Ikke uventet uttrykker hr Ambjørnsen seg mere presist enn meg.
Godt skrevet.
Selv om Øygarden skulle være uskyldig, så har han malt seg inn et hjørne med meldinger og adferd.
Han blir dømt igjen, og burde nå kaste kortene og ta smekken.
|
Ikke uventet uttrykker hr Ambjørnsen seg mere presist enn meg.
Ja, det var utsagnet jeg tenkte på. Øygarden har vel sagt i prinsippet akkurat det samme.?Kanskje, hvis det er fornektelsen du tenker på; "I did not..." osv. En slightly liten forskjell er vel alderen på disse jentene, Billy brøt vel strengt tatt ikke loven, Ex`en fra Guddalen har brutt loven hvis han har praktisert sex med jenta. Bill`ern fortsatte vel også i jobben også etter hva jeg husker men noe fryd og gammen på hjemmefronten var det definitivt ikke så konene til disse har i hvert fall ikke mye til felles....Og Øygarden har aldri så lite til felles med Bill Clinton?Er ikke sikker på om hun evner det, men vi føler henne litt som Ali..det har jeg gjort lenge..Lurer på om Mette Yvonne Larsen føler seg litt som komiske Ali for tiden.
Det er IKKE fasinerende men tragisk. Har selv vært i to rettsaker som teknisk vitne og er IKKE imponert hvordan det norske rettsystemet fungerer. I begge saker hadde den tiltalte bedriften, som hadde forårsaket en betydelig forurensning pga feil beslutninger, skaffet seg en rasende god advokat. Aktoratet stilte med en nyutdannet advokat som ble vingeklippet i saken. Han klarte ikke å stille de rette spørsmål, hadde ingen teknisk innsikt, og jeg ble stoppet 2 ganger i forsøk på å pense ham inn på rett spor av motparten advokat som så at vi kom inn på ting som var fellende for hans kandidat. Selvfølgelig ikke min oppgave å prosedere men hva f.. gjør man når advokaten for aktoratet ikke har peilig, og ikke stiller de rette spørsmål. Kjerneårsakene til hvorfor forurensning skjenne kom vi derfor ikke inn på.Jeg er fascinert over at han er mer opptatt av hvilket ord som benyttes for å karakterisere innholdet, enn teksten i det faktiske innholdet. Det er akkurat som om han tror det er mulig å definere seg ut av elendigheten.
Det er egentlig ganske fascinerende å følge med på dette fra sidelinjen. Politisk tankegang møter rettsjuridisk tankegang. Ordmanipulasjon og selektiv argumentasjon som kan slenges ut uten å måtte ta noen konsekvenser møter etterettelig og helthetlig argumentasjon basert på fakta.
Helt normalt.Hvis det er "helt vanlig" der oppe i følge kommunens folkevalgte ledere, at aldrende menn sover i samme seng som småpiker når de har sjansen til det, og at dette er helt uproblematisk, så er det utvilsomt en ganske anderledes kultur på slikt enn hva som er vanlig ellers i landet.
Kanskje slik bare er sett på som frynsegoder i Vågå og dalstrøka innafor.
en vanlig oppfatning, men den er litt problematisk. Straffeutmålingen ved økonomisk kriminalitet er først og fremst for å ha en avskreddende effekt. Videre kan man nesten alltid basere seg på at økonomisk kriminalitet er begått med fullt overlegg - det kreves som regel nitid planlegging og detaljkjennskap til regelverket for å utføre den på en overbevisende måte. Formildende omstendigheter finnes sjelden, samt at det er å betrakte som underslag av midler det offentlige skulle ha en del av, noe som tradisjonelt regnes som temmelig alvorlig da det går ut over samfunnet som helhet. Straffeutmålingen er ikke basert på hvor moralskt frastøtende man måtte finne det ene kontra det andre.Litt OT, men likevel aktuelt: Rune Øygard fikk 2,25 år i fengsel - for seksuelle overgrep mot et barn. Lokal fallert forretningsmann risikerer 7 års fengsel - for økonomisk kriminalitet. Det er en så massiv ubalanse i dette at jeg får vemmelser. Dersom 7 år er riktig for sistnevnte, burde 21 år være riktig for førstnevnte - et ødelagt liv for et ødelagt liv, og så videre. Men det føyer seg pent inn i rekken av bruk av strafferammer: domstoler/myndigheter mener gjennom sin rettspraksis at det absolutt verste du kan gjøre, er å begå økonomisk kriminalitet (hvor skatteunndragelse definitivt er verst). Voldtekt av små og store, voldsutøvelse, mishandling og misbruk av barn og incest er for bagateller å regne i forhold til slik kriminalitet.
