seg, og gjenta seg.Hvem sier dette?
100%Ingen. Og det er jo det som er selve poenget. Ingen politikere tør å si det som sant er. Men realitetene er jo likefullt der. Alle vet jo at så lenge man ikke er villig til å endre på noenting, så vil historien gjenta seg, og gjenta seg, og gjenta seg.
Enig?
Men blir ikke det litt naivt?Problemet med våpenkriminalitet i USA er veldig sammensatt.
Mye kan nok henvises til manglende psykiatrisk behandling til de som har behov men ikke penger.
Når det gjelder våpnene så er det faktisk mye sant i det som NRA hevder, det personene som holder våpenet som er
synderen, egentlig ikke våpenet i seg selv. Vi i Norge og i Finland har faktisk masse våpen men vi er ikke i nærheten
av USA når det gjelder antallet drepte med skytevåpen når vi regner pr. capita.
For øvrig er det faktisk slik at det drepes flere med kniv enn med skytevåpen der borte! Jeg bruker å si at det amerikanere
som er problemet ikke våpnene!
Men alle må være enig i følgende enkle ressonement: hvis vi ikke gjør noen endringer, så vil alt fortsette i samme spor som før. Og er vi fornøyd med tingenes tilstand, så er jo alt ok.Akkurat I USA er nok dette problemet lagt mer sammensatt og komplisert enn i noe annet land og noe som knapt nok lar seg analysere på en fornuftig måte uten å involvere en stor gruppe fagfolk: psykologer, psykiatere, historikere, jussprofessorer og you name it.
Kanskje Kina om 20-30 år er langt fredeligere og har et folk med bedre kjøpekraft vs den jevne amerikaner