Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Sluket

    Holistisk Hifi Helt
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    57.741
    Antall liker
    111.614
    Torget vurderinger
    23
    Hehe - Charlottenberg it is! Nøyaktig 1 time / 100 km. fra Slukoteket, så står jeg parkert utenfor VERDENS kjøttdisk hvor jeg får tre (identiske med de vi har i Norge) andebryst for prisen av ett her hjemme..... vaktler - samme forhold, prima bacon - check, hel and/gås/fasan til under halv pris - check, mineralvann på boks til kr. 4,- - check. Wagyu beef - check - American Prime Ribeye & T-bone - check...... lista er uutømmelig. Et himla utvalg, og til og med kompetente folk en kan snakke med i ferskvareavd. MEN, fisk er de elendige på, tilnærmet ikke-eksisterende men der er vi relativt godt dekket her faktisk.
     
    N

    nb

    Gjest
    Fra Italia-artikkelen Vredens linket til:

    - Hva? Dette stemmer ikke med undersøkelser om forbrukernes ønsker og vaner. Matinteressen er økende, veldig mange vil bruke mer penger på friske, gode råvarer. Kjedene går i utakt med en stadig større forbrukergruppe, sier Annechen Bugge, som ved Statens institutt for forbruksforskning holder oppsikt med våre nye spisemønstre

    Dette vet jeg faktisk ikke om jeg tror helt på. Hvor mange er "veldig mange"? Og "stadig større" - javel, men fra et sannsynligvis svært lavt nivå så spørst det fortsatt hvor stor denne gruppen egentlig er. Og til slutt er dette et klassisk eksempel på et spørsmål hvor sannsynligvis veldig mange svarer en ting, men gjør noe helt annet. Det er ikke så rart at mange svarer at "joda, de har lyst til å kjøpe fersk kortreist mat og ha et rikholdig utvalg å velge fra", men det er ikke det samme som at det faktisk kjøper de i butikken. I følge undersøkelser var det stort ønske om og betalingsvilje for ymse økologiske produkter, men om jeg ikke husker feil var det nesten ingen som faktisk kjøpte de i butikken. Og allerede i dag er det faktisk mulig å få kjøpt f.eks ost som faktisk smaker noe i omtrent alle norske butikker, men like forbannet kjøper de aller, aller fleste Norvegia - kanskje den vellagrede varianten om de skal være litt gærne.

    På "min" Rema-butikk finnes produkter fra Grøstad Gård. De ser nesten alltid ut til å straks gå ut på dato, noe som tilsier at nesten ingen kjøper de.
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    10.950
    Antall liker
    3.482
    Fra Italia-artikkelen Vredens linket til:

    - Hva? Dette stemmer ikke med undersøkelser om forbrukernes ønsker og vaner. Matinteressen er økende, veldig mange vil bruke mer penger på friske, gode råvarer. Kjedene går i utakt med en stadig større forbrukergruppe, sier Annechen Bugge, som ved Statens institutt for forbruksforskning holder oppsikt med våre nye spisemønstre

    Dette vet jeg faktisk ikke om jeg tror helt på. Hvor mange er "veldig mange"? Og "stadig større" - javel, men fra et sannsynligvis svært lavt nivå så spørst det fortsatt hvor stor denne gruppen egentlig er. Og til slutt er dette et klassisk eksempel på et spørsmål hvor sannsynligvis veldig mange svarer en ting, men gjør noe helt annet. Det er ikke så rart at mange svarer at "joda, de har lyst til å kjøpe fersk kortreist mat og ha et rikholdig utvalg å velge fra", men det er ikke det samme som at det faktisk kjøper de i butikken.
    Enig.

    Det har vist seg at folk ofte ikke handler i samsvar med hva de sier i sånne forbrukerundersøkelser. Dem klager over butikker med dårlig utvalg, men i praksis sveiper de innom supermarkedet på lørdagen, mens resten av uken handler dem på Rimi.
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.678
    Antall liker
    11.016
    Sted
    Trondheim
    Problemet er vel at "veldig mange" i Norge er totalt så få at markedet blir for lite.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Kom igjen. Hvor lett er det "å handle bedre mat?"

    Og hvor lett er det å få folk til å spise bedre? Å bryte matvaner er tungt arbeid som møter mye motstand. "Å, mamma, hvorfor har du kjøpt sånne pølser?"

    Selv får jeg bekymrede spørsmål om jeg "har tenkt å lage rar mat," fra folk jeg inviterer. Voksne folk, må vite.

    Poenget er at vi har elendig utvalg, og at aktørene som er tjent med dette, fra kooperativene til distributørene og detaljistene, syns det er helt i orden at vi ikke er mer krevende, det gjør det lettere for dem.
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    10.950
    Antall liker
    3.482
    Skal til London om 2 uker. Det blir nok en del Cheddar og Stilton i kofferten på returen. Maybe even some Wensleydale.
    Trist at det skal være slik i Norge anno 2013 at man må ta med den maten man skal spise fra utlandet.
    God tur.
    Jeg var i Manchester i romjula/nyttår.

