Politikk, religion og samfunn Krigen om økonomien

[erato]

Baserer statistikken seg på markedsverdi eller ligningsverdi da? Mine foreldre hadde null i formue til de var godt over 60, og jeg regner også med å ha null i formuestatistikken de neste 20-30 årene i hvert fall. Så jeg er pent parkert i den røde prikken, uten at jeg anser meg selv som særlig fattig av den grunn. Og hadde jeg fått muligheten til å bytte liv/livssituasjon med én som har en milliard i formue hadde jeg nok takket pent nei.

hvorfor det?

Hva skal jeg med så mye penger? Har jeg lyst til å bo på en herregård eller i en diger villa? Nei. Har jeg lyst til å omgås sossen? På ingen måte. Foretrekker jeg champagnenippende hageselskaper foran brune puber? Definitivt ikke. Det plager meg ikke en døyt at enkelte har milliardvis i formue, jeg ville ikke byttet plass med dem uansett. Dessuten har de ofte fått det gjennom å starte vellykkede firmaer/konserner, som tilbyr mye mer spennende arbeidsplasser enn man får i offentlig forvaltning.

Aksepterer det, men da burde du takket ja til millarden og delt ut en million til 1000 mennesker. Eller til et nyttig formål.

 

[Kaare G. Opsahl]

Baserer statistikken seg på markedsverdi eller ligningsverdi da? Mine foreldre hadde null i formue til de var godt over 60, og jeg regner også med å ha null i formuestatistikken de neste 20-30 årene i hvert fall. Så jeg er pent parkert i den røde prikken, uten at jeg anser meg selv som særlig fattig av den grunn. Og hadde jeg fått muligheten til å bytte liv/livssituasjon med én som har en milliard i formue hadde jeg nok takket pent nei.

hvorfor det?

Hva skal jeg med så mye penger? Har jeg lyst til å bo på en herregård eller i en diger villa? Nei. Har jeg lyst til å omgås sossen? På ingen måte. Foretrekker jeg champagnenippende hageselskaper foran brune puber? Definitivt ikke. Det plager meg ikke en døyt at enkelte har milliardvis i formue, jeg ville ikke byttet plass med dem uansett. Dessuten har de ofte fått det gjennom å starte vellykkede firmaer/konserner, som tilbyr mye mer spennende arbeidsplasser enn man får i offentlig forvaltning.

ok. Det er greit med litt penger på kistebunnen. Ting inntreffer og du kan jo tjotle rundt som vanlig for det. Intet krav om herregård

 

[Gubra]

Baserer statistikken seg på markedsverdi eller ligningsverdi da? Mine foreldre hadde null i formue til de var godt over 60, og jeg regner også med å ha null i formuestatistikken de neste 20-30 årene i hvert fall. Så jeg er pent parkert i den røde prikken, uten at jeg anser meg selv som særlig fattig av den grunn. Og hadde jeg fått muligheten til å bytte liv/livssituasjon med én som har en milliard i formue hadde jeg nok takket pent nei.

hvorfor det?

Hva skal jeg med så mye penger? Har jeg lyst til å bo på en herregård eller i en diger villa? Nei. Har jeg lyst til å omgås sossen? På ingen måte. Foretrekker jeg champagnenippende hageselskaper foran brune puber? Definitivt ikke. Det plager meg ikke en døyt at enkelte har milliardvis i formue, jeg ville ikke byttet plass med dem uansett. Dessuten har de ofte fått det gjennom å starte vellykkede firmaer/konserner, som tilbyr mye mer spennende arbeidsplasser enn man får i offentlig forvaltning.

Aksepterer det, men da burde du takket ja til millarden og delt ut en million til 1000 mennesker. Eller til et nyttig formål.

Fortrinnsvis her på HFS.

 

[nb]

Kronikken til Kalle Moene i dagens DN kan printes ut og henges på veggen som en påminnelse til noe som er greit å ha i bakhodet innimellom

Det sentrale resonnementet derfra:
....
Den økomiske evnen til å betale skatt blandes imidlertid sammen med den politiske viljen til å gjøre det. En grunn til sammenblandingen er at privat vareproduksjon og offentlig tjenesteproduksjon skjer under så ulike vilkår. For å finansiere velferdsstaten bytter vi i realiteten varer mot tjenester. Som skattebetalere gir vi fra oss inntekter som vi ellers kunne ha disponert fritt på materielle fristelser og statusgoder. Vi får tilbake en forsikring om at visse offentlige tjenester kommer til å være tilgjengelige, men uten at vi har full kontroll med sammensetning, kvalitet og utførelse. Den psykologiske kosmetikken er forskjellig. Mens velferdsstatens tjenestetilbud er til for oss bare når vi trenger det, fristes vi til å tro at det private varetibudet er til for oss bare fordi vi fortjener det.

