Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Gjestemedlem]

Jeg synes det er litt rart at mange foreldre velger leksehjelpordningen for barna sine. Der har man en assistent/hjelper til et stort antall barn (varierer), hjemme kan man følge nøye opp og se at barna henger med. I tillegg er det en stor motivasjonsfaktor for barna at foreldrene faktisk bryr seg om skolen og viser at det å prestere bra har verdi, de tar seg bryet med å høre hvordan det gikk på gloseprøven i engelsk f.eks. Dessverre er det nok litt mange som skal selvrealisere seg i dagens samfunn og ikke har tid til slikt som jo "er skolens jobb".

Det finnes jo et godt tredje alternativ også i frivillige organisasjoner, spesielt for de sosiale og dem med foreldre av den litt mindre oppegående sorten. Røde Kors har populære leksehjelpstilbud i mange kommuner. Endel steder er dette så populært at det ikke er plass til alle som vil med også. I det hele tatt er det en god ting at barn viser såpass interesse for hjemmearbeidet at de faktisk legger såpass mye tid og energi i hjemmearbeidet at de oppsøker slike tilbud.

Det må kanskje sies å være den absolutt største
aktiviteten i Askøy Røde Kors. Det er nå tredje året vi har
leksehjelp,og en stor del av elevene har deltatt siden
oppstart.

Etterspørselen er stor, både fra skoler, elever og
foreldre som gjerne vil at barna/ungdommene skal få hjelp til
leksene. Idag gir vi hjelp til ca. 75 elever hver uke, fordelt på
fem forskjellige tiltak. To tiltak dekker barneskolens 5-7
klasser, to dekker ungdomsskoler 8-10 klasser. Her er det
også en del elever fra videregående skole som deltar.

'

Kombinasjonen av suppekjøkken og læring er god.

 

[bambadoo]

Vi ga alle lærerne nye HP probooks i 2011. Før det var det Lenovo t60 som var i bruk i endel år. I tillegg er alle lokale admins til tross for at dette ikke er anbefalt iht. "beste praksis" ved slike utrullinger. Et gigantisk sikkerhetshull egentlig.

Hvor mange ansatte er det i kommunene dere jobber og hvor mange årsverk har IT avdelingen?

Vi er ca 900+ ansatte + alle elever og 4.8 årsverk totalt på IT. (3 i 100% drift, jeg som Leder og i drift og 1 som jobber mer rettet pedagogisk mot skole. (ingen tekniker)
Stortinget er 850 ansatte og 34 på IT.
De har ca 15 fagsystemer vi har ca 60.

Å få gull av gråstein lar seg ikke alltid gjøre. Det er skolene selv som må sette press på kommuneledelsen når det gjelder slike ting.

Jeg hadde et innlegg i et Rektor møte der jeg fortalte om "surfevaner" til unge etc. i skoletiden. Dette hadde de aldri fått med seg.

Vi har nå sperret sosiale medier for elever i skoletiden. Dette ble ønske fra rektorene og it ansvarlige på skolene.

 

[Audiophile-Arve]

Skolens store problem i Norge, er at den er i så stor grad politisert.

+1

 

[espege]

rimeleg sekt-aktig, den antroposifien, spør du meg....

Enig. Antroposofien er ikke enkel å forstå seg på, og er etter min mening en – tildels grov – avsporing i forhold til Steiners pedagogiske tanker.
Heldigvis er ikke alle – hverken lærere eller elever – på Steinerskolene antroposofer.

Eg har meir sansen for Maria Montessori.

Gikk et program om henne på NRK for noen uker siden, men jeg vet ikke om det fremdeles er tilgjengelig på nrk.no…

Når det gjeld "den gode, gamle" puggeskulen, er det to sider ved dette. På den eine sida treng menneskehjernen å pugge for å halde seg frisk. Tenk på Wenche Foss som langt inn i pensjonsalder dagleg pugga tekstar for å halde hjernen i trim. Etter kvart som ein eldast, krymper hjernen, men det er god grunn til å tru at Wenche ikkje krympa med denne praksisen. Difor tilrår eg pugging. Helst med lyst. Eg brukar drama for å få til dette.
På den andre sida er det unødvendig å pugge byar i Belgia i dag. Du finn dei på nett. Eller i leksikon. Eller på annan måte. Opprinneleg var pugging nødvendig fordi folk flest ikkje hadde bøker, og fordi dei då lettare kunne vere med i salmesongen i kyrkja. Og pugge seg til kva primstav m.m. sa om det å leve i naturalhushaldet. Så eg har gått bort frå pugg. Men ikkje konsekvent. Vi puggar inndelingssystemet av plantar, engelske glosar, nokre få årstal (men i ein meiningsfylt setting) gangetabellen, "Mellom bakkar og berg"+ nokre andre basissongar alle må kunne for å vere danna menneske, og dei før omtalte skodespela.

Alltid mer enn én side, og lystelementet (eller indre motivasjon om man vil) er nok vesentlig ja, ellers kan pugging fort bli kontraproduktivt – noe lenken fra BBC var ment å illustere .

Ser ihvertfall ut som om du selv har funnet frem til et balansert opplegg .

mvh e

 

[Audiophile-Arve]

Vi ga alle lærerne nye HP probooks i 2011. Før det var det Lenovo t60 som var i bruk i endel år. I tillegg er alle lokale admins til tross for at dette ikke er anbefalt iht. "beste praksis" ved slike utrullinger. Et gigantisk sikkerhetshull egentlig.

Hvor mange ansatte er det i kommunene dere jobber og hvor mange årsverk har IT avdelingen?

Vi er ca 900+ ansatte + alle elever og 4.8 årsverk totalt på IT. (3 i 100% drift, jeg som Leder og i drift og 1 som jobber mer rettet pedagogisk mot skole. (ingen tekniker)
Stortinget er 850 ansatte og 34 på IT.
De har ca 15 fagsystemer vi har ca 60.

Å få gull av gråstein lar seg ikke alltid gjøre. Det er skolene selv som må sette press på kommuneledelsen når det gjelder slike ting.

Jeg hadde et innlegg i et Rektor møte der jeg fortalte om "surfevaner" til unge etc. i skoletiden. Dette hadde de aldri fått med seg.

Vi har nå sperret sosiale medier for elever i skoletiden. Dette ble ønske fra rektorene og it ansvarlige på skolene.

Å starte opp pc og smartboard tek lang tid, men med nye maskiner går det greitt nok. Impulshandlingar tek likevel litt for lang tid. Men for det meste går det greitt når undervisninga er planlagt skikkeleg.

Dei fleste (?) lærarane har pc som er tilfredsstillande ut frå deira behov.....(dess mindre du brukar styret, dess dårlegare maskin får du. Og når maskina er dårleg, vert det også mindre databruk. Men dei som er på hogget, har det ganske brukbart)

Vi har rundt 400 elevar og to tilsette innan IT, ein som tek seg av "alt", medan ein i ca 1/2 stilling tek seg av skule - 4 skular. I kommunen totalt trur eg vi har litt færre fagsystem enn Stortinget, men har ikkje full oversikt. Ganske fattig utkantkommune med i underkant av 3000 innbyggjarar, som har ca 220 kvadratkm og ein del vatn å boltre seg på. Vi brukar ca 88 000 pr elev i gjennomsnitt, noko over landsgjennomsnitt, men ikkje så mykje som privatskuledrift ville fått ut av staten....

 

[bambadoo]

Hvordan er dere i forhold til landsgjennomsnittet når det gjelder resultat av nasjonale prøver og slikt?
Iflg. statistikk er det ofte lurt å sammenligne med tilsvarende kommuner. Å drive flere små skoler er ofte endel dyrere.

 

[Audiophile-Arve]

Vi er frå Sogn og Fjordane, så.... 8)
(98.plass. Det var betre før...men så er vi på 84.plass når det gjeld billeg kommune. Så vi er svært kostnadseffektive, beklagelegvis)

 

[Cyber]

Vi ga alle lærerne nye HP probooks i 2011. Før det var det Lenovo t60 som var i bruk i endel år. I tillegg er alle lokale admins til tross for at dette ikke er anbefalt iht. "beste praksis" ved slike utrullinger. Et gigantisk sikkerhetshull egentlig.

Hvor mange ansatte er det i kommunene dere jobber og hvor mange årsverk har IT avdelingen?

Vi er ca 900+ ansatte + alle elever og 4.8 årsverk totalt på IT. (3 i 100% drift, jeg som Leder og i drift og 1 som jobber mer rettet pedagogisk mot skole. (ingen tekniker)
Stortinget er 850 ansatte og 34 på IT.
De har ca 15 fagsystemer vi har ca 60.

Å få gull av gråstein lar seg ikke alltid gjøre. Det er skolene selv som må sette press på kommuneledelsen når det gjelder slike ting.

Jeg hadde et innlegg i et Rektor møte der jeg fortalte om "surfevaner" til unge etc. i skoletiden. Dette hadde de aldri fått med seg.

Vi har nå sperret sosiale medier for elever i skoletiden. Dette ble ønske fra rektorene og it ansvarlige på skolene.

Skjønner det er bedre tider hos dere

Tipper totalt antall elever er ca 1300 +/-. 5 ansatte totalt på IT. Jeg forstår årsaken til at systemene er som de er, jeg bare poengterer at det er veldig lite formålstjenlig.

 

[otare]

Akkurat kva tenkjer du på når det gjeld ikt inn i skulen? Trur det har vore relativt mykje for pengane, men at det har spora av i stadig større grad, ut frå at lærarane ikkje har kontrollen. Ikkje over korleis elevane brukar ikt, ikkje over korleis ikt fungerer i utdanningssamanheng (versus sosiale media i arbeidstida) og slett ikkje over totalstrukturen av ikt i skulen.