    Mulig jeg kunne tatt med meg noe fra ostedisken, mens andre varer, f.eks sjokoladen, kan man trygt la være igjen.
    Rett ut av inngangsdøra på hotellet i sentrum av Manchester lå det en storkiosk. Jeg stod foran sjokoladehyllene, og i utgangspunktet hadde jeg lyst på en sjokolade, men fant ikke en eneste jeg hadde lyst på! Jeg visste hvordan alt dette smakte: Twix, Snickers, dairy milk og alt det andre. Jeg endte opp med å prøve Caramel fra en "legendarisk" engelsk sjokoladeprodusent fra 1800-tallet som heter Cadbury. Vel...hva kan du forvente av et sjokoladeprodukt som forlengst er blitt en del av storkapitalen på børsen og som i 2009 ble overtatt av Kraft Foods?
    Cabury Caramel har en veldig stor likhet med Nidars "Caramel" i størrelse og form, dem ser nesten identiske ut. Men jeg kan love at Nidars variant er av adskillig bedre sjokoladekvalitet. Jeg tar en bit av denne Cadbury Caramel i min munn og må bare forundres over at det går an å lage noe så intetsigende i sjokoladesmak. Du får ingen happy opplevelse av å putte dette i munnen. Selve karamelfyllet smakte "syntetisk". Nidars variant smaker mer ekte.
    Alle sjokoladene i hyllene kostet enten 0,79, elller 0,89 pund.

    På Duty Free shoppen på flyplassen var det samme elendigheten. Der stod det stablet opp med denne forferdelig After Eight som er totalt ødelagt. Dessuten var det et helt berg av megasize Toblerone hvor du fikk 3 stk for en hundrelapp. Den tiden Toblerone var en sjokolade for kjennere, kostet 1 megasize rundt 200 kroner.

    Også her hjemme er Freia/ Kraft Foods godt i gang med å "harmonisere" (fint ord, ikke sant?) produktene sine i et internasjonalt sjokolademarked. Denne harmoniseringen av smak er ensbetydende med forflatning i smak.

    Jeg skriver dette som et mottrekk i glorifiseringen av utenlandsk mat.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Da skulle du søkt på quality chocolate manchester. Du ville funnet mengder av butikker. Eksempelet ditt er meget søkt, og Nidar er ikke redningen, om du tror det. Industriell sjokolade er ikke sjokolade, uansett avsender.

    Her kunne du hatt det fint. Selv ville jeg stått over sjokolade med bacon, men det er meg.
    Chocolate Week | Chocolate Café
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    10.950
    Antall liker
    3.482
    Da skulle du søkt på quality chocolate manchester. Du ville funnet mengder av butikker. Eksempelet ditt er meget søkt, og Nidar er ikke redningen, om du tror det.

    Her kunne du hatt det fint.
    Chocolate Week | Chocolate Café
    Hva er det som er så søkt med eksemplet mitt?

    Som jeg har skrevet flere ganger tidligere til Deph, så er mitt fokus på hva som skjer og har skjedd med matvarekvaliteten innenfor 95% markedet, ikke 5% markedet og spesialbutikkene.
    Jeg vet ikke om du skjønner hva jeg mener?
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.252
    Antall liker
    11.104
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Fra Italia-artikkelen Vredens linket til:

    - Hva? Dette stemmer ikke med undersøkelser om forbrukernes ønsker og vaner. Matinteressen er økende, veldig mange vil bruke mer penger på friske, gode råvarer. Kjedene går i utakt med en stadig større forbrukergruppe, sier Annechen Bugge, som ved Statens institutt for forbruksforskning holder oppsikt med våre nye spisemønstre

    Dette vet jeg faktisk ikke om jeg tror helt på. Hvor mange er "veldig mange"? Og "stadig større" - javel, men fra et sannsynligvis svært lavt nivå så spørst det fortsatt hvor stor denne gruppen egentlig er. Og til slutt er dette et klassisk eksempel på et spørsmål hvor sannsynligvis veldig mange svarer en ting, men gjør noe helt annet. Det er ikke så rart at mange svarer at "joda, de har lyst til å kjøpe fersk kortreist mat og ha et rikholdig utvalg å velge fra", men det er ikke det samme som at det faktisk kjøper de i butikken.
    Enig.

    Det har vist seg at folk ofte ikke handler i samsvar med hva de sier i sånne forbrukerundersøkelser. Dem klager over butikker med dårlig utvalg, men i praksis sveiper de innom supermarkedet på lørdagen, mens resten av uken handler dem på Rimi.
    Og dette er også årsaken til at det kommer til å gå til helvete med vintilbudet i Norge om det forsvinner ut av polet.
     
    N

    nb

    Gjest
    Kom igjen. Hvor lett er det "å handle bedre mat?"

    Og hvor lett er det å få folk til å spise bedre? Å bryte matvaner er tungt arbeid som møter mye motstand. "Å, mamma, hvorfor har du kjøpt sånne pølser?"

    Selv får jeg bekymrede spørsmål om jeg "har tenkt å lage rar mat," fra folk jeg inviterer. Voksne folk, må vite.