Påstand om 7 års fengsel for Johannes Lunde - Aftenbladet.no
Jeg kan ikke se at dette skulle danne grunnlag for å straffe den type forbrytelser mildere enn overlagt økonomisk kriminalitet. Og med oppblomstringen (den er muligens medieskapt i den forstand at problemet alltid har vært like stort, men mindre synlig) av seksuelle overgrep mot barn viser etter mitt skjønn med all mulig tydelighet at det også her er behov for en avskrekkende effekt i straffeutmålingen.Eller sagt på en annen måte: Det foregår ingen rasjonell vurdering av risiko og avkastning når man risikerer noen år i kasjotten for et ligg med noen.
Den alminnelige rettsfølese skranter fordi man gjerne legger vekt på hvor frastøtende man synest noe er. Med en slik tilnærming er det fort gjort å konkludere med at sedlighetsforbryteler, overgrep osv er verre enn å la være å betale noen titalls millioner i moms/skatt, drive prissamarbeid ved anbudskonkurranser osv osv.Jeg er ikke sikker på at alle som begår overgrep overfor barn nødvendigvis er mentalt syke, og synes det er forstemmende om det skal være en innbygd "sykdomsstrafferabatt" i strafferammer og -utmåling for slike forbrytelser. Jeg argumenterer forøvrig ikke for mildere straff for økokrim, men strengere straff for Øygard-handlinger (og tilsvarende) - om ikke annet så for å redusere gjentakelsessannsynligheten OG bidra positivt til den alminnelige rettsfølelse.
Poenget må være å forhindre at sedlighetsforbrytelser skjer. Jeg tviler sterkt på at det hjelper å slenge noen år ekstra på straffene. Jeg ser like liten hensikt i å øke straffene mye fordi at folk flest (med rette) finner det såpass frastøtende. Det er for øvrig et prinsipp innen rettsvesenet at systemet skal være forutsigbart, altså at det skal være relativt lik straff for like forbrytelser, så å plutselig øke straffene ville stride mot dette prinisippet. Straffene kan selvsagt økes over tid og så vidt jeg vet har norske domstoler generelt lagt seg i nedre del av strafferammene. Man kan alltids diskutere om det er riktig, men en fruktbar diskusjon rundt det bør starte med hva hensikten skal være.Skal man da akseptere relativt mildt straffenivå på sedelighetssaker fordi en ikke så lett får øye på motivasjonen for dem?
Men hvorfor skal det være slik at man må sette det ene opp imot det andre? Mulig jeg misforstår deg, men det virker som om du mener at økonomisk kriminalitet er "verre" enn seksualforbrytelser? Kan du i så fall gi en forklaring på hvorfor, rent objektivt uten å vise til tall som viser at samfunnet som helhet taper mer på unndragelse av inntekter enn at enkeltindivider faller utenfor arbeidslivet som følge av overgrep? Er økonomi alt?Den alminnelige rettsfølese skranter fordi man gjerne legger vekt på hvor frastøtende man synest noe er. Med en slik tilnærming er det fort gjort å konkludere med at sedlighetsforbryteler, overgrep osv er verre enn å la være å betale noen titalls millioner i moms/skatt, drive prissamarbeid ved anbudskonkurranser osv osv.Jeg er ikke sikker på at alle som begår overgrep overfor barn nødvendigvis er mentalt syke, og synes det er forstemmende om det skal være en innbygd "sykdomsstrafferabatt" i strafferammer og -utmåling for slike forbrytelser. Jeg argumenterer forøvrig ikke for mildere straff for økokrim, men strengere straff for Øygard-handlinger (og tilsvarende) - om ikke annet så for å redusere gjentakelsessannsynligheten OG bidra positivt til den alminnelige rettsfølelse.
Det er vel ingen som har hevdet at det er en "sykdomsstrafferabatt", poenget er at sannsynligvis er ikke mye strengere straffer et egnet virkemiddel til å redusere denne typen overgrep og lovbrudd. Det er som regel ganske mye kriminalitet selv i land med latterlig strenge straffer, det er i alle fall en indikator på at det er andre mekanismer i sving. Formålet med vinningskriminalitet er som regel rett å forstå, det er å tjene penger på ett eller annet av en eller annen grunn. Motivasjonen og drivkreftene bak de mer snuskete sakene er ikke så lett å få øye på.
Støttes.Er ikke effekten avskrekkende eller "rehabiliterende", så er den ihvertfall isolerende, hvilket etter min oppfatning har verdi i seg selv.