Her tror jeg du er ved sakens kjerne - lærerne har ikke kontrollen. De får ingen opplæring i hvordan de skal bruke IKT i læring. De har ikke kontroll over hvilken teknologi de får lov til å bruke. Og de har ikke kontroll over hva elevene bruker IKT til i timene.
Elevene har for mange rettigheter og for få plikter. Eller kanskje heller at man er så veldig fokusert på elevenes rettigheter og ikke hvilke plikter de har. Et godt eksempel er førstesideoppslaget om skolen som stengte dørene etter at skoleklokka hadde ringt og de som var ute i skolegården hadde kommet inn, med det resultatet at de som kom for sent ikke slapp inn til timen. Og man fokuserte da på at elevene ble fratatt sin rett til undervisning, heller enn å fokusere på elevenes plikt til å møte opp til rett tid slik at skoletimen kunne utnyttes effektivt. Interessant nok var det ingen som skrev noe om de elevene som faktisk oppfylte sin plikt og møtte til rett tid, og deres rett til å få en full skoletime uten avbrudd.

Men at elevane t.d. har enorm nytte av skriveprogram, presentasjonsprogram og rekneark er heilt sikkert. Å redigere ein tekst, drive prosessorientert skriving, gje tilbakemelding og oppgradere tekstar etterpå er fullstendig annleis enn med tradisjonell papirprosess. Problemet er som vanleg dei som ikkje gjer noko, og dei som gjer noko anna enn det som dei skal...

Det er vel litt uenighet om dette med presentasjonsprogram. Edward Tufte mener at verktøy som PowerPoint oppfordrer til å forenkle problemstillinger da man prøver å tilpasse problemstillingen for å passe verktøyet. Steve Jobs hadde også den formening at de som benyttet presentasjonsverktøy for å beskrive noe ikke hadde god nok oversikt over det de snakket om til å greie å forklare det skikkelig. Nå brukte jo Jobs presentasjonsvertøy selv, det er vel vanskelig å unngå i slike settinger som han brukte det i. I mindre forsamlinger burde slike verktøy være unødvendige. Jeg bruker presentasjonsverktøy selv, men tar meg selv i å lure på hvorfor. Det begrenser ens handlingsfrihet under presentasjonen. I min jobb har vi dessverre kommet til et punkt der elevene/studentene forventer det. De vil ha kopi av lysarkene slik at de slipper å notere, og det blir alltid bråk hvis man ikke har ferdige lysark som elevene kan få kopi av.
Jeg er også i tvil om nytten av skriveprogram. Jo - enkle tekstverktøy er nyttige for å skrive volum, samt å redigere og endre underveis, men man mister ofte noe av planleggingen som en god skriveprosess inneholder fordi det er så lett å bare skrive noe og så flytte/endre underveis. Og man lærer definitivt mindre rettskriving når programmet retter for deg. Ut fra det jeg ser er det ingen tvil om at dagens ungdommer kan vesentlig mindre rettskriving enn de kunne for 10-15 år siden. Så de skriver nok mer, men de skriver dårligere. De kan heller ikke uttrykke seg. Når jeg leser eksamensbesvarelser er det svært ofte at elevene skriver det motsatte av hva de mener. Når jeg diskuterer svarene deres med dem ender det ofte opp med at de sier “men det var ikke det jeg mente”. Da spør jeg om hvorfor de ikke skrev det de mente, men problemet er jo at de trodde de gjorde det…

 

[Cyber]

Otare: Enig i det du skriver, jeg er egentlig overrasket over hvor svakt mange elever presterer i dag, f.eks. på enkle ting som multiplikasjonstabellen og rettskriving og også fysisk som f.eks. 60 meter løping. Jeg løp med en av mine gymklasser i fjor for å ta idrettsmerket og det var overraskende få som klarte kravet på 60 meter. Da jeg gikk i 6. klasse for 17 år siden (Som tiden flyr!) mener jeg at nesten samtlige i vår klasse løp under det som er kravet. Men nå satt vi lite inne også da og løp og syklet hele ettermiddagen så det er jo sikkert der det ligger...

 

[nb]

Otare: Enig i det du skriver, jeg er egentlig overrasket over hvor svakt mange elever presterer i dag, f.eks. på enkle ting som multiplikasjonstabellen og rettskriving og også fysisk som f.eks. 60 meter løping. Jeg løp med en av mine gymklasser i fjor for å ta idrettsmerket og det var overraskende få som klarte kravet på 60 meter. Da jeg gikk i 6. klasse for 17 år siden (Som tiden flyr!) mener jeg at nesten samtlige i vår klasse løp under det som er kravet. Men nå satt vi lite inne også da og løp og syklet hele ettermiddagen så det er jo sikkert der det ligger...

Hva er kravet?