    Poenget er at vi har elendig utvalg, og at aktørene som er tjent med dette, fra kooperativene til distributørene og detaljistene, syns det er helt i orden at vi ikke er mer krevende, det gjør det lettere for dem.

    I Oslo er det temmelig enkelt i alle fall. De fleste bydeler har en Meny/Ultra eller lignende som har et utvalg som er en god del større enn hva man finner på en vanlig Rema/Rimi/Kiwi/whatever, samt at det er ganske mye innvandrerbutikker med godt utvalg i grønnsaker og en del annet. Det er selvsagt uansett ikke på nivå med hva som er vanlig i det store landet utlandet, men det er - dersom man faktisk ønsket det - ikke en veldig stor utfordring å skru kostholdet opp et par hakk kvalitetsmessig. Bor man sentralt i sentrum er det enda greiere. Det er selvsagt lettfor de som kontrollerer store deler av verdikjeden at utvalget er begrenset - derom er det nok liten tvil - men jeg er ikke så sikker på om dette ønsket i befolkningen faktisk er så stort som man kan få inntrykk av. Man kunne jo tenke slik at dersom det var en slik stor etterspørsel så ville det være relativt grei skuring for landsdekkende kjeder med effektiv logistikk å tilby en del mer, og man kunne jo videre også tenke at slikt muliggjorde mindre priskonkurranse og større muligheter til marginer. At så ikke skjer i særlig grad synest jeg er en indikator på at reell etterspørsel kanskje ikke er allverden.

    For min egen del handler jeg stort sett basisvarer på Rema (dog en Rema godt over snittet), skal jeg ha noe spesielt eller være sikker på å få det jeg trenger drar jeg på Jacobs på Holtet (3 min kjøring unna der jeg bor) og for friske grønnsaker, frukt og ting jeg har glemt eller plutselig trenger bruker jeg hovedsaklig den tyrkiskdrevne grønnsakbutikken eller den lokale Spar som begge tar rundt 3 minutter å gå til.

    Med litt planlegging av mat fremover og et godt utvalg basisvarer hjemme klarer jeg med greit slikt. Når jeg er på besøk hos mamma og pappa på Sunnmøre er det langtfra like enkelt. Jeg kjenner litt en som var ferskvareansvarlig på en lokal butikk der jeg kom fra - han var tidligere kokk med yrkesstoltheten i behold og sa at han gjerne skulle tilbudt både det ene og det andre i den lille ferskvaredisken han hadde, men han sa at etterspørselen var nil, zip, nada så det funket ikke. Han hadde prøvd litt uten suksess. Ferdiglagde retter som kjøttpudding, pasta, fiskekaker o.l. solgte derimot som hakka møkk.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Det meste av "sjokolade" som selges i Norge har vel bare navnet felles med gode produkter. Over 50% sukker, melkefett, smakstilsettinger og så litt kakaopulver for brunfargens skyld. Spiller ingen rolle om det heter Freia, Nidar eller Cadburys.

    Men det som hadde vært kjekt hadde vært å kunne gi i forskjellige butikker og faktisk funnet forskjellige sjokolader og ikke det samme over alt.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Da skulle du søkt på quality chocolate manchester. Du ville funnet mengder av butikker. Eksempelet ditt er meget søkt, og Nidar er ikke redningen, om du tror det.

    Her kunne du hatt det fint.
    Chocolate Week | Chocolate Café
    Hva er det som er så søkt med eksemplet mitt?

    Som jeg har skrevet flere ganger tidligere til Deph, så er mitt fokus på hva som skjer og har skjedd med matvarekvaliteten innenfor 95% markedet, ikke 5% markedet og spesialbutikkene.
    Jeg vet ikke om du skjønner hva jeg mener?
    Joda. Men margarin, kokosfett og palmeolje i norske sjokolader, uansett produsent, burde du være i stand til å smake deg forbi, syns jeg. Melkepulver rund baut og selv i Nidars Bergene melk bruker de tørrmelk og soyalecitin, men i det minste slipper vi der skiten som går i andre "sjokolader."
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Freia Melkesjokolade er bedre enn Stratos, punktum.

    (og Nidar Bergene Melk).
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    10.950
    Antall liker
    3.482
    Det meste av "sjokolade" som selges i Norge har vel bare navnet felles med gode produkter. Over 50% sukker, melkefett, smakstilsettinger og så litt kakaopulver for brunfargens skyld. Spiller ingen rolle om det heter Freia, Nidar eller Cadburys.

    Men det som hadde vært kjekt hadde vært å kunne gi i forskjellige butikker og faktisk funnet forskjellige sjokolader og ikke det samme over alt.
    Min mening er at enn så lenge så holder den norske sjokoladen klart høyere kvalitet (selve sjokoladen) enn den engelsk/amerikanske varianten. Men som jeg sa, de store multinasjonale aktørene ønsker et ensrettet og harmonisert marked hvor produktene smaker det samme, globalt.