Distribusjonen er også forskjellig. Varer produseres lenge før de så selges. Tjenester kan ikke lagres. De må bestilles. Det er timeavtaler hos private tannleger, frisører og advokater. I offentlg tjenesteproduksjon kan slike bestillinger lett forveksles med køer og ventelister.

Viktigst av alt er at vareproduksjon i privat sektor så mye lettere kan mekaniseres enn tjenesteproduksjon, også kalt Baumols lov. Siden det offentlige og private må betale omtrent samme lønn til sine ansatte, fremstår derfor offentlig tjenesteproduksjon som mye dyrere enn privat vareproduksjon. Vi få gi fra oss flere fristelsesgoder for hver tjeneste. Samfunnet har kort sagt blitt rikere på en måte som innebærer at de materielle fristelsene har blitt relativt billigere enn de nødvendige velferdsgodene.

Alt dette skaper velferdens paradoks: Samfunnets vilje til å finansiere velferdsstaten undermineres av den økonomiske evnen til å gjøre det. Folk flest innser lett at produktivitetsøkning gir innektsøkning, men de innser ikke like lett at arbeidsintensiv tjenesteproduksjon av den grunn også bli mer kostbar, relativt sett, og mindre fristende politisk sett. De applauderer det første, men klager på det andre - også ved valgurnene - selv om både inntektsøkningen og kostnadsøkningen har samme kilde.

Politisk retter vi baker for smed. Vi skylder på offentlig ineffektivitet og byråkrati. Men velferdsstatens høye kostnader kommer ikke nødvendigvis av dårlig motivasjon eller innsats i stat og kommune. Produktivitetsveksten i tjenesteprodukson vil forbli lav enten den foregikk i offentlig eller privat regi. Den kommer av at privat og offentlig sektor produserer forskjellige ting.
.....

Så det er ikke nødvendigvis så realistisk å forvente noen revolusjon innen dette område uansett hvilken løsning som foreslås eller velges. Det er noe med sakskompleksets iboende faenskap som gjør det noget komplisert å få til noe revolusjonerende.

 

[vredensgnag]

Kronikken til Kalle Moene i dagens DN kan printes ut og henges på veggen som en påminnelse til noe som er greit å ha i bakhodet innimellom

Det sentrale resonnementet derfra:
....
Den økomiske evnen til å betale skatt blandes imidlertid sammen med den politiske viljen til å gjøre det. En grunn til sammenblandingen er at privat vareproduksjon og offentlig tjenesteproduksjon skjer under så ulike vilkår. For å finansiere velferdsstaten bytter vi i realiteten varer mot tjenester. Som skattebetalere gir vi fra oss inntekter som vi ellers kunne ha disponert fritt på materielle fristelser og statusgoder. Vi får tilbake en forsikring om at visse offentlige tjenester kommer til å være tilgjengelige, men uten at vi har full kontroll med sammensetning, kvalitet og utførelse. Den psykologiske kosmetikken er forskjellig. Mens velferdsstatens tjenestetilbud er til for oss bare når vi trenger det, fristes vi til å tro at det private varetibudet er til for oss bare fordi vi fortjener det.

Distribusjonen er også forskjellig. Varer produseres lenge før de så selges. Tjenester kan ikke lagres. De må bestilles. Det er timeavtaler hos private tannleger, frisører og advokater. I offentlg tjenesteproduksjon kan slike bestillinger lett forveksles med køer og ventelister.

Viktigst av alt er at vareproduksjon i privat sektor så mye lettere kan mekaniseres enn tjenesteproduksjon, også kalt Baumols lov. Siden det offentlige og private må betale omtrent samme lønn til sine ansatte, fremstår derfor offentlig tjenesteproduksjon som mye dyrere enn privat vareproduksjon. Vi få gi fra oss flere fristelsesgoder for hver tjeneste. Samfunnet har kort sagt blitt rikere på en måte som innebærer at de materielle fristelsene har blitt relativt billigere enn de nødvendige velferdsgodene.

Alt dette skaper velferdens paradoks: Samfunnets vilje til å finansiere velferdsstaten undermineres av den økonomiske evnen til å gjøre det. Folk flest innser lett at produktivitetsøkning gir innektsøkning, men de innser ikke like lett at arbeidsintensiv tjenesteproduksjon av den grunn også bli mer kostbar, relativt sett, og mindre fristende politisk sett. De applauderer det første, men klager på det andre - også ved valgurnene - selv om både inntektsøkningen og kostnadsøkningen har samme kilde.

Politisk retter vi baker for smed. Vi skylder på offentlig ineffektivitet og byråkrati. Men velferdsstatens høye kostnader kommer ikke nødvendigvis av dårlig motivasjon eller innsats i stat og kommune. Produktivitetsveksten i tjenesteprodukson vil forbli lav enten den foregikk i offentlig eller privat regi. Den kommer av at privat og offentlig sektor produserer forskjellige ting.
.....

Så det er ikke nødvendigvis så realistisk å forvente noen revolusjon innen dette område uansett hvilken løsning som foreslås eller velges. Det er noe med sakskompleksets iboende faenskap som gjør det noget komplisert å få til noe revolusjonerende.

Ja, jeg likte godt den betraktninge, og nevnte den i en annen tråd. Han trekker opp en distinksjon de færreste har fått med seg.

 

[vredensgnag]

Det medfører betydelige ulemper når pengene forsvinner ut av økonomien ... kapital som ikke arbeider er død.

The Rich Are Hoarding Cash And It's Making Us A Lot Worse Off: Experts

 

[Gjestemedlem]

 

[vredensgnag]

Italiensk fabrikk ble flyttet til Polen i skjul - Makro og politikk - E24

 

[nb]

^ kreativt og stor gjennomføringsevne, om ikke annet.

 

[vredensgnag]

Kinas fortsatte økonomiske vekst avhenger av at takten i utbygging av kullkraftverk opprettholdes, men denne forutsetter tilgang på vann til kullutvinning. Det er blitt et problem.

China Coal-Fired Economy Dying of Thirst as Mines Lack Water - Bloomberg

 

[vredensgnag]

Satt på flyet på vei hjem fra en kulinarisk reise, og leste denne artikkelen:

The strange death of the British middle class � The Spectator

Den er det verdt å få med seg. Og gjerne denne som supplement:

http://www.theguardian.com/commentisfree/2013/aug/28/death-middle-class-undermine-democracy

 

[vredensgnag]

This thread is in need of some refreshment:

 

[Sluket]

Satt på flyet på vei hjem fra en kulinarisk reise, og leste denne artikkelen:

The strange death of the British middle class � The Spectator

Den er det verdt å få med seg. Og gjerne denne som supplement:

The death of the middle class will undermine our democracy | Suzanne Moore | Comment is free | The Guardian

Bra artikkel - og det er ikke vanskelig å trekke visse paralleller til vår egen situasjon, litt frem i tid.

 

[vredensgnag]

Det var en gang at folk flest hyllet og så opp til den fagorganiserte arbeideren. Organiseringen ble en motvekt mot overgrepene som arbeidsgivere og stat ikke nølte med å iverksette. Paul Krugman reflekterer over amerikanernes nylig avsluttede Labor Day helg, og i hvilken grad arbeidere er blitt demonisert i USA.
http://www.nytimes.com/2013/09/02/opinion/krugman-love-for-labor-lost.html?hp

Om ikke annet, for den som måtte undre, kan man lese det som en oppskrift på hvor vi er på vei her hjemme:

