Selv om Frank i sin bok om Darwin-økonomien begynner med å tilskrive Adam Smith en snever definisjon av formålet med økonomisk samkvem, så har faktisk markedsøkonomien en funksjon som er ytterst viktig, hos både Smith og altså Frank.
Frank, R.H.: The Darwin Economy: Liberty, Competition, and the Common Good.
Smith var opptatt av noe det er lett å glemme, når man leser om "den usynlige håndens" magiske evner. Den usynlige hånden er en forvrengt Spenceriansk fortolkning av Smith, og langt fra han mente, som var omtrent dette:
Markets could not flourish without a strong underlying moral culture, animated by fellow-feeling, by our ability to understand our common bond as human beings and to recognize the needs of others.
En gyldig oppsummering av Smith, som mente at markedskøkonomien eksiterte for å bygge og sikre forbundets styrke, uavhengig av størrelse (landsby, by, nasjon). Dette ansporet de store samfunnsbyggerentreprenørene som bygde industrisamfunnet - både industrien og samfunnet rundt.
Noe altså Frank mener også må være målet med markedsøkonomien:
The good news is that we have the ability to tame the Darwin economy. The best solution is not to prohibit harmful behaviors but to tax them. By doing so, we could make the economic pie larger, eliminate government debt, and provide better public services, all without requiring painful sacrifices from anyone. That's a bold claim, Frank concedes, but it follows directly from logic and evidence that most people already accept.
Om man derimot velger en Spenceriansk tolkning av økonomisk aktivitet, der "the business of business is business," er man over i hva vi nå har opplevd siden tidlig 1980-tall, og utfallet var gitt på forhånd.