Fela Kuti & Afrika 70 - Gentleman (Creole Down Home Rec., 1973)
Vis vedlegget 167377
Selvfølgelig hørt om denne musikeren og politiske aktivisten, men spilt noe av ham? Nei. Forventningsfull? Ja.
Han ble født i Nigeria i 1938 og døde i LA i 1997 (av AIDS). Haugevis med utgivelser fra ca. 1970 - 1990.
Denne platen, som vel må kalles en EP, består av 3 kutt, ble spilt inn i 1973 og musikkstilen hans puttes av mange i Afro-beat-båsen. Jeg vil heller plassere den godt i et jazz-landskap, men med et klart afrikansk bakteppe. Det siste underbygges av vokalen som er gebrokkent "African-style" engelsk. Instumenteringen er tradisjonell med bass, trommer (og annet slagverk), pluss blåsere. Niks gitarerer her (som jeg hører ihvertfall).
Første kuttet (på 11 minutter), tittelkuttet, åpner forsiktig med orgel og sax som Kuti selv trakterer, men snart er bandet igang med skikkelige rytmer som
nesten kan minne om storbandjazz. Det svinger som bare dét, men hos Kuti står budskapet også sentralt. Her harselerer han over afrikanere som kler seg som europeere med en masse klær i den sterke varmen; de svetter og tilslutt lukter de alle dritt. Han selv vil også være en "Gentleman", men som han gjentar og gjentar: "I will not be a gentleman like that, I´ll be African, original". Bra, og 11 minutter er ikke for langt.
Neste, "Fefe Naa Efe", er en "Ashanti" (hvor Ashanti er et distrikt i Ghana) og omhandler det vakre i å betrakte kvinner som løper. Kuti må jo ha hatt en viss sans for humor og følgende må nesten tas med for å forstå dette: "It´s for vanity a woman holds her breast when she runs, not because she is afraid it´s going to fall" (sic!). Musikken er svært lik foregående kutt; det er flotte rytmer og det veksles mellom solopartier med blåsere, orgel og det vokale. I noen partier vil jeg driste meg til å si at det gir assossiasjoner til Mingus de gangene sistnevnte tro til med full blåserrekke og steady rytmer i bandet sitt. Bra kutt som fader ut efter 8 minutter og igjen er altså budskapet meget viktig.
Siste, "Igbe", er mer "Afro-beat" enn de foregående. Det betyr mer rytmeinstrumenter og kan vel bringe tankene til Syd-Amerika, noe som viser hvor tett musikk kan være beslektet uavhengig av kontinent. "Igbe" er en religiøs retning basert på dans og musikken får meg til "se" afrikanere i full dans og i fullt firsprang rundt bålet om kvelden og natten. Vokalen her består i å messe ut noe uforståelig, men det passer og gjør komposisjonen komplett.
Alt i alt et svært interessant og givende møte med en kar jeg skal høre mer på. Det er intet lettvint ved utgivelsen; her er både musikk og tekster gjennomtenkte og gjennomarbeidete og det er profft fremført.
9/10