September 1, 2013

Love for Labor Lost

By PAUL KRUGMAN

It wasn’t always about the hot dogs. Originally, believe it or not, Labor Day actually had something to do with showing respect for labor.
Here’s how it happened: In 1894 Pullman workers, facing wage cuts in the wake of a financial crisis, went on strike — and Grover Cleveland deployed 12,000 soldiers to break the union. He succeeded, but using armed force to protect the interests of property was so blatant that even the Gilded Age was shocked. So Congress, in a lame attempt at appeasement, unanimously passed legislation symbolically honoring the nation’s workers.
It’s all hard to imagine now. Not the bit about financial crisis and wage cuts — that’s going on all around us. Not the bit about the state serving the interests of the wealthy — look at who got bailed out, and who didn’t, after our latter-day version of the Panic of 1893. No, what’s unimaginable now is that Congress would unanimously offer even an empty gesture of support for workers’ dignity. For the fact is that many of today’s politicians can’t even bring themselves to fake respect for ordinary working Americans.
Consider, for example, how Eric Cantor, the House majority leader, marked Labor Day last year: with a Twitter post declaring “Today, we celebrate those who have taken a risk, worked hard, built a business and earned their own success.” Yep, he saw Labor Day as an occasion to honor business owners.
More broadly, consider the ever-widening definition of those whom conservatives consider parasites. Time was when their ire was directed at bums on welfare. But even at the program’s peak, the number of Americans on “welfare” — Aid to Families With Dependent Children — never exceeded about 5 percent of the population. And that program’s far less generous successor, Temporary Assistance for Needy Families, reaches less than 2 percent of Americans.
Yet even as the number of Americans on what we used to consider welfare has declined, the number of citizens the right considers “takers” rather than “makers” — people of whom Mitt Romney complained, “I’ll never convince them they should take personal responsibility and care for their lives” — has exploded, to encompass almost half the population. And the great majority of this newly defined army of moochers consists of working families that don’t pay income taxes but do pay payroll taxes (most of the rest are elderly).
How can someone who works for a living be considered the moral equivalent of a bum on welfare? Well, part of the answer is that many people on the right engage in word games: they talk about how someone doesn’t pay income taxes, and hope that their listeners fail to notice the word “income” and forget about all the other taxes lower-income working Americans pay.
But it is also true that modern America, while it has pretty much eliminated traditional welfare, does have other programs designed to help the less well-off — notably the earned-income tax credit, food stamps and Medicaid. The majority of these programs’ beneficiaries are either children, the elderly or working adults — this is true by definition for the tax credit, which only supplements earned income, and turns out in practice to be true of the other programs. So if you consider someone who works hard trying to make ends meet, but also gets some help from the government, a “taker,” you’re going to have contempt for a very large number of American workers and their families.
Oh, and just wait until Obamacare kicks in, and millions more working Americans start receiving subsidies to help them purchase health insurance.
You might ask why we should provide any aid to working Americans — after all, they aren’t completely destitute. But the fact is that economic inequality has soared over the past few decades, and while a handful of people have stratospheric incomes, a far larger number of Americans find that no matter how hard they work, they can’t afford the basics of a middle-class existence — health insurance in particular, but even putting food on the table can be a problem. Saying that they can use some help shouldn’t make us think any less of them, and it certainly shouldn’t reduce the respect we grant to anyone who works hard and plays by the rules.
But obviously that’s not the way everyone sees it. In particular, there are evidently a lot of wealthy people in America who consider anyone who isn’t wealthy a loser — an attitude that has clearly gotten stronger as the gap between the 1 percent and everyone else has widened. And such people have a lot of friends in Washington.
So, this time around will we be hearing anything from Mr. Cantor and his colleagues suggesting that they actually do respect people who work for a living? Maybe. But the one thing we’ll know for sure is that they don’t mean it.

 

[erato]

Likevel stemmer lavinntektsgruppene som de gjør.....både i USA og Norge. Et mysterium.

 

[vredensgnag]

Likevel stemmer lavinntektsgruppene som de gjør.....både i USA og Norge. Et mysterium.

Om du går ned til kommentarfeltet til artikkelen, og klikker på Reader Picks, altså kommentarer som leserne har gitt sin støtte, så får man også forklaringen. Tiår med propaganda mot fagforeninger. Det er gullkorn i fleng, men folk har glemt bakgrunnen:

Propaganda works, especially decades of anti-labor propaganda from the overtly right-wing media and from stealth right-wing media, such as The Reader's Digest and the supermarket tabloids.

The result is a bizarre form of class envy. The audience for right-wing media has been taught to resent unionized workers, who usually have good wages, good working conditions, and good benefits. The right-wing media keep asking, "Why should those lazy union members get high wages, good working conditions, and good benefits when you don't?" It never frames , "Why don't you have the high wages, good working conditions, and good benefits that union members enjoy? Your parents and grandparents did."
​

...

Over the years I heard many people denigrate unions, while they worked their 40 hour week, got paid holidays, medical insurance, paid vacations without ever considering how they got these benefits. We celebrate Labor Day to commemorate those who risked their jobs and even lives so we could have those conditions. They did not come from the goodness of heart of industry, we fought for them.
Those conditions are at risk today.​

http://www.nytimes.com/2013/09/02/opinion/krugman-love-for-labor-lost.html?hp

 

[erato]

Men viljen til å sloss for lavere bompenger finnes....

 

[Gjestemedlem]

Men viljen til å sloss for lavere bompenger finnes....

Ja det er nok sikkert derfor Rødt ønsker at det offentlige skal finansiere infrastrukturen i landet. Det er vel mer et resultat av årelang propaganda og korrumpering av lokalpolitikere at det er blitt en aksept om at veibygging ikke lenger er fellesskapets ansvar men noe som skal privatfinansieres ved å rane penger av dem som må passere bomstasjonene i egen bil.

En ekstremt usosial politikk.