 

[Cyber]

Otare: Enig i det du skriver, jeg er egentlig overrasket over hvor svakt mange elever presterer i dag, f.eks. på enkle ting som multiplikasjonstabellen og rettskriving og også fysisk som f.eks. 60 meter løping. Jeg løp med en av mine gymklasser i fjor for å ta idrettsmerket og det var overraskende få som klarte kravet på 60 meter. Da jeg gikk i 6. klasse for 17 år siden (Som tiden flyr!) mener jeg at nesten samtlige i vår klasse løp under det som er kravet. Men nå satt vi lite inne også da og løp og syklet hele ettermiddagen så det er jo sikkert der det ligger...

Hva er kravet?

Har det ikke foran meg her, men 11,3 sekunder mener jeg det var. (10-13 år)

 

[nb]

Har det ikke foran meg her, men 11,3 sekunder mener jeg det var. (10-13 år)

Om man ikke klarer det så står det jammen dårlig til.

 

[Cyber]

Har det ikke foran meg her, men 11,3 sekunder mener jeg det var. (10-13 år)

Om man ikke klarer det så står det jammen dårlig til.

Mange klarer det selvsagt, men som nevnt var det overraskende mange som slet med å klare det.

 

[Gjestemedlem]

Det er vel litt uenighet om dette med presentasjonsprogram.

Det er vel bare én ting som overgår powerpointpresentasjoner i gudsjammerlighet, og det er tilsvarende overheadpresentasjoner med en foreleser/lærer som legger ark over teksten og åpenbarer den linje for linje etterhvert som de stakkars tilstedeværende forventes å skive det av.

 

[BT]

Har vi dårlig grunnskole hvis barna sliter med å løpe fort?

 

[nb]

Har vi dårlig grunnskole hvis barna sliter med å løpe fort?

Nei. Men kollektivt fysisk forfall er et ganske stort samfunnsproblem på sikt.

 

[Cyber]

Det er vel litt uenighet om dette med presentasjonsprogram.

Det er vel bare én ting som overgår powerpointpresentasjoner i gudsjammerlighet, og det er tilsvarende overheadpresentasjoner med en foreleser/lærer som legger ark over teksten og åpenbarer den linje for linje etterhvert som de stakkars tilstedeværende forventes å skive det av.

Å joda, det finnes verre saker, jeg hadde en mattelærer på universitetet som underviste linjær algebra via en slags overhead der han skrev på arket som ble lyst opp på veggen. Dette pga. at han var handikappet. Ingenting vondt om mannen, han var flink som bare det, men gikk altfor raskt gjennom stykkene mes arkene blafret og skled til alle kanter og armene kom i veien jevnlig. Det er det verste jeg har vært med på, var nesten sjøsyk etter to timer i den salen.

Er ellers enig i at overheadavskrift er kleine saker i de fleste tilfeller.

Nå skal vi ikke dømme moderne skole nord og ned heller. Husker selv fra egen ungdomskoletid da vi i samfunnsfagen hadde en lærer som i grunnen hadde oss til å reprodusere en kopi av læreboka i løpet av ett år. Vi bare skrev og skrev av nesten hver tøddel som stod. (Og det var mye mer tekst i de bøkene enn det som kommer ut idag...)

 

[Cyber]

Har vi dårlig grunnskole hvis barna sliter med å løpe fort?

Nei, jeg så i etterkant at jeg nok var litt OT der. Beklager, BT!

 

[Audiophile-Arve]

Du er inne på mykje rett, Ottare, men litt nyansar kan kanskje tilførast?

- Læraren manglar kontroll, men det gjeld nok i mindre grad det som går på undervisningsform og det som høyrer til dette. Kontrollen kunne vore langt betre med tanke på god, gammal disiplin. Elevar som ikkje gjer leksa si har vi hatt til alle tider, men det er ganske nytt at eleven gjev uttrykk for at leksa ikkje vart gløymd, men at han/ho valde å ikkje gjere ho, fordi det var "kjedeleg". Noko av det same som når ein 7.klassing hadde fått høyre i media at "lekse er brot på menneskerettane" (her kunne det vore interessant å syne til "menneskepliktene", om nokon kunne vere så snill å introdusere slike....) Dette skjedde meg aldri før L97 vart innførd....

- Eg trur den gode Edward har poeng, men PP kan veldig greitt brukast til å utdjupe ganske så innfløkte ting. Problemet er heller at i vår tid er problemstillingar som tek meir enn ei setning å framføre, ikkje vert tekne med, korkje i media, pensum eller politikk.

- Ettersom det dukkar opp stadig fleire slike "giddalause" elevar, lurer eg på om vi skal sjå på det som normalt, tidsånda eller kva det no kan kallast. Eller skal vi kontakte PPT og kasusifisere desse elevane, slik at dei kan få hjelp, meir eller mindre frivilleg? Men heldigvis er framleis dei aller fleste elevane ganske pliktoppfyllande. Likevel skal det berre til to-tre bajasar i ei klasse før det flyt ut. Det hadde vore betre for alle at desse fekk vere ein annan stad enn der undervisninga gjekk føre seg.