    Da jeg var 20 år flydde jeg første klasse med SAS over til New York. I setet ves siden av meg satt en eldre amerikansk kvinne. Hun hadde bunkret opp med Freia melkesjokolade og konfekt og snakket i store ordelag om den fantastiske norske sjokoladen.
    Man skal huske på at dette var lenge før Freia ble overtatt av Kraft Foods og selv standard melkesjokoladen fra Freia var den gang lagd for å nå opp til en standard i forhold til "det beste som de kunne".
    I dag ville ikke kvinnen ofret så mye tanke på standard norsk sjokolade. Hun ville sikkert handlet andre steder.

    Det som provoserer meg Gjestemedlem og Vredensgang, er at dere stadig henviser til at man kan jo dra til en spesialbutikk i en by, og da får man jo prima varer. Men hvorfor skal ikke butikken på Husøy på Senja eller i ei bygd i Møre og Romsdal kunne tilby sjokoladevarer som virkelig er lagd for å nå opp til en standard? På 70-tallet kunne man kjøpe akkurat disse samme sjokoladeproduktene som denne amerikanske damen var så begeistret for, selv på Senja og i ei bygd i Møre og Romsdal.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Stratos er bare den norske varianten av britenes Aero, og er etterhvert blitt rar i munnen. Freia melkesjokolade har ikke samme grad av rene ingredienser som Bergene melk, så om du foretrekker Melkesjokoladen er det nok vane og smakstilsetning som har ansvaret. Freia har klusset en del med Melkesjokoladen, forresten.

    Tuklet med melkesjokoladen - VG Nett
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Jeg håper da virkelig at du ikke spiser Freia Melkesjokolade, Espen?

    Og dette har da ingen ting med spesialbutikker å gjøre, selv om du kunne stukket innom en av mange sjokoladebutikker i England og sett at det vrimler av sjokolader som ikke er hivd ihop av multinasjonale konglomerater som er ute etter å fjerne ordentlige ingredienser og erstatte disse med kjemi.

    Eksemplene dine er veldig rare.

    Uansett, Haagen Ringnes tok turen til Belgia og en chocolatiér der, med et knippe norske sjokolader. Belgierens reaksjon på vår nasjonalsjokolade var uforglemmelig - og kan oppsummeres med at "dette ikke er sjokolade."

    Low-end mat og high-end elektronikk? Merkelig.
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    10.950
    Antall liker
    3.482
    Freia Melkesjokolade er bedre enn Stratos, punktum.

    (og Nidar Bergene Melk).
    Men Freia melkesjokolade er ikke hva det en gang var i smaksopplevelse. Men for Kraft foods er det viktigste å opprettholde mitt og ditt bilde av "et lite stykke norge" og brune kuer som går i solskinnet i den rene norske naturen.
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Men Freia melkesjokolade er ikke hva det en gang var i smaksopplevelse.
    Kan du egentlig dokumentere denne endringen, eller er det bare nostalgi? Har nemlig litt problemer med å ta anekdotisk "alt var mye bedre før"-prosa så veldig seriøst. "Å, alt var så mye bedre i gamle dager...hvis man ser bort fra barnedødligheten, levealderen, folkehelsen, krigene, fattigdommen, matmangelen, utdanningen, analfabetismen og et par andre sånne småting. Mye, mye bedre!".
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Sammenlign Marabou og den nasjonalromantiske supernorske melkesjokoladen ...

    Stikk innom både Marabous og Freias sider, og legg merke til at du ikke finner ingrediensfortegnelse for sjokoladene. Du anmodes i stedet om å se på pakken for "den aktuelle ingrediensfortegnelsen." It keeps changing.

    ;) Marabous.

    Skjermbilde 2013-01-17 kl. 13.24.55.png

    Bergene Melk gjør i det minste et forsøk på å reposisjonere med "opprinnelig" melkesjokolade. De bruker tørrmelk pga prosessen, men ellers er det bra å se hva de har i den sjokoladen, om man først vil ha melkesjokolade i Norge, og ikke har lyst til å la seg lure av smaksstoffer.
     
    Sist redigert:

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    10.950
    Antall liker
    3.482
    Men Freia melkesjokolade er ikke hva det en gang var i smaksopplevelse. Men for Kraft foods er det viktigste å opprettholde mitt og ditt bilde av "et lite stykke norge" og brune kuer som går i solskinnet i den rene norske naturen.
    Kan du egentlig dokumentere denne endringen i ingrediensene, eller er det bare nostalgi? Har nemlig litt problemer med å ta anekdotisk "alt var mye bedre før"-prosa så veldig seriøst. "Å, alt var så mye bedre i gamle dager...hvis man ser bort fra barnedødligheten, levealderen, folkehelsen, krigene, fattigdommen, matmangelen, utdanningen, analfabetismen og et par andre sånne småting. Mye, mye bedre!".
    Hvis du er bevisst, så er du deg bevisst de endringer som skjer over tid.