 

[Pink_Panther]

Men viljen til å sloss for lavere bompenger finnes....

Ja det er nok sikkert derfor Rødt ønsker at det offentlige skal finansiere infrastrukturen i landet. Det er vel mer et resultat av årelang propaganda og korrumpering av lokalpolitikere at det er blitt en aksept om at veibygging ikke lenger er fellesskapets ansvar men noe som skal privatfinansieres ved å rane penger av dem som må passere bomstasjonene i egen bil.

En ekstremt usosial politikk.

Det rare er jo at de som er mest for privatisering og rasjonalisering av offentlige tjenester samt økt grad av egenandeler er de som er mest mot bompenger.

 

[Gjestemedlem]

Men viljen til å sloss for lavere bompenger finnes....

Ja det er nok sikkert derfor Rødt ønsker at det offentlige skal finansiere infrastrukturen i landet. Det er vel mer et resultat av årelang propaganda og korrumpering av lokalpolitikere at det er blitt en aksept om at veibygging ikke lenger er fellesskapets ansvar men noe som skal privatfinansieres ved å rane penger av dem som må passere bomstasjonene i egen bil.

En ekstremt usosial politikk.

Det rare er jo at de som er mest for privatisering og rasjonalisering av offentlige tjenester samt økt grad av egenandeler er de som er mest mot bompenger.

Ja, bompenger burde jo være en absolutt knallsak for de mørkeblå på ytterste høyrefly. Minst mulig statlig finansiering samt bygging, drift og finansiering i størst mulig grad fra de private. Likeledes burde det være en rød hjertesak at det offentlige skal finansiere, bygge og drifte infrastrukturen i landet, og at veier, broer og tunneler er noe som kommer hele samfunnet til gode.

Norge er et underlig land noen ganger.

Folk er enda underlige.

 

[vredensgnag]

Digby tillater seg å kommentere protestene som er kommet i forbindelse med ordførervalget i NY. Kandidat Bill DeBlasio mener at folk med enorme inntekter godt kan få bidra til at skolene blir bedre. Det syns folk med enorme inntekter er en dårlig idé.
Måten de argumenterer på er fantastisk.

QOTD: sensitive plutocrats

by digby

“[Mayoral candidate Bill DeBlasio's proposal to raise taxes on the wealthy so that all children can attend pre-school] shows lack of sensitivity to the city’s biggest revenue providers and job creators,” said Kathryn Wylde, president of the Partnership for New York City, a network of 200 chief executive officers, including co-Chairman Laurence Fink of BlackRock Inc., the world’s biggest money manager.​

Greedy plutocrats have feelings too! Sheesh. Paying more in taxes hurts their feelings. These people are working as hard as they can to create lots of jobs by buying expensive jewelry, real estate, yachts and art. What more do these parasites...er, little people expect from them? Blood????

There's more:

“Almost anyone with a self-perceived degree of affluence will be uncomfortable with de Blasio’s tax ideas,” said Michael Steinhardt, chairman of New York-based asset manager WisdomTree Investments Inc. While growing inequality is troubling, Steinhardt said, “perhaps even more so is the thought that more government spending is the way out of our problems.”[...]​

E.E. “Buzzy” Geduld, who runs the hedge fund Cougar Capital LLC in the city and is a trustee of Manhattan’s Dalton School, where annual tuition tops $40,000, said de Blasio’s plan “is the most absurd thing I’ve ever heard” and “not a smart thing to do.”[...]​

The city should be cutting spending and taxes, said Peter Solomon, chairman of New York-based investment bank Peter J. Solomon Co. and a former Lehman Brothers Holdings Inc. vice chairman.​

FYI:

De Blasio, elected in 2009 to the watchdog post of public advocate, says he’s concerned that the number of middle-income city residents is shrinking. The richest 1 percent took home 39 percent of all earnings in 2012, up from 12 percent in 1980, according to the Fiscal Policy Institute, a nonprofit research group in New York.​

 

[Voff]

Likevel stemmer lavinntektsgruppene som de gjør.....både i USA og Norge. Et mysterium.

Er vel ikke så rart? Under den rødgrønne regjeringen har den sosial dumpingen aksellerert. Med import av billig arbeidskraft parret med "anbud" på arbeid som elitene ikke deltar i. Samtidig har politiker eliten og byråkratene dobblet sin egen lønn og bevilget seg feite pensjonsordninger.
Når den sosial underklasse ser at hva det dreeier seg om er er berike seg selv på felleskapets bekostning, så prøver man å gjøre det samme; dvs stemme på et parti der man i det minste kan beholde litt mer av inntektene sine i stedet for å sponse overbetalte SV'ere i offentlige stillinger. Det er alle mot alle nå....

