Det er en del som misser det viktigste med klasse D på generelt grunnlag. De som kan grunnleggende elektronikk vet det, for eksempel fra bruk av pulsstyringer for motorer osv, men stadig kommer dette kjekke argumentet:
"Klasse D er jo kjekt med at det tar lite plass og ikke blir varmt"
Ja, det er praktisk, men om man begynner å tenke på hvorfor begynner det plutselig å bli interessant.
Om vi tar utgangspunkt i en vanskelig last og hva det faktisk er først:
Et basselement, for eksempel montert i en bassreflekskasse avstemt til 30Hz, har typisk en impedanskurve som stiger kraftig et stykke under 30Hz. Like under 30 faller den veldig bratt, så har den et bunnpunkt på 30Hz ca lik elementets DCR, så stiger den igjen, for så å falle, inntil den føyer seg inn i elementets induktive natur.
En del tror at disse impedanstoppene er uproblematiske mens bunnen, der impedansen er lavest, er en utfordring i seg selv. Normalt er denne ikke under 3 ohm, noe som er en enkel match for en hver forsterker. Men stigningen/synkningen derimot, den er ikke like lett match. Det som skjer i denne delen av forløpet er at høyttalerens strømforbruk er ute av takt med forsterkerens/signalets spenning. Det at dette er blitt definert som vanskelig er en direkte følge av klasse AB-teknologien. Klasse AB-teknologien produserer enorme mengder varme når dette skjer. Dette er effekt som skal hentes fra strømforsyningen, og det er effekt som skal leveres når utgangstransistorene er som dårligst egnet til å levere effekt.
Med klasse D slipper man BEGGE de to problemene. Transistorene opprettholder sin evne til å levere effekt så godt som identisk gjennom hele signalforløpet, i tillegg produserer den ikke nevneverdig mer varme og behøver dermed heller ikke nevneverdig mer effekt fra strømforsyningen.
Det at klasse D er effektivt og produserer lite varme er faktisk også det som gjør klasse D til en totalt overlegen teknologi for å kontrollere laster.
Samtidig kan jeg jo nevne at når folk snakker om cross over forvrengningen som man slipper med klasse A, er de omtrent like langt ute på jordet. Fordelen med klasse A jfr klasse AB er lastkontroll. Så lenge en klasse A jobber i klasse A er den linear på samme måte som en klasse D, mens i en klasse AB inntreffer de to nevnte ulineare modusene. For det første vil "ekstra strømtrekk" i en klasse A hentes fra den motstående transistoren som da bare skal sløse bort litt mindre effekt, populært kalt shuntregulator. For det andre trekkes strømmen allerede fra strømforsyningen, så om den sendes til høyttaleren eller gjennom den motstående transistoren er i så ,måte ikke interessant, det forholder seg ganske lineart okke som.