    det meste av ting og tang i dag er mye bedre enn tidlige; biler, båter, elektronikk, egenskapene til fritidsklær osv osv osv. Så dette er ikke nostalgi fra min side.
    Men noe av det mest primære, som maten vi spiser, er ikke blitt bedre innenfor 95% markedet, den er dårligere. F.eks ble jeg temmelig opprørt i går da jeg så forbrukerinspektørene hvor det handlet om å sprøyte saltvann inn i kyllinger og kjøtt. Og så kom en forbruksforsker med følgende uttalelse: " Men blindtester viser faktisk af folk flest foretrekker kylling som er sprøtet med vann, fordi hvis den ikke er sprøytet med vann blir den seig og tørr å spise".
    Ja, det er sikkert riktig det. Men det som ikke ble sagt er at standard kylling anno 2012 er så hurtigdrevet at det vanskelig kan bli godt i original form uten å tilsette saltvann og grillkrydder. Så her "reparerer" man et produkt som i utgangspunktet er feil laget. Hallo???

    ellers finnes det svært mye godt av spesialprodukter innen mat i dag.
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Freia melkesjokolade har ikke samme grad av rene ingredienser som Bergene melk, så om du foretrekker Melkesjokoladen er det nok vane og smakstilsetning som har ansvaret.
    Og så? Hva angår mat er jo kvalitetsbegrepet enda mer diffust og subjektivt enn selv for musikk/lyd. Hvorfor er "naturlig" pr.def. bra mens "kunstig" pr.def. er dårligere? Maten på elBulli feks var jo i høyeste grad kunstig, Ferran Adrià er nesten like mye labratorietekniker som han er kokk.
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Kan du egentlig dokumentere denne endringen i ingrediensene...?
    Hvis du er bevisst, så er du deg bevisst de endringer som skjer over tid.
    Den setningen passer bedre i en overskrift på alternativ.no enn som svar på et konkret spørsmål, men det du prøver å si her er altså "nei"?

    Men noe av det mest primære, som maten vi spiser, er ikke blitt bedre innenfor 95% markedet, den er dårligere.
    Tja, mangelsykdommer av ymse sort var jo veldig mye mer utbredt før da. Og forventet levealder var også betydelig lavere, folk har aldri levd lengre enn nå.

    Og det er tre ganger flere mennesker på jorden enn da besteforeldrene dine var unge, så effektivisering av produksjonsmetoder er en absolutt forutsetning for å kunne lage nok mat til alle. Det er ikke mulig å frembringe nok mat til dagens befolkning med produksjonsmetodene de hadde på 1800-tallet. Så får du veie det opp mot egen hang til nostalgi.
     
    Sist redigert:
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Når El Bulli skal brukes til forsvar for Kraft Foods innsats for å homogenisere Marabou og Freias melkesjokolader, da kan det være greit med en pust i bakken, trur eg.

    Men i likhet med Jörg Zipprick har jeg lite til overs for Adriàs tilsetningsiver, og syns det er fint når det er naturlige ingredienser man spiser.
     

    MaKi

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.04.2005
    Innlegg
    3.990
    Antall liker
    231
    Torget vurderinger
    4
    Jeg vet ikke om det er dette Espen er inne på, men: diskusjonen blir ofte dithen at vi ikke får valgt det ene eller andre flotte produktet i dagligvarehyllene. Jeg vil også gjerne ha lettere tilgang til dette utvalget, for all del. Men, enda viktigere er det for meg at de vanlige, daglige produktene er bedre. Altså at det er mer fisk i fiskekakene, mindre vann/mer kjøtt i kjøttproduktene, frukt og grønnsaker som har farge og ikke er i forråtnelsesprosess før de når butikkhyllene, generelt bedre kvalitet i alle ledd, kombinert med nettopp ett større utvalg/lettere tilgang til ekstra gode varer.

    Jeg blir også trist hver gang jeg har vært i Italia og kommer hjem eller for den saks skyld har vært en tur i Danmark og spist smørrebrød. Men, det er ikke luksusvarene jeg til enhver tid savner. Nei, det er bedre kvalitet på den enkle, gode husmannskosten. Denne "cucina povera" vi er villige til å betale gode penger for i utlandet.

    Jeg kan godt huske all den gode maten jeg fikk hjemme i oppveksten både hos min mor og mormor som var nærmeste nabo. Matinteressen har alltid vært høy i min familie, men med en annen innfallsvinkel enn idag, muligens. De ga forsåvidt blaffen i parmesan og breseola så lenge det var fersk fisk å få. Den gang var det fortsatt grønnsakshaller, fiskebutikker og slaktere i nærheten. Å dra i delikatessebutikk gjorde man de gangene en helgerett trengte ingredienser man ikke fant i dagligvaren, og det var greit.

    Mulig dette ble mer rørete enn intensjonen var. Poenget mitt er vel at skal vi få det noe bedre, så tror jeg ikke vi skal regne med å få konvertert mannen i gata til å like mat. Liker du god mat er du idag snobb pr definisjon. Det må nok gå via forbrukerinformasjon a la gårsdagens program, men med ett langt bedre innhold. Folk flest tror på det de ser og leser. Hvis noen sier dette er best (les tester på tv) så tror de på det. De må mao indoktrineres av folkeopplysning.
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Når El Bulli skal brukes til forsvar for Kraft Foods innsats for å homogenisere Marabou og Freias melkesjokolader, da kan det være greit med en pust i bakken, trur eg.
    Det har ikke noe med melkesjokoladen å gjøre, det har med argumentasjonsformen "naturlig=bra" å gjøre. Men det skjønner du jo, så sofismen er overflødig.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Slik leser jeg slett ikke diskusjonene, Maki. Riktignok er både jeg, nb, Gjestemedlem, Sluket og andre blitt anklaget for å være fisefine frognertanter med rart utviklede matvaner, men den ballen lar vi ligge.