Dert er forkastelig når en overbetalt og formuende AP politiker, med reise+ telefonregning på felleskapets bekostning som alene er større enn inntektene til bermen de forakter, beklager seg over sutringen over bompenger fra de med 300 000kr og noe (eller mindre) og tom eller overtrukket bankonto mellom hver lønnsutbetaling. De låter mer og mer som gamle dagers adel...

 

[nb]

Du er nok inne på noe der. Etablerte toppolitikere er i ferd med å bli en gruppe som blir fjernere og fjerere fra "folk flest". At mange godt mulig ville hatt det enda semrere med alternativet er i så måte et sidepoeng, det er en måte å vise sin misnøye på. Og misnøye har vi definitivt nok av her i landet virker det som.

Det er svært få med høyere utdannelse som stemmer FRP i Norge. Og da mener jeg svært få. Det kan nok, som du er inne på, ha sammenheng med hvem som merker lønnspress og hvem som ikke gjør det.

Jeg er såpass konspiratorisk anlagt at jeg regner den enorme økningen i offentlig sysselsetting som del av en plan for å konsolidere velgergrunnlaget. Jobber man i offentlig sektor er det ganske så rasjonelt å stemme til venstre for å trygge sin egen arbeidsplass.

 

[Sluket]

Det handler kun om å få skrapt seg til en plass på grautslottet ja.

 

[kveita]

Leste i dagens avis at Ben Eidissen er blitt multimillionær i barnehagesektoren. Det er et ganske sykt samfunn som tillater at offentlige midler brukes til å fremskaffe en ny adel. Og hvordan dette kan bli billigere en offentlig drevne barnehager er meg en gåte. Mine skattepenger går fan med rett i lomma på griske kapitalister. I tillegg må jeg subsidiere småbarnsforeldre gjennom kontantstøtten.

Da jeg hadde barn på begynnelsen av åtti og nitti tallet var det og ha barn en privat affære og barnehager et offentlig anliggende.

 

[Pink_Panther]

Leste i dagens avis at Ben Eidissen er blitt multimillionær i barnehagesektoren. Det er et ganske sykt samfunn som tillater at offentlige midler brukes til å fremskaffe en ny adel. Og hvordan dette kan bli billigere en offentlig drevne barnehager er meg en gåte. Mine skattepenger går fan med rett i lomma på griske kapitalister. I tillegg må jeg subsidiere småbarnsforeldre gjennom kontantstøtten.

Da jeg hadde barn på begynnelsen av åtti og nitti tallet var det og ha barn en privat affære og barnehager et offentlig anliggende.

Lukrativt å drive privat barnehage. Ikke forpliktet til å ta inn lærlinger, lite fagutdannede personale. Ingen spesialpedagoger og generelt lav bemanning.

 

[Gjestemedlem]

Det er gledelig og hyggelig at noen får til å drive barnehager så godt.

Actea og driftselskapene rår sannsynligvis over mye mye høyere kompetanse og erfaring på god barnehagedrift enn noen kommunal barnehage i Norge.

Det er jo langt i fra noen nødvendighet at barnepass skal være en offentlig oppgave. Er man så forstokket på dette får man heller sende ungene sine på pionerleir. Vi lever tross alt i Norge og ikke i Øst Tyskland.

Kjekt at foreldre kan sende sine barn i moderne gode barnehager i stedet for noen nedslitte kommunale rønner og barneparker.

 

[Gjestemedlem]

Leste i dagens avis at Ben Eidissen er blitt multimillionær i barnehagesektoren. Det er et ganske sykt samfunn som tillater at offentlige midler brukes til å fremskaffe en ny adel. Og hvordan dette kan bli billigere en offentlig drevne barnehager er meg en gåte. Mine skattepenger går fan med rett i lomma på griske kapitalister. I tillegg må jeg subsidiere småbarnsforeldre gjennom kontantstøtten.

Da jeg hadde barn på begynnelsen av åtti og nitti tallet var det og ha barn en privat affære og barnehager et offentlig anliggende.

Lukrativt å drive privat barnehage. Ikke forpliktet til å ta inn lærlinger, lite fagutdannede personale. Ingen spesialpedagoger og generelt lav bemanning.

Enten dikter du vilt eller så er du dårlig informert.

Her er en oversikt over Vifo-barnehagene (Som er en del av acteasystemet i Oslo som sansui aser på seg infarkt over.)

