Jeg er ikke sikker på at alle som begår overgrep overfor barn nødvendigvis er mentalt syke, og synes det er forstemmende om det skal være en innbygd "sykdomsstrafferabatt" i strafferammer og -utmåling for slike forbrytelser. Jeg argumenterer forøvrig ikke for mildere straff for økokrim, men strengere straff for Øygard-handlinger (og tilsvarende) - om ikke annet så for å redusere gjentakelsessannsynligheten OG bidra positivt til den alminnelige rettsfølelse.
Den alminnelige rettsfølese skranter fordi man gjerne legger vekt på hvor frastøtende man synest noe er. Med en slik tilnærming er det fort gjort å konkludere med at sedlighetsforbryteler, overgrep osv er verre enn å la være å betale noen titalls millioner i moms/skatt, drive prissamarbeid ved anbudskonkurranser osv osv.
Det er vel ingen som har hevdet at det er en "sykdomsstrafferabatt", poenget er at sannsynligvis er ikke mye strengere straffer et egnet virkemiddel til å redusere denne typen overgrep og lovbrudd. Det er som regel ganske mye kriminalitet selv i land med latterlig strenge straffer, det er i alle fall en indikator på at det er andre mekanismer i sving. Formålet med vinningskriminalitet er som regel rett å forstå, det er å tjene penger på ett eller annet av en eller annen grunn. Motivasjonen og drivkreftene bak de mer snuskete sakene er ikke så lett å få øye på.