[...]
Jasså, melasse:
Melasse - Wikipedia
"Det er den brune tyktflytende væske som blir igjen når sukkeret er utvunnet fra
sukkerroer og
sukkerrør. Melasse inneholder ca. 60% sukker. Melasse er klissete og binder derfor støv godt."
Dette høres jo langt fra nøytralt ut, men meningen er at lydbildet skal "bindes godt sammen", ref wikipedias melasse, og kanskje få en ekstra varme/glød?
Er man oppvokst på gård, så er man oppvokst på gård. Vi hadde 25 liters? blikkdunker med melasse som ble brukt som dyrefor. For meg er melasse tykk, mørk sirup som typisk ikke er ment som menneskemat.
Poenget er altså at man kan sukre lyden, helle sirup over den (ref. amerikanske pannekaker med lønnesirup) eller endog ty til melasse. Dette utgjør altså en gradert stige. Hvis man ikke er til sukker, men isteden andre smakstilsetninger, kan man f.eks. ty til saus- eller kryddermetaforer. Det avhenger av om man ønsker lyden søtere, seigere, peprete eller hva.
Jeg er nok av den oppfattelse, det er kanskje ikke så uvanlig for de HiFi-interesserte, at man synes nøytralt høres appellerende og riktig ut. Hvorvidt jeg ender opp med noe 100 % nøytralt får vi se. Det er jo litt vanskelig dette når man ikke har så mye erfaring med utstyr fra tidligere. Inntil videre viderefører jeg denne ideologi/magefølelse til ytterligere lyttesesjoner.
Nøytralt, transparent osv. høres i utgangspunktet besnærende ut, men man bør være oppmerksom på at virkelighteten ofte ikke er vellykket, pen, behagelig, osv. Mange vil foretrekke utstyr som forsøker å presentere fonogrammene i et best mulig lys. Det er langtfra alle fonogrammer som har god teknisk kvalitet. Dette kan skyldes teknologien på opptakstidspunktet, dårlig utstyr, dårlig håndverk, omstendighetene, m.m. Hvis musikken allikevel er god eller i hvert fall hørverdig, ønsker man å gjøre det beste ut av det. Dette er f.eks. høyst relevant for de som liker gammel jazz og blues. Der er det mange "rustne" opptak. Hvis man liker rockabilly, finnes det knapt noe annet enn gamle opptak, langt fra alle er teknisk supre.
Hvis man tenker fotografi: Det er stor forskjell på lyset en sykehusfotograf benytter for å dokumentere utslett, føflekker, osv. ifht. det en portrettfotograf benytter for å ta et attraktivt bilde av en person. Tenk deg f.eks. at disse to skulle ta bilder av Pål Gunnar Mikkelsplass og forskjellen på bildene. Begge viser Mikkelsplass, men de vil gjengi merkene i ansiktet hans ganske forskjellig. I begge tilfeller er de der, men de presenteres og betones ganske forskjellig.