Våre barnehager / VIFO Barnehagene

 

[Pink_Panther]

Hva er sammenhengen med din link og min påstand?

 

[Gjestemedlem]

Hva er sammenhengen med din link og min påstand?

En sjanse til deg for å kunne belegge dine påstander om lite fagutdannede personer, ingen spesialpedagoger og generelt lav bemanning.

Dette er jo barnehagene Ben Eidissen som man er så forferdet over.

 

[nb]

Jevnt over er vel foreldre litt mer fornøyde med private barnehager enn med offentlige.

Det som virkelig er suspekt i den verdenen er derimot små imperier av familebarnehager.

Dersom man er så forferdet over at noen klarer å tjene penger på noe slikt så er fort den logiske endestasjonen at all virksomhet burde være offentlig. For det ville vel blitt SÅ mye bedre og billigere om man slapp å tenke på at man skal sitte igjen med et passende overskudd av næringsvirksomhet.

For øvrig er det så vidt jeg vet langt mer lukrativt å drive innen asylindustrien.

 

[Gjestemedlem]

Jevnt over er vel foreldre litt mer fornøyde med private barnehager enn med offentlige.

Det som virkelig er suspekt i den verdenen er derimot små imperier av familebarnehager.

Dersom man er så forferdet over at noen klarer å tjene penger på noe slikt så er fort den logiske endestasjonen at all virksomhet burde være offentlig. For det ville vel blitt SÅ mye bedre og billigere om man slapp å tenke på at man skal sitte igjen med et passende overskudd av næringsvirksomhet.

For øvrig er det så vidt jeg vet langt mer lukrativt å drive innen asylindustrien.

Man finner nok mye rart og useriøst i små familiedrevne barnehager, men de store profesjonelle selskapene driver på en helt annen måte og er fullgode eller bedre alternativer til offentlige barnehager.

Det er opp til myndighetene å lage retningslinjer for bemanning, drift, bygninger og miljø... og innenfor disse rammene er det mulighet for mange å tilby gode løsninger. Den eneste forskjellen er vel at om man er i det offentlige, så står man fritt til å gi faen i retningslinjer, la byggene forfalle, drive med vikarer og sommerhjelper og gå med solid underskudd uten at det får noen som helst konsekvenser annet enn kanskje en økning i neste års budgett.

 

[nb]

Nei, poltikere har lovet full dekning (eller rettere sagt 2/3 siden man må være fyllt 1 år innen 31. August) . Det medøfrer at kontrollen er ganske slack og at steder som burde vært stengt for lenge siden får drive på videre. De har kastet ganske mange ting til bølgene for å kunne si at det er full dekning. Nå kjenner jeg best til Oslo siden det er der jeg bor, men antar lignende fenomen finnes rundtomkring.

Loven og forarbeidene viser en del tydlige tegn på hastverksarbeide og de har neppe tenkt over konsekvensene, selv om de etter hvert begynner å bli tydelige, og da særlig i bydeler i Oslo hvor det er mye press.

 

[kveita]

Leste i dagens avis at Ben Eidissen er blitt multimillionær i barnehagesektoren. Det er et ganske sykt samfunn som tillater at offentlige midler brukes til å fremskaffe en ny adel. Og hvordan dette kan bli billigere en offentlig drevne barnehager er meg en gåte. Mine skattepenger går fan med rett i lomma på griske kapitalister. I tillegg må jeg subsidiere småbarnsforeldre gjennom kontantstøtten.

Da jeg hadde barn på begynnelsen av åtti og nitti tallet var det og ha barn en privat affære og barnehager et offentlig anliggende.

Lukrativt å drive privat barnehage. Ikke forpliktet til å ta inn lærlinger, lite fagutdannede personale. Ingen spesialpedagoger og generelt lav bemanning.

Enten dikter du vilt eller så er du dårlig informert.

Her er en oversikt over Vifo-barnehagene (Som er en del av acteasystemet i Oslo som sansui aser på seg infarkt over.)

Våre barnehager / VIFO Barnehagene

Slapp av kjære Depnot.
Jeg er frisk og rørlig, men jeg begynner og bli bekymret for din helse. D må ta på og mene noe om alt og hele tiden tro man har rett. Reklamebrosjyrer tar seg alltid bra ut på glanspapir. Du kommer ikke med noe fornuftig argument som viser at privat barnehagedrift er billigere. Go helg! Pass på blodpumpa!

 

[Pink_Panther]

Regnestykket er jo ganske enkelt. Det koster eksempelvis kr. x000 pr. mnd. for en barnehageplass. Privatbarnehage A/S tjener gode penger, den kommunale går i 0. Utgifter til bemanning er den største utgiftsposten. Hvor er det da den private tjener penger?

