Jeg har været til blind test af Whisky øl Rom osv
Har aldrig oplevet at nogen kan smage forskel på en Blendet eller en ren Malt.
Ved en blind test havde man sat Rom op ved siden af Cognac Whisky
Her var der ikke etiketter på. men et Nr
der var Whisky der var lige så bløde som Cognac /Cognac der lige så sprittet som Whisky kan være .
At du ikke vil røre/smage på nogen blendet siger mig bare hvor snobbet du er.
Inden jeg lagde mit indlæg op tænkte jeg ... Nej jeg gider ikke for vi kommer hurtigt ind i diskussionen om Ren malt kontra Blendet
Jeg respektere alle i deres smag . Jeg er ligeglad hvordan det er lavet ..Fuldstændigt. Smager det godt nydes det.
Synes du går glip af meget med dit snævre syn
Ang blindtesten kunne ingen af de tilstedeværende (Kendere) fortælle hvad der var hvad. Men de kunne fortælle hvad de synes smagte godt
Indehaver af butikken der havde lavet denne test gik hele tiden med et smil på læben. Ved afslutningen sagde indehaver at alt dette om at kunne kende forskel er kun forbeholdt ganske få. Dette er og bliver en smags sag om det er vin øl rom Whisky eller hvad nu.
Jeg går ut i fra at den var rettet til meg?
Vel, jeg tror du misforstår noe viktig. For det første finnes det jo en hel del ulike single malt som det over hodet ikke er noen som helst problem å smake forskjell på. Sett en flaske Glenfiddich og en Laphroaig 10YO ved siden av hverandre, og hvem som helst klarer 10 av 10 i en blindtest, trolig også med propper i nesa. Ingen av disse er noen topp på min liste, men jeg foretrekker nok Laphroaigen foran Glenfiddich. Sånn er det typisk med de whiskyene jeg foretrekker, de har gjerne tydelige innslag av torv og røyk. Laphroaig Quarter Cask, Four Oak, Bruicladdich Port Charlotte (kan være litt tvetydig), Ardbeg Uigeadail, Octomore 8.2, samt enkelte Bunnahabhain og Highland Park er alle whiskyer som scorer høyt i min bok.
Det jeg ser på som en utfordring er ikke å finne en single malt, en som er dyr, en som er eksklusiv eller liknende, men å finne en som passer min smak. Det kan godt tenkes det finnes både rom, burbon, cognac, blended whisky og annet som også passer min smak. Jeg har opp gjennom årene hatt en del cognac, men det har liksom forsvunnet litt fra barskapet mitt med årene og fokuset er flyttet over på whisky etter som jeg fant det å foretrekke.
Det er to måter å finne det man virkelig liker. Den ene er ved å tilegne seg enorme mengder kunnskap, noe jeg verken har interesse av eller tid til. Det andre er å prøve å finne noen enkle regler det er praktisk å forholde seg til. Siden jeg har smakt en del blended whisky, og veldig mye av det har vært av det heller dårlige slaget har jeg allerede der en følelse av at jeg ikke kommer til å finne det jeg leter etter. Når man åpner en flaske og den enten stinker hjemmebrent eller vaniljesukker er ikke sjansen stor for at det blir en god opplevelse, og det blir det gjerne heller ikke når ambisjonen er å være billigst i butikkhylla. Men så lages det jo en del langt mer ambisiøse ting som er blended. Jeg har ikke smakt så mye forskjellig, og de jeg har smakt har ikke vært det helt store der heller. Men mye viktigere er det at jeg aldri har smakt en bend som ligger innenfor den smakskategorien jeg leter etter. Hadde jeg for eksempel vært stor fan av innlandswhiskyer uten antydning til torv og røyk, og med en snill og tilbaketrukket smak med mase moderat nyanse så kan jeg se for meg at det finnes en hel del kandidater som er interessante. Men jeg vet at de aller fleste whiskyene jeg har rangert aller høyest er fra Islay, og der er det ikke ekstremt mange som holder på med blending.
Nå er det også enkelte som driver med blending der, og jeg har bare smakt et par av dem som vel bar preg av at "Islay" var et forsøk på å gjøre dem interessante enn at det hadde noe med tradisjonene i området å gjøre. Nå kan det samme sies om Bowmore som vel i all hovedsak er single malt, så at en whisky er en Islay er ingen garanti for noe som helst.
Så for meg er det å styre unna blended en blanding av to ting. For det første er gjerne det aller kjipeste man får uten unntak blended. Det interesserer meg svært lite, og er bakgrunnen for den lille spøken om tvangstanker. For det andre er det praktisk for meg, med begrenset kunnskap, å velge whiskyer ut fra relativt sikre faktorer. Samtidig innrømmer jeg gjerne at jeg er nysgjerrig på Big Peat blended whisky.
Men hva da om jeg finner en veldig god Big Peat? Ja da er jeg enda mer nysgjerrig på hvilke den er blandet av, for en av dem må antakelig være veldig god.
en.m.wikipedia.org
Skal kjøpe meg en White Horse i dag så blir det en tilbakemelding her i tråden senere i uka. Og til info, min favoritt er Port Charlotte med røyk, jod og sjø. Men en blended basert mye på Lagavulin kan jo gjøre nytten som en hverdagswhisky.
I glasset Bulleit 95 rye