    Jeg er ikke ute etter at butikkene skal fylles med esoteriske matvarer, men at grunnsortimentet skal ha en kvalitet som ikke tenderer til dyrefôr fremfor menneskeføde. Det kunne vært greit med fiskekaker som inneholdt fisk, rå fisk som ikke svømmer i bakterier, kjøttvarer som er hva de utgis å være - og alternativ til disse basismatvarene når norske produsenter ikke vil eller får lov til å gjøre en innsats. F.eks. syns jeg vi gjerne må få kjøpe kjøtt fra andre land til greie priser, når vi bys melkekyr fremfor ordentlig kjøtt.
    Jeg kunne også tenkt meg å vite mer om hva dyrene og fisken spiser, og å være sikker på at det jeg blir fortalt er riktig.
    Jeg syns det er dumt at det er russerne som forteller oss at vår oppdrettsfisk er stinn av kadmium, for eksempel, og det hadde vært bra om Mattilsynet var på forbrukernes lag, og ikke på kooperativenes.

    Norske tomater klarer jeg meg fint uten, egentlig, og det er bra vi har gitt opp å dyrke bananer her. Det er tankevekkende at dette langstrakte landet har den samme melkesmaken, samme smørsmaken og samme påleggssmaken fra nord til syd, og det syns jeg er dårlig bruk av menneskelige ressurser og innsikt. Men som sagt er vår mat kun steget opp fra dyrefôr i mange tilfeller, og det er ikke en overdrivelse.

    En tid tilbake fikk jeg servert følgende beskrivelse av volumet i en større norsk matkjede, med tanke på hva gjennomsnittskunden var ute etter: Bruker et fåtall av varer og er mye orientert mot enkel rask mat og billige produkter. Pizza, pølser og farse er den mest brukte middagen i hverdagen.

    Så lenge systemet er slik at det er lang vei til alternativer, så blir vi sittende i dette sporet, og det er dumt. At man så innimellom tillater seg å påpeke hva som kunne vært mulig, og jeg er overbevist om at Norge kunne vært matleverandør til verden til premium priser, så skal ikke det tolkes som spasmer fra fisefine frognerfruer.
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Det er en vedtatt politikk at norske bønder skal produsere basisvarer. Videre skal de som følge av lønns-/kostnadsnivået tjene fem ganger mer på dette enn bønder i områder som fra naturens side er langt mer egnet for slik produksjon. En kombinasjon av kostnadskutt i alle ledd og Festung Norwegen importvern er en forutsetning for en slik politikk. Pluss dårlig ressursutnyttelse og ytterligere forskyvning av lønns-/kostnadsforskjeller såklart.
     
    Y

    ymir

    Gjest
    De det søkes etter forsvant med industrialiseringen av landbruket, kommersialisering og kapitalismen.
    I den grad sosialistene hadde tilgang til mat,var det mye fra et svart ferskvare marked.

    Da forsvant også store deler av kulturen.Hadde en medelev på landbrukskulen fra Færøyane,
    der borte levde de som vi gjorde for flere tiår siden.Han sa at "en nasjons kultur ligger i maten".
    Maten våres ligger i frysediskene,innpakket i plast....ødelagt.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    De det søkes etter forsvant med industrialiseringen av landbruket, kommersialisering og kapitalismen.
    I den grad sosialistene hadde tilgang til mat,var det mye fra et svart ferskvare marked.

    Da forsvant også store deler av kulturen.Hadde en medelev på landbrukskulen fra Færøyane,
    der borte levde de som vi gjorde for flere tiår siden.Han sa at "en nasjons kultur ligger i maten".
    Maten våres ligger i frysediskene,innpakket i plast....ødelagt.
    Ja, vi er verdensledende i frossen, tørr og våt (hermetisk) mat. Vi er også ledende på smøreoster, om det er en trøst. Vi betaler en pris for å ha lange avstander fra noen få sentraliserte produsenter til forbrukere langs hele landet.

    Amerikanere etter en runde på Vestlandet: "Why is so much food in tubes?"
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    10.950
    Antall liker
    3.482
    Jeg husker ikke om dette NRK2 programmet "Matvareindustriens mørke hemmeligheter" er omtalt tidligere i denne tråden, jeg nevnte den så vidt tidligere i et innlegg. kanskje vredens har nevnt programmet?

    Vel, i dette programmet kom det tydelig frem hvordan matvaregigantene hele tiden prøver å reparere noe som i utgangspunktet er feil i vår matvareproduksjon. Farlige E-coli bakterier har vært et stadig problem i kjøttproduksjonen i USA. Kan ikke forklare hele kjeden her, men her er en ting: fordi mais er billigere enn gras, har man tilvendt storfeet til å spise mais. Men dette er ikke naturlig for dyra. En av ulempene er at den naturlige tarmbalansen forstyrres og en spesiell og farlig E-coli oppstaår lett. Dette sammens med at dyra står i dritt opp til leggene og er forurenset i det de ankommer slakteriet. Maisen må dessuten transporteres til dyra og sjiten som kommer ut kan ikke brukes som gjødsel og må bli transportert bort som avfall.
    Det tas i bruk stadig flere høyteknologiske produksjonsmetoder på slakteriene for å avhjelpe problemet. Det siste leddet i denne kjeden av behandling av kjøttet er at det vaskes i ammoniakk.

    Som en paralell til industrilandbruket ble vist et eksempel fra gammeldags landbruk hvor dyra gikk på enga og spiste gras og hvor sjiten fra dyra ble til gjødsel for graset igjen osv. Ved denne naturlige og harmoniske måten å drive landbruk på ble det dokumentert at andelen farlige E-coli var bare 25% enn hva kjøttfabrikkene hadde, og dette helt uten bruk av noen av disse prosessene som kjøttfabrikkene måtte ty til for å få ned bakteriemengden til et forsvarlig nivå. Ganske tankevekkende!
    Her reparerer man noe som i utgangspuntet er feil.
     

    MaKi

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.04.2005
    Innlegg
    3.990
    Antall liker
    231
    Torget vurderinger
    4
    Vel, bare så det er klart: jeg kaller ingen av dere fisefine, da plasserer jeg samtidig med selv i samme bås. Med ett dårlig språk prøvde jeg bare å nyansere forskjellen på top notch-varer og god nok kvalitet, og det viser seg at vi mener det samme. Jeg snakker med så mange som mener de er så opptatt av mat. De har spist på den ene stjerne-restauranten etter den andre, og de vil helst at enhver butikk skal ha delikatessenivå av beste, franske sort. Det er denne sort/hvitt tankegangen jeg ikke henger med på. Jeg liker vel også slikt, men livet hadde vært fattig hvis alt var russisk kaviar. Jeg liker vakre ur, er opptatt av pent tøy og som så mange her inne er jeg generelt glad i produkter med en tanke og kvalitet bak.
    Men, det må finnes noe helt vanlig og, bare at det helt vanlige kan være så mye bedre. Det er det alle selvtitulerte "gourmeter" ofte ser ut til å ha gått glipp av. Gleden av å kunne be inn på fersk kjøtt og suppe på en søndag, at man da finner det man trenger i butikken uten at kjøttet er likbleikt, at grønnsakene er brune osv. Jeg mener det bor mye fine dining i våre enkle retter. Bare se hva Rick Stein reiser verden rundt for å oppdage; vi har (nasjonal)rettene, men vi må bortimot importere ingrediensene for å lage de skikkelig. Trist


    Slik leser jeg slett ikke diskusjonene, Maki. Riktignok er både jeg, nb, Gjestemedlem, Sluket og andre blitt anklaget for å være fisefine frognertanter med rart utviklede matvaner, men den ballen lar vi ligge.

    Jeg er ikke ute etter at butikkene skal fylles med esoteriske matvarer, men at grunnsortimentet skal ha en kvalitet som ikke tenderer til dyrefôr fremfor menneskeføde. Det kunne vært greit med fiskekaker som inneholdt fisk, rå fisk som ikke svømmer i bakterier, kjøttvarer som er hva de utgis å være - og alternativ til disse basismatvarene når norske produsenter ikke vil eller får lov til å gjøre en innsats. F.eks. syns jeg vi gjerne må få kjøpe kjøtt fra andre land til greie priser, når vi bys melkekyr fremfor ordentlig kjøtt.
    Jeg kunne også tenkt meg å vite mer om hva dyrene og fisken spiser, og å være sikker på at det jeg blir fortalt er riktig.
    Jeg syns det er dumt at det er russerne som forteller oss at vår oppdrettsfisk er stinn av kadmium, for eksempel, og det hadde vært bra om Mattilsynet var på forbrukernes lag, og ikke på kooperativenes.

    Norske tomater klarer jeg meg fint uten, egentlig, og det er bra vi har gitt opp å dyrke bananer her. Det er tankevekkende at dette langstrakte landet har den samme melkesmaken, samme smørsmaken og samme påleggssmaken fra nord til syd, og det syns jeg er dårlig bruk av menneskelige ressurser og innsikt. Men som sagt er vår mat kun steget opp fra dyrefôr i mange tilfeller, og det er ikke en overdrivelse.

    En tid tilbake fikk jeg servert følgende beskrivelse av volumet i en større norsk matkjede, med tanke på hva gjennomsnittskunden var ute etter: Bruker et fåtall av varer og er mye orientert mot enkel rask mat og billige produkter. Pizza, pølser og farse er den mest brukte middagen i hverdagen.

    Så lenge systemet er slik at det er lang vei til alternativer, så blir vi sittende i dette sporet, og det er dumt. At man så innimellom tillater seg å påpeke hva som kunne vært mulig, og jeg er overbevist om at Norge kunne vært matleverandør til verden til premium priser, så skal ikke det tolkes som spasmer fra fisefine frognerfruer.
     
    Y

    ymir

    Gjest
    E-coli og industriell storskala produksjon får for naturlig nok også store konsekvenser.

    Industrialiseringen gjør at "alle" får tilgang til betalbar mat.Det er få i vesten som legger seg sultne.
    Dette er også en styrt politikk.Er folket mett,orker de ikke å gjøre revolusjon,gi de i tillegg en TV og
    søppelunderholdning så pasifiseres folket enda mere slik at kapitaleierne får arm-rom til et uetisk liv.



    Vi har også hatt en STOR økning i kjøttproduksjonen.HVOR MYE KORN GÅR TIL DETTE?


    Prosent av kornet brukt til for i verden?


    USA 70%
    Øst-Europa 64%
    EU 57%
    Tidligere Sovjet 56%
    Brasil 55%
    Japan 48%
    Midtøsten 33%
    Kina 20%
    Sørøst-Asia 12%
    Afrika sør for Sahara 2%
    India 2%


    AV DETTE FÅR VI TIL BAKE 10% i form av kjøtt og melk.

    Hentet fra lærebok i økologisk landbruk fra 1996.Kjøttforbruket har økt siden dengang.

    VI MÅ TENKE OSS OM,OG SLUTTE Å KLAGE.Vi blir bare feitere og feitere,og sjukere både i kropp og sjel.

    En god øko-bonde får mer ut av jorda si enn en dårlig konvensjonell bonde.


     

    Vedlegg

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    10.950
    Antall liker
    3.482
    E-coli og industriell storskala produksjon får for naturlig nok også store konsekvenser.

    Industrialiseringen gjør at "alle" får tilgang til betalbar mat.Det er få i vesten som legger seg sultne.
    Dette er også en styrt politikk.Er folket mett,orker de ikke å gjøre revolusjon,gi de i tillegg en TV og
    søppelunderholdning så pasifiseres folket enda mere slik at kapitaleierne får arm-rom til et uetisk liv.



    Vi har også hatt en STOR økning i kjøttproduksjonen.HVOR MYE KORN GÅR TIL DETTE?


    Prosent av kornet brukt til for i verden?


    USA 70%
    Øst-Europa 64%
    EU 57%
    Tidligere Sovjet 56%
    Brasil 55%
    Japan 48%
    Midtøsten 33%
    Kina 20%
    Sørøst-Asia 12%
    Afrika sør for Sahara 2%
    India 2%


    AV DETTE FÅR VI TIL BAKE 10% i form av kjøtt og melk.

    Hentet fra lærebok i økologisk landbruk fra 1996.Kjøttforbruket har økt siden dengang.

    VI MÅ TENKE OSS OM,OG SLUTTE Å KLAGE.Vi blir bare feitere og feitere,og sjukere både i kropp og sjel.

    En god øko-bonde får mer ut av jorda si enn en dårlig konvensjonell bonde.


    Fint at du kom med dette innlegget!

    Mange argumenterer med at skal man ha mat til alle, så man man akseptere en industriell storskalaproduksjon ala USA.
    Vel, husker jeg riktig fra programmet, så spiser den gjennomsnittlige amerikaner 80 kg kjøtt pr år. En etioper spiser et lite kjøttbein hver gang det er fest.

    Trenger man 80 kg kjøtt pr år og megasize porsjoner når man er ute å spiser? Er dette bra for velværen, vekta og den generelle folkehelsa? Hvis svaret er Nei, hvorfor har man da bygd opp et system som understøtter en slik livsstil?

    Som det kom frem i programmet jeg refererte til i mitt tidligere innlegg, så er svært mange amerikanere i lavere middelklasser og fattige i følgende situasjon: på grunn av et usunt kosthold over lang tid med mye kjøtt, fett, sukker og salt har dem pådratt seg livstilsykdommer. Dem trenger så medisiner for livstilsykdommene, medisiner som sluker store deler av inntektene. Da er dem kommet inn i en ond sirkel hvor det ikke er penger til å kjøpe sunn og dyrere mat. Da fortsetter dem med det billigste alternativet som er å kjøre innom hamburgersjappa og få en meny av kjøtt, chips og brus inn gjennom bilvinduet. Dette er faktisk billigere enn å lage søppelmat hjemme.

    I dag vil hvert tredje person i USA få diabetes før dem har blitt voksen.
    Levealderen i USA er nå på vei nedover.
     
    Y

    ymir

    Gjest
    USA som verdens største kornprodusent bruker altså 70% av sin produksjon til å fore opp dyr.

    AV DETTE FÅES 10% igjen som KJØTT OG MELK.



    90% forsvinner.
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.252
    Antall liker
    11.104
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    USA som verdens største kornprodusent bruker altså 70% av sin produksjon til å fore opp dyr.

    AV DETTE FÅES 10% igjen som KJØTT OG MELK.



    90% forsvinner.
    Det er ikke rett. En god del av disse 90% blir til metan (kufis) og er en betydelig bidrag til global oppvarming.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn