Det er hodet på et dansk monster ja. Lyder navnet Ortofon Windfeld.
Horn og skjegg er nok kommet til lokalt her, er jeg redd.
|
Villa Ottone
- Trådstarter ottone
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Horn og skjegg er nok kommet til lokalt her, er jeg redd.
Ortofonkre???
Det handler altså om en Ortofon Windfeld, som spiller på Technics SP10 med Ortofon TA-210 arm. (210 er forvirrende modellnavn på en 12tommer, ja)
Når vi først snakker om det, jeg vurderer å oppgradere fra Ortofon-armen. Ortofon leverer ikke egne kvalitetsarmer lengre,
og A210 er egentlig en dempet og polert Jelco S-750L.
habicht jeg ser i en annen tråd at du har Schick 12toms på SP10. Har du prøvd og sammenliknet med andre armer på SP10, f.eks. Jelco ?
Er det andre som har erfaring med Jelco vs. Thomas Schick 12tommers?
Arm kjøper jeg helst nytt. Jeg har også vurdert en lang SME, men prisene på SME svir skikkelig.
33k for en 312S er heftig, for ikke å snakke om V12!Sist redigert:
Hei Ottone
Evaluering av Schick vs de andre er fortsatt pågående.
Drister meg allikevel til å si at jeg mener Schick er en klar forbedring over Jelco.
Jelco er veldig bra synes jeg, ikke minst sett i lys av relativt lavt pris.
Foreløpig har jeg kun sammenlignet med Windfeld og flyttet headshell fra arm til arm
Selvfølgelig passet på VTF, VTA etc.
All in all klar forbedring total, og ikke er Schick spesielt dyr i sammenhengen heller.
Tror jeg kan forklare det slik at Schick holder Pu i et strammere grep slik at oppløsning og detaljer kommer bedre frem samtidig som det er mer driv i musikken.
Skrekkelige nyheter idag. Notre-Dame de Paris brenner.
Der har jeg vært mange ganger, hørt orgelet, og kjent gåsehuden prikke.
Jeg avslutter dagen med Saint-Saens orgelsymfoni, spilt på dette orgelet, av organisten selv, Pierre Cochereau.
Karajan og gjengen var et annet sted, men det var gjerne like greit.
Coverbildet får meg til å tenke, håpe og tro at planleggingen av gjenoppbyggingen har begynt.
Når orgelet er ferdig skal jeg tilbake.
Der er vi på linje, Otto! Lytt til erfarne byfolk dere som er på vei til fjell og snø! Det er ingen skam å snu.
Nå venter fire herlige dager hvor lengste reisevei fra hjemmet er ca. 20 min. - med offentlig kommunikasjon!
Fra det ene til det andre. Mat er jeg litt lei av.
Idag har vi vært på typisk søndagshandel.
Kona rasket med seg litt forskjellig, som vanlig. Jeg var litt smalere, mer selektiv. Sær og kresen, vil noen si.
Idag fikk jeg tak i disse:
-Rock & Roll
-Etude
-Rhapsody in Blue
-Carl Nielsen
Neida, dette er ikke vinyl.
Vi lot Santana stå igjen, den er så vanlig. Vurderte også Penny Lane, men den faller litt utenom sjangeren her.
De ble valgt mest på grunn av navn, det innrømmes. Utseendet er også viktig men det er i toppklasse hos alle.
Utvalget lokalt er begrenset, så jeg tar det jeg får tak i. Det er litt jobb å rydde plass til alle nykjøpene, så jeg tenker samle litt etterhvert som jeg finner noe.
Ikke så mye å se på enda, ganske stusselige faktisk, så ingen bilder. Kan nok bli en stund til det er aktuelt.
Neste på ønskelisten er Händel og Benjamin Britten. Begge nydelige klassikere.
Og nei, de er ikke av vinyl
Sist redigert:
Thomas Schick tonearmen blir liggende inntil en tilpasset brakett til armbase er skåret ut. Plinthet fra Vinylista har en fin liten plate for armbase som kan skiftes ut, men Vinylista svarer ikke på mail for tiden så det kan ta tid. Kanskje jeg må vurdere å lage en selv.
Inntil videre spiller vi musikk, nå en bunke klassisk på vinyl fra Speakers Corner. Handler gjerne disse fra Big Dipper, da vi ikke har platebutikker igjen her i distriktet.
