Asbjørn
Rubinmedlem
Så små at de ikke har praktisk betydning, trur eg. Noe blir det nok alltid, og korrekt terminering blir viktigere jo høyere datarate som skal overføres.Ingen refleksjoner, eller så små at de ikke har (praktisk) betydning/er langt innenfor spesifikasjonene?Ja, men hvis kabelen er korrekt terminert i riktig impedans blir det ingen refleksjoner.
[...]
Jeg trodde (muligens i min villfarelse) at det (nærmest) alltid oppstår en viss refleksjon(sfare) ved ethvert kontaktpunkt og loddepunkt og enhver terminering. Har jeg misforstått?
Jeg snakket i andre halvdel av 1990-tallet med en datanettverksmann som fortalte at han f.eks. kunne feste et buntebånd et sted på en flere hundre meter lang tvunnet parkabel, for så å meget nøyaktig finne buntebåndfestepunktet vha. sine måleinstrumenter. Dette blir litt som når en bitte liten stein i skoen, gir stort ubehag.
Det som skal overføres her er derimot en veldig lav datarate etter moderne standard. 2 kanaler x 16 bits x 44.1 kHz = 1411,2 kilobit/sekund = 1,4 megabit/s. Det er ikke så veldig imponerende, her vi sitter med gigabit-routere og WiFi med 20 megabit/s. Så er riktignok dataformatet definert på en måte som gjør at man må ha flere ganger så stor båndbredde som den egentlige dataraten for å være sikker på at det ikke blir noe krøll, men hvis dette fortsatt var vanskelige greier skulle man tro at datanettverk var bortimot umulige å få til. Det er de jo ikke.
Her forsøker både sender og mottaker å lage et impedansematchet grensesnitt med 75 eller 110 ohm terminering i begge ender, i motsetning til analoge signalkabler og høyttalerkabler. Kablingen skal ha samme karakteristiske impedans som termineringen, og så er kontaktene fortsatt et sårt punkt, men det er grenser for hvor mye refleksjoner det kan bli. AES-standarden spesifiserer toleranser på alt dette, så utstyr som følger standarden skal ikke ha noen problemer med den "normale" oppførselen i grensesnittet. Men det kan umulig skade om komponenter og kabler ligger nærmere de nominelle verdiene enn de tillatte +/- 20 %. For meg ser det ut til å være veldig grove toleranser.
Det går nok an å regne litt på hvilke stigetider og båndbredder som skal til for å undertrykke jitteret til et nivå som er mer enn godt nok, men min erfaring er altså at moderne utstyr og kabling gjør at dette blir nokså enkelt. Mulig at det finnes eksotiske DACer som er så kilne på jitter at de skaper hørbar forvrengning selv ved disse nivåene, men man skal nesten jobbe litt for å få til noe som er så sårbart.
http://tech.ebu.ch/docs/tech/tech3250.pdf
Sist redigert: