Det sier vel det meste om kaoset viss man mener stater ikke trenger drive i balanse.
Kanskje noen av de største problemene slik jeg ser det er at de som styrer land ikke virker ha spessielt mye kunnskap om begrep som verdiskapning og lønnsomhet.Man forstår ikke at verdier må komme et grunnleggende sted fra,det holder ikke å trykke opp masse nye penger.Trykke opp nye penger bare utsetter problemet og gjør fallet enda større.En medisin for å midlertidig dempe smertene,hovedgrunnen til smertene forsvinner ikke av den grunn.
Politikere har lovd vekk goder i øst og vest for å komme til makten,og at det skal vere et spleiselag.Det er en veldig flott ide,men jeg synes ikke det ser ut som de forstår hvor verdiene man trenger for å holde et slikt kjør i balanse kommer fra.Stoltenberg & Co mener det er tax to the max,og det fungerer det i Norge så lenge vi har det sorte gull vi kan pumpe opp.Der ligger mesteparten av de grunnleggende verdien for Norge sin del.For de fleste andre som prøver å skape noe utenom oljen så ser man at tax to the max og stort offentlig byråkrati gjør det vanskelig å drive lønnsomt,utvikle og reinvestere.
Jeg tror man må reversere det store offentlige byråkrati man har bygget opp i Norge og resten av verden.
Jeg kan ta eksempelet fiskeri som jeg driver innen.Det er sagt at der er mange offentlige påpassere/barnevakter pr. fisker.Jeg har lest tall,men det er litt for deprimerende til at jeg orker å lagre slik informasjon i hjernen.Verdiene til å holde det gående kommer i bunn og grunn fra at vi som land er velsignet med en fantastisk fornybar ressurs som heter fisk.Verdier kommer ikke fra det offentlige byråkrati.Det er en stor kostnad som må dekkes inn fra en eller annen plass.Og mye av det betaler fiskerne/rederiene,i form av produktavgift(vi betaler en avgift til staten av fangstverdi) ,kontrollavgifter(slik at de har råd å reise rundt å pålegge oss fordyrende og tidkrevende ekstra-arbeid),arbeidsgiveravgift,osv.
Fiskerne blir færre,båtene færre,større og mer effektive,større kvoter pr.båt, fordi det er veien man er tvunget til å gå for å drive lønnsomt i dette landet.Byråkratene har blitt flere.Lovene og reglene blir flere og flere fra dag til dag.Jeg tipper der sitter så mange byråkrater med for lite praktisk å ta seg til,så dermed får de tiden til å gå med å finne på nye lover og regler.Når de nå annsetter folk i det offentlige fiskeribyråkrati så spør de etter folk med juridisk utdanning.Dette fordi de har laget et regelverk som er så komplisert og stort at de har store problemer med å forstå og håndheve det selv.
Innen fiskeri opplever vi det offentlige som at de jobber mot næringen,ikke på lag med oss for å utvikle det positivt.
Vi må konkurere med oljesektoren om dyktig arbeidskraft,og der må vi i tillegg konkurere med offentlig subsidierte lønninger i form av nettolønnsordninger.Synes det er helt hårreisende at de allerede er inne å bruker penger på subsidier i olje-bransjen,som er den suverent viktigste og største reelle verdikilden i Norge.
Det er igrunnen best jeg stopper der,for jeg kunne gulpet opp selvmedlinenhet over flere sider her,men det er ikke måten mange av oss er oppdratt til å jobbe på.Vi har stort sett innfunnet oss med alle de nye konglomeratene det offentlige har pålagt oss,og prøvt å gjort det beste ut av det,fordi vi rett og slett synes fiskeri er veldig fascinerende.Og mange av de som skaper arbeidsplasser er faktisk ikke griske ulver,men gjør det fordi man finner glede i å skape noe,utvikle noe,se det vokse på en bærekraftig måte,dvs man driver en bedrift så det går i pluss i motsetning til de fleste land(som er en slags bedrift) i verden.
Det er derfor jeg mener at ingen burde ha lov å styre et land uten å ha hatt praktisk erfaring med å drive en bedrift,og da selvsagt et opptakskrav at man har drevet den positivt
Innimellom må man bare få utløp for litt frustrasjon;-)