Men årstiden er best egnet til å nyte hagelivet.
Der har jeg nylig anlagt en liten rosehage, med tema musikk.
De første rosene jeg plantet heter Rock & Roll, Etude, Rhapsody in Blue og Carl Nielsen.
Etude døde, ble erstattet med en ny av samme som ser ut til å klare seg.
Senere fant jeg Bernstein, Händel og Falstaff hos lokale hagesentre. Og en som heter Penny Lane.
Roser er vanlig å handle på nettet, og jeg fant et mektig utvalg hos Knut Aune med Hesleberg Gartneri i Asker.
Derfra kom Mozart og Benjamin Britten. Ikke uten grunn at Hesleberg kalles rosehimmelen.
Siste tilskudd var et lokalt funn, en rose ved navn Barcarole.
Roser tar tid, alle er plantet i vår, så ingenting å se på enda. Kanskje noen bilder utpå sommeren, vi får se.
Roses are red - Violets are blue - I'm a Schizofrenic, and so am I
Ingen roser her hos oss men vi har satt ut en del av stueplantene for sommeren slik vi gjør hvert år! Forøvrig første gangen jeg har observert blomster på viftelønn, samme på et par andre trær vi har. Tror det er flere års sykluser som slår ut i år muligens?
Viftelønn er nydelig, en tydelig faktor her også.
Vi har noen plantet rundt omkring, her en nært ved et forblåst hushjørne, for tiden omringet av noen stramt klipte asiatiske bartrær i krukker. Det blir stadig fler av disse gruppene her, og de flyttes og justeres med årstidene.
Man kan dvele lenge og filosofere i nærfelt til disse asiatiske barnålene, gjerne med kultivert mose under.
Rosebed er ikke mye å vise fram enda, men denne uken sprang den første i blomst.
Det ble Carl Nielsen som ble først ute. Mozart og Benjamin Britten venter på tur bak der til høyre.
Innimellom rosene plantes det salvie, lavendel, og den obligatoriske ridderspore. Rundt kommer en lav buksbom-hekk som innramming.
Sånn at det kan være noe å hvile øynene på fra den godt skjermete kroken under trærne rett ved siden.
Her i kveldsmørke, med forsiktig solcellebelysning.
Løfter man blikket her ser man nabohusene to tomter unna, bebodd av gode venner og kollegaer av oss. Tomta imellom, bak den gamle hagtornhekken, er ubebygd, og jeg drømmer om å kjøpe den opp hvis den kommer på markedet.
Sitter helt stille her og venter på det.
Sist redigert:
Jo takk. Det er fint med lang sesong, det er mye liv i jorda fra 1.april, men våren er lumsk, og den kalde nordvesten blåser ofte fra alle kanter.
Hverken mennesker eller roser er glade i sånt.
Vi sysler med planer om et lite lysthus/drivhus i enden av hagen, der skal legges strøm og holdes minimum lunk gjennom hele året.
Inntil videre kler vi godt på oss og setter oss der det blåser minst. På kvelden gjerne inntil husveggen ved hjørnet med utepeis og en vanvittig livskraftig bambus som ser ut til å tåle alt. Både nordvest og peisvarme.
Godstolen til far i peiskroken på hjørnet har som seg hør og bør utsikt ned i lytterommet, og dit er veien kort slike kvelder.
Her skimtes dobbel Molton-gardin som kan trekkes for.
Joda - det kan vi alt om , her ute i provinsense....
Dere er jo mye heldigere enn oss, hifisesongen deres er MYE lenger enn vår, dere slipper den kvalme metthetsfølelsen etter grillorgier dag ut og dag inn, solbrenthet er ikke et problem, svetting ei heller så.... ikke trenger dere tenke på plenklipping/vanning, kropp og badesesong heller!! Steike for et paradis dere der oppe i det høye nord lever i.
Kalenderen viser sommer, og da er det gjerne ut på tur, aldri sur.
Viktig å få skikkelig plass når man flyr, voksne folk skal ikke lide seg gjennom sine reiser.
Litt venting er ikke til å unngå på flyplasser, og Ottone er en svak sjel, faller lett i impulskjøp. Spesielt når det gjelder lyd.
Bose QC35 er byttet vekk, og her kom plutselig et par Sony WH1000XM3 istedetfor.
Det var ikke et dumt skifte, mye bedre lyd enn Bose, og minst like god støydemping og komfort. God start på turen var sikret.
Flyturen gikk til Manchester, som viste seg fra sin sedvanlige kjølige grå side.
Men det tåler vi, og utsikten fra hotellrommet er akseptabel. Er man i byen så er man i byen.
Hvorfor i all verden skal man til Manchester i drittvær i juni, når fotballsesongen er over?
Hotellene viste seg å være smekkfulle, og det tok oss en stund å forstå hvorfor det var umulig å få plass til en større gruppe på ett og samme hotell.
Grunnen kalles VM i cricket, og Manchester var fullstappet av pengesterke asiater som skulle se Pakistan-India i cricket. Det er tydeligvis større enn det meste.
Vårt formål med turen var av en litt annen karakter.
Ikke lett å forstå for utenforstående, men jeg deltok på en tradisjonsrik konkurranse for brassband, som foregår hvert år fredag etter pinse i landsbyer i distriktet rundt Manchester. Kalles The Whit Friday Marches. Vanskelig å forklare, men fascinerende greier.
Sist redigert:
Manchester har mye å by på, og jeg strever ikke med å finne noe å gjøre når jeg har ekstra tid for meg selv.
.
Rolig senfrokost midt mellom vinylsjappene.
Litt enkel gatemat i farten
Og litt enkle musikkbutikker med noen få enkle gitarer oppstilt
Manchester er en musikkby, ingen tvil om det.
Noen av oss gjorde en avstikker og fikk tilfeldigvis med oss BBC Philharmonic som spilte konsert i Bridgewater Hall.
Ekstra kjekt siden vi har lokale blåsere fra våre rekker som spiller med orkesteret.Sist redigert:
Lykke til med konkurransen!
Mmedlem215396
Gjest
Herlige bilder og kommentarer Ottone God sommer!
S
En gammel dame i nabolaget trengte hjelp til å bære, sortere, gå gjennom sin store samling av klassisk musikk på vinyl.
Hun ville ha hjelp til å velge ut en liten del som hun ville beholde, resten skulle hun kvitte seg med.
Jeg hadde mer enn en anelse om at dette var en samling med høy musikalsk kvalitet.
Damen var en meget interessant person, musikkutdannet og full av historier om kjente musikkpersonligheter. Mange store norske navn var blant hennes venner, og hun var veldig snakkesalig. Vi ble sittende en hel dag, til gjensidig glede og nytte, det ble et minne for livet for meg.
Klassisk musikk var hennes liv, og platesamlingen deretter.
Jeg, den edle ridder, var ikke vanskelig å be, og endte ut på kvelden opp med bilen full av LPer.
Noen få unntak fra klassisk-sjangeren, men også de musikalske gullkorn.
Mange trenger en vask, men jeg klarer ikke la være å spille musikk. Må skynde meg før finværet setter inn for alvor imorgen.
Jaques Loussier spiller Bach på Decca.
Og nå Jimmy Smith og Kenny Burrell, på Verve, ajaj hvor det svinger og kiler!
Hmf.... i den grad jeg treffer på gamle damer her i området, har de i beste fall noe svensktoppar og dæinsebænd...
Det var lite kamferdrops og møllkuler der, damen var av den tøffere sorten som sverget til kaffe og røyk. Sprek og våken, fortalte festlige historier om folk som Arne Nordheim, Harald Sæverud, Knut Nystedt og Arve Tellefsen. Jeg lovet å ikke røpe for mye.Otto, du er en sann altruist Ikke alle som ville tilbragt flere timer i selskap med Chanel No.5, kamferdrops & møllkuler for noen skarve hundre LP plater...
Hadde hun vært 40 år yngre så ville jeg kanskje blitt noen timer til.
Skulle gjerne bidratt til det, men det fine arkitekttegnete huset hennes er solgt og tømmes denne uken, og hun flytter fra byen.
Platene vil holde minnet levende, mange av dem hadde personlige hilsener skrevet på.
Vi hadde tydelig mange felles favoritter.
Stort spenn i samlingen. Noen smakebiter her.
Mye ny musikk
her noen fine gamle labels som jeg liker, Westminster og Turnabout
Gleder meg til å spille Bruckner 9 med Horenstein på Turnabout inatt. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…