 

[Audiophile-Arve]

Har vi dårlig grunnskole hvis barna sliter med å løpe fort?

Trur dette er eit ansvar heile samfunnet må ta, og ikkje berre overlate det til skulen. Det gjerast nokre spede forsøk, men når ein tek tid frå kroppsøvingsfaget for å kunne gje rom til fysisk aktivitet, er noko fullstendig spinnvillt (= politikarar på sentralt hald?)
Ikkje berre elevane vert feitare, veit de. Eg har sjølv lagt på med 8 kg dei siste 10 - 12 åra.... men eg greier no 60-meteren viss eg må....

 

[BT]

Hva med svømming? Jeg fant etterhvert ut at de største barna mine ikke lærte å svømme på skolen, sånn som jeg hadde gjort i min tid. Så jeg prøvde å lære dem selv da de var i passe alder, så jeg gjorde som jeg mente å huske at min gamle svømmelærer hadde gjort. 30 minutter senere kunne begge å svømme (til min store forbløffelse). Det var ikke mye som skulle til. Er ikke slikt for viktig til å prioriteres bort?

 

[Audiophile-Arve]

Hva med svømming? Jeg fant etterhvert ut at de største barna mine ikke lærte å svømme på skolen, sånn som jeg hadde gjort i min tid. Så jeg prøvde å lære dem selv da de var i passe alder, så jeg gjorde som jeg mente å huske at min gamle svømmelærer hadde gjort. 30 minutter senere kunne begge å svømme (til min store forbløffelse). Det var ikke mye som skulle til. Er ikke slikt for viktig til å prioriteres bort?

Klart det, men du har nok vore heldigare enn gjennomsnittet. Om "passande alder" var rundt 7 - 10 år, kan du glede deg over at ungane dine korkje har hatt problem med vasskrekk eller motorikk.
Uansett, vi brukte ti økter kvart år frå 1 - 6.klasse for alle elevar i kommunen tidlegare. Det var tilstrekkjeleg til at eit fleirtal greidde 1000-meter, svømmeknapp og det andre vi satsa på av heidersteikn m.m. den tida. Men no sparar vi mykje pengar i staden (vi vert nok ikkje den generasjonen som fann opp krutet, atomkrafta eller liknande, men det er vel ingen andre som har spart så mykje som oss......)

 

[Audiophile-Arve]

Fekk gleda av å hospitere på landets beste skule fredag (ut frå resultat på nasjonale prøver, iallfall). Veldig interessant. Så er kunsten å overføre det eg såg til eigen praksis....

 

[Cyber]

Fekk gleda av å hospitere på landets beste skule fredag (ut frå resultat på nasjonale prøver, iallfall). Veldig interessant. Så er kunsten å overføre det eg såg til eigen praksis....

Hva var trikset?

 

[Gjestemedlem]

Fekk gleda av å hospitere på landets beste skule fredag (ut frå resultat på nasjonale prøver, iallfall). Veldig interessant. Så er kunsten å overføre det eg såg til eigen praksis....

Hva var trikset?

Gi elevene fasit på forhånd, eller drille dem i de forventede svarene på bekostning av undervisningen, samt sørge for at de evneveike er på ekskursjon eller sykmeldt den dagen prøvene tas. Virker like godt hver gang. :

 

[Audiophile-Arve]

Fekk gleda av å hospitere på landets beste skule fredag (ut frå resultat på nasjonale prøver, iallfall). Veldig interessant. Så er kunsten å overføre det eg såg til eigen praksis....

Hva var trikset?

Gi elevene fasit på forhånd, eller drille dem i de forventede svarene på bekostning av undervisningen, samt sørge for at de evneveike er på ekskursjon eller sykmeldt den dagen prøvene tas. Virker like godt hver gang. :

Tulling!
Trur du eg var i Oslo, eller?

 

[Audiophile-Arve]

Fekk gleda av å hospitere på landets beste skule fredag (ut frå resultat på nasjonale prøver, iallfall). Veldig interessant. Så er kunsten å overføre det eg såg til eigen praksis....

Hva var trikset?

Ganske samansett, men ein del ting ser ut til å vere suksessfaktorar. Eg får komme attende til saken. No er eg for trøytt, 6 timar bilkøyring tek på.

 

[Audiophile-Arve]

Svært spennande link om læring
http://skoleplassen.no/files/2012/03/dw_spor1.wav
Resten av intervjuet av Befring
http://www.skoleplassen.no/?artID=322&navB=1

 

[Audiophile-Arve]

Nokre faktorar eg la merke til på Lesja. Eg trur desse har mykje å seie for dei gode resultata der:

1) Lærarane fortalde om eit sterkt foreldreengasjement, som det var tradisjonar for heilt attende til då skulen vart bygd på 70-talet. (Då laga dei basseng på dugnad)

2) Leseøkt 15 minutt kvar dag. For alle elevane.

3) Flott fysisk arbeidsmiljø, med gode, tidssparande utformingar av klasseromma. Alle elevane hadde ein kontorarbeidsplass i klasserommet, og det var eit stort fellesbord i romma, der nytt stoff kunne gjennomgåast.

4) Inga dautid. Elevane var på plass med ein gong. (Heng sikkert saman med 1))

5) Godt med ressursar generelt. Mange lærarar med utdanning, bra kontinuitet på fleirtalet, men også ein viss turnover.

6) Det var også sett i gong "FYSAK" - eit opplegg på 20 minutt med fysisk aktivitet kvar dag for absolutt alle - også lærarane. Enkle ting som var elevstyrt.

 

[BT]

Tror jeg må flytte til Lesja.

For et par uker siden var jeg ute og gikk natteravn sammen med noen andre ungdomsskoleforeldre. Der var det ei som irriterte seg grenseløst at det var bare ti foreldre som meldte seg av 60 potensielle. Det var til og med folk som ble sinte for å bli spurt. Hadde alle foreldre vært villige til å gå natteravn hadde det neppe vært behov for natteravner, svarte jeg.

De er også interessant at enkelte skoler har godt med ressurser generelt mensa andre aldri har råd til noe. Likevel har jeg en mistanke om at de får tildelt omtrendt like mye. Handler det litt om evnen til å få mye ut av lite?

Nokre faktorar eg la merke til på Lesja. Eg trur desse har mykje å seie for dei gode resultata der:

1) Lærarane fortalde om eit sterkt foreldreengasjement, som det var tradisjonar for heilt attende til då skulen vart bygd på 70-talet. (Då laga dei basseng på dugnad)

2) Leseøkt 15 minutt kvar dag. For alle elevane.

3) Flott fysisk arbeidsmiljø, med gode, tidssparande utformingar av klasseromma. Alle elevane hadde ein kontorarbeidsplass i klasserommet, og det var eit stort fellesbord i romma, der nytt stoff kunne gjennomgåast.

4) Inga dautid. Elevane var på plass med ein gong. (Heng sikkert saman med 1))

5) Godt med ressursar generelt. Mange lærarar med utdanning, bra kontinuitet på fleirtalet, men også ein viss turnover.

6) Det var også sett i gong "FYSAK" - eit opplegg på 20 minutt med fysisk aktivitet kvar dag for absolutt alle - også lærarane. Enkle ting som var elevstyrt.

 

[Audiophile-Arve]

Tror jeg må flytte til Lesja.

For et par uker siden var jeg ute og gikk natteravn sammen med noen andre ungdomsskoleforeldre. Der var det ei som irriterte seg grenseløst at det var bare ti foreldre som meldte seg av 60 potensielle. Det var til og med folk som ble sinte for å bli spurt. Hadde alle foreldre vært villige til å gå natteravn hadde det neppe vært behov for natteravner, svarte jeg.

De er også interessant at enkelte skoler har godt med ressurser generelt mensa andre aldri har råd til noe. Likevel har jeg en mistanke om at de får tildelt omtrendt like mye. Handler det litt om evnen til å få mye ut av lite?

Det er tydeleg at somme stadar satsast det på skule (sånn som i Lesja) både politisk og frå foreldrehald, medan andre stadar (sånn som i våre største byar) er det påfallande kor dårleg det står til.

(storbyproblematikken er ekstra dramatisk. Når det gjeld nasjonale prøver sendast mange svake elevar heim. Eg er vitne til det motsette - at elevar med diagnose vert oppmuntra til å vere med på testing. Mange foreldre ber om dette. Likevel har vi ganske godt resultat sånn jamtover.
Men når vi veit - solid dokumentering - at det er sterk relasjon mellom foreldra sitt utdanningsnivå og elevprestasjon, er det påfallande at mi kommune og andre distriktskommuner med gjennomsnittleg lågt utdanningsnivå, har såpass gode resultat. Lesja har ikkje spesielt mange med høgskule/universitetsutdanning, likevel gjer dei det svært godt.)

Men skal ein lukkast må ein ha alle med på laget. Og det er ikkje slik at alle får tildelt like mykje til skule. Nokre kommunar er rike (Lesja har nok bra med pengar, ja) medan andre er fattige. Så har vi ulik politisk verdsbilde frå kommune til kommune (den klassiske om at vi må ha digre skular for å ha gode skular er rett nok grundig tilbakevist), og ulik forståing for kva som verkar og kva som ikkje gjer det.
(Forsking, til dømes, er med på å finne kvantifiserbare og "objektive" forståingar for politikarar og pedokratar. Då Kristin Clement var statsråd greidde ho å få tak i ei undersøking som synte lite/ingen relevans mellom klassestorleik/ressursbruk og elevprestasjon. Denne klamra ho seg til, og brukte dette som argument for ikkje å satse på skulen. Men ein kvar idiot veit at det tek lenger tid for 30 elevar å komme på plass enn 15, og at læraren treng meir tid til 30 rettingar enn til 15. Forsking kan vere gøy, men du verda kor mykje vas som gjerast. Andre ting forskast det ikkje på - til dømes korleis elevar i små skular utviklar høgre sosial kompetanse enn dei som går på store skular)

 

[Sleiven]

Fekk gleda av å hospitere på landets beste skule fredag (ut frå resultat på nasjonale prøver, iallfall). Veldig interessant. Så er kunsten å overføre det eg såg til eigen praksis....

Hva var trikset?

Gi elevene fasit på forhånd, eller drille dem i de forventede svarene på bekostning av undervisningen, samt sørge for at de evneveike er på ekskursjon eller sykmeldt den dagen prøvene tas. Virker like godt hver gang.

Å gi fasit på forhånd er en godt innarbeidet praksis i norsk skole. Ganske grei metode for å skjule for omverdenen hvor dårlig det egentlig står til.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Krever-opprydning-i-eksamenskaos-6850813.html

Når høyskoler og universitet gikk over fra tallkarakterer 1,2,3,4,5,6 til A,B,C gikk det er rundskriv ut som "greide ut" karakterskalen. Husker ikke nøyktig grensene men det medførte at en A som beste karakter ikke samvarer med en 1.0. og er B ikke er 2.0

A= spennet fra 1.0 til 2.2,
B= 2.3 til 2.6
C= osv

Dvs en utvanning av de gode karakterene, som samtidig medfører bedre karakterer på papiret. Dette var nok en arv fra universiteten hvor spennet i karakterskalaen aldri ble brukt og desimalene rundt 2,5 avgjorde mye.. I motsetning til NTH hvor karakterene var mer matematiske(1.0-1.5-2.0-2.5....) og 1.0 kun ble gitt en perfekt besvarelse, mens en feil medførte 1.5 eller det som værre var....

Av den grunn vet man ikke idag om man her en Særdeles god 1'er elev, eller en Meget god 2.2 elev .
For noen dager siden kom avkommet hjem med enda en A og utbrøt, " Jammen Pappa, jeg kunne jo ikke svare på alt og allikevel fikk jeg en A, jeg som bare håpet på en B"


Vi takker og bukker litt beskjemmet ,men skoleverden er ikke den samme som før.....

Sleiven

 

[Audiophile-Arve]

Fekk gleda av å hospitere på landets beste skule fredag (ut frå resultat på nasjonale prøver, iallfall). Veldig interessant. Så er kunsten å overføre det eg såg til eigen praksis....

Hva var trikset?

1. Gi elevene fasit på forhånd, eller drille dem i de forventede svarene på bekostning av undervisningen, samt sørge for at de evneveike er på ekskursjon eller sykmeldt den dagen prøvene tas. Virker like godt hver gang.

2. Å gi fasit på forhånd er en godt innarbeidet praksis i norsk skole. Ganske grei metode for å skjule for omverdenen hvor dårlig det egentlig står til.

Krever opprydning i eksamenskaos - Aftenposten

3. Når høyskoler og universitet gikk over fra tallkarakterer 1,2,3,4,5,6 til A,B,C gikk det er rundskriv ut som "greide ut" karakterskalen. Husker ikke nøyktig grensene men det medførte at en A som beste karakter ikke samvarer med en 1.0. og er B ikke er 2.0

A= spennet fra 1.0 til 2.2,
B= 2.3 til 2.6
C= osv

Dvs en utvanning av de gode karakterene, som samtidig medfører bedre karakterer på papiret. Dette var nok en arv fra universiteten hvor spennet i karakterskalaen aldri ble brukt og desimalene rundt 2,5 avgjorde mye.. I motsetning til NTH hvor karakterene var mer matematiske(1.0-1.5-2.0-2.5....) og 1.0 kun ble gitt en perfekt besvarelse, mens en feil medførte 1.5 eller det som værre var....

Av den grunn vet man ikke idag om man her en Særdeles god 1'er elev, eller en Meget god 2.2 elev .
For noen dager siden kom avkommet hjem med enda en A og utbrøt, " Jammen Pappa, jeg kunne jo ikke svare på alt og allikevel fikk jeg en A, jeg som bare håpet på en B"


4. Vi takker og bukker litt beskjemmet ,men skoleverden er ikke den samme som før.....

Sleiven

1. Her tek du feil. Iallfall når det gjeld Lesja. Og ein fire - fem andre distriktskommunar der eg har direkte kjennskap til tilhøva.
2. Dokumenter dette, er du snill.
3. Anar ikkje. Men det har vore ymse reglar og rundskriv, det er sant.
4. Utviklinga går vidare. Sidelengs, som ho alltid har gjort....

 

[Cyber]

Å gi fasit på forhånd er en godt innarbeidet praksis i norsk skole. Ganske grei metode for å skjule for omverdenen hvor dårlig det egentlig står til.

Sleiven

Har du noen kilde til dette? Jeg tror ikke det stemmer. De eneste jeg vet om som man gjør slikt med er grupper med elever som har spesielle behov og diagnoser.

 

[Sleiven]

Kjære audiofile-Arve og cybervision.
1. er ikke mitt sitat.
ad 2.

Svaret på jukset er godt dokumentert i linken til Aftenposten. Om det ikke er juks å få oppgaven utdelt 2-4 dager før eksamen og ha alle hjelpemidler og foreldre tilgjengelig så vet ikke jeg hvordan man kan jukse mere

ad 3. Ble distribuert til høgskoler i Stavanger og publiserte i elevaviser, Det var der jeg så det--

 

[Audiophile-Arve]

Kjære audiofile-Arve og cybervision.
1. er ikke mitt sitat.
ad 2.

Svaret på jukset er godt dokumentert i linken til Aftenposten. Om det ikke er juks å få oppgaven utdelt 2-4 dager før eksamen og ha alle hjelpemidler og foreldre tilgjengelig så vet ikke jeg hvordan man kan jukse mere

ad 3. Ble distribuert til høgskoler i Stavanger og publiserte i elevaviser, Det var der jeg så det--

Elevane kan velje mellom ulike eksamensformer når dei er oppe munnleg. Dei kan få 48 timars førebuing, eller ein halv time (sjekk her eksamensreglementet for t.d. Stavanger: "2. Rammer for lokalt gitt eksamen i Stavanger
I Stavanger kommune benyttes følgende eksamensformer med følgende rammer:
•
Elevene får utdelt tema/angitt trekkfag 48 timer før eksamensdagen
•
Elevene kan forberede sin presentasjon.
o
i løpet av 48 timer – eller - i løpet av 30 minutter
•
Elevene skal ha tilgang til IKT under forberedelsen
•
Elevene har rett på, men ikke plikt til, veiledning fra faglærer under forberedelsen
•
Elevene kan gå opp til eksamen
o
Enkeltvis, i par eller i grupper på 3
•
Elevene kan også gå opp i klasseromsmodell")Sjølvsagt leg

gjast lista annleis for 48 enn for 1/2 times førebuing. Og når to elevar går opp som par, får dei ein time totalt, tilsvarande 1/2 når dei går opp einskildvis.

På eksamensdagen settes det av 30 min. pr. elev - hvorav minst 15 mi

 

[Proffen]

Hvordan skal man gjøre gull av gråstein, når representanter fra premissleverandøren er så hjelpe- og kunnskapsløs som dette?:
Ap vil bedømme elevene etter fravær - VG Nett om Skole og utdanning

Kan vel tenkes at andre premissleverandørrepresentanter ikke holder særlig mye høyere nivå.....

mvh
Proffen

 

[Audiophile-Arve]

Her må nok journalisten også kritiserast. Eg har vore med på å fortelje at ein elev ikkje kan få karakter, fordi han har for lite oppmøte i faget til at læraren har eit forsvarleg vurderingsgrunnlag. Men dette er vel i grunnen sjølvsagt? Grunnen til fråveret kan ikkje verke inn, sjølv om det er stor skilnad i haldninga til skulen/faget om det gjeld ein situasjon der eleven har vore sjuk i lang tid, eller ein situasjon der eleven har vore på sydentur med/utan foreldra... Ein elev som har 50% frammøte må på ein eller annan måte dokumentere at han/ho har nådd dei kompetansemåla som krevst til dei ulike karakterane.

 

[Gjestemedlem]

Her må nok journalisten også kritiserast. Eg har vore med på å fortelje at ein elev ikkje kan få karakter, fordi han har for lite oppmøte i faget til at læraren har eit forsvarleg vurderingsgrunnlag. Men dette er vel i grunnen sjølvsagt? Grunnen til fråveret kan ikkje verke inn, sjølv om det er stor skilnad i haldninga til skulen/faget om det gjeld ein situasjon der eleven har vore sjuk i lang tid, eller ein situasjon der eleven har vore på sydentur med/utan foreldra... Ein elev som har 50% frammøte må på ein eller annan måte dokumentere at han/ho har nådd dei kompetansemåla som krevst til dei ulike karakterane.

Slik har det vel alltid vært. Er det så stort fravært at det ikke er grunnlag for å vurdere eleven faglig får man ikke karakter. Det nye her er at det ikke er det faglige grunnlaget som lenger skal avgjøre hvilken karakter man får, men hvor lydig og poliktoppfyllende man er. For en ekte sosialist er der mye viktigere for en person å være systemtro og lydig enn å være selvstendig og ha faglig kunnskap.

Jeg håper det er det siste vi ser av Helga Pedersen på mange mange år, for her demonstrerer hun tydelig hvilken kategori hun selv faller i.

Dette utspiller føyer seg godt inn i rekken av forsøk på å gjøre skolen (og resten av samfunnet) mer og mer lik en barnehage.

Norge tar skade av at slike mennesker har makt.