 

[nb]

Hvorfor driver ikke det offentlige med absolutt alt selv tror du? De velger på mange området å kjøpe varer og tjenester på det åpne markedet fremfor å produser disse selv. I Norge mottar for øvrig private barnehager mindre tilskudd enn hva offentlige gjør.

Dette er for øvrig et fint eksempel på at mange henger seg mer opp i hvem som leverer en tjeneste enn hva den koster det offentlige og hvor god kvaliteten på den er. Det er tydligvis også et stort problem for enkelte at noen klarer å drive med overskudd, da må det jo være noe virkelig skummelt som foregår.

Det hadde aldri vært så høy barnehagedekning som det er i Norge uten private aktører. Og det er mye mer lønnsomt for staten at noen (typsik en mor) er i lønnet arbeid heller enn å være hjemme for å passe barn fordi det ikke finnes noen barnehageplass.

 

[Pink_Panther]

Private barnehager dekker et behov, helt klart, men man skal ikke gjemme seg bak påstander om at de er billigere og bedre enn kommunale.
Et familiemedlem skal etterhvert flytte inn i omsorgsbolig sammen med 5 andre. Denne boligen krever en bemanning på ca. 30 personer. Ikke pokker at et privat firma skal drive business på disse 6 menneskenes situasjon. Det skal overhode ikke drives kalkyler på hvor mange gram bleiene skal veie før de byttes, hvor mange brødskiver de får til frokost eller om man kan tyne bemanningen ned til et absolutt minimum. Endel av disse private aktørene driver omsorg som andre driver kyllingoppdrett.

 

[nb]

Endel av disse private aktørene driver omsorg som andre driver kyllingoppdrett.

Noen konkrete eksempler eller er det noe du har bestemt deg for at slik er det?

Hvems feil er det forresten når et offentlig tilbud er under pari? Ta eksempelvis offentlige skoler. Til tross for likt rammeverk, like regler, like fagplaner, like retigheter for de ansatte osv osv så vil du nok finne ganske så stor variasjon i kvaliteten på hva som tilbys barn og ungdom. Noen er bare dyktige mens noen er bare udugelige. Som på alle andre områder av arbeids- og organisasjonslivet.

Når ble det å drive i null et kvalitetskriterie?

 

[Bjørn.H]

Nei, poltikere har lovet full dekning (eller rettere sagt 2/3 siden man må være fyllt 1 år innen 31. August) . Det medøfrer at kontrollen er ganske slack og at steder som burde vært stengt for lenge siden får drive på videre. De har kastet ganske mange ting til bølgene for å kunne si at det er full dekning. Nå kjenner jeg best til Oslo siden det er der jeg bor, men antar lignende fenomen finnes rundtomkring.

Loven og forarbeidene viser en del tydlige tegn på hastverksarbeide og de har neppe tenkt over konsekvensene, selv om de etter hvert begynner å bli tydelige, og da særlig i bydeler i Oslo hvor det er mye press.

Jeg har guttungen i privat barnehage. Den har her jeg bor et av de aller beste frilufts- og uteaktivitetstilbudene av samtlige barnehager. Den er gammel, veldrevet og stabil i forhold til personale. Jeg er meget fornøyd. Flere av de lokale barnehagene som drives av kommunen, meldes det via ansatte og foreldre og mange sykemeldinger (noe som ofte er normalt siden mange ansatte faktisk selv er småbarns foreldre) og sterk grad av vegring for å gå ut og ha utetid med barna.

Nå har jo jeg valgt det tilbudet fordi det samsvarer med mine og samboerens verdier, om at barn skal være mest mulig ute, i aktivitet og at friluftsliv her i huset ses på som viktig og bra for sjel og legeme. De driver med alt som har med natur å gjøre, til og med litt småviltjakt (opplegget rundt dette er i temmelig trygge rammer). Det som bekymrer meg er at når gutten skal begynne i skolen, så er det ingen av dem som tilbyr særlig aktivitet utover det som er normalt i offentlig skole. Hadde det vært profesjonelt lagt opp med idrett, uteaktivitet, friluftsliv innen skole og SFO, så hadde jeg søkt om innpass på en slik skole. I den offentlige skolen lokalt er det etter min oppfatning for lite FyFo.

 

[kveita]

Nei, poltikere har lovet full dekning (eller rettere sagt 2/3 siden man må være fyllt 1 år innen 31. August) . Det medøfrer at kontrollen er ganske slack og at steder som burde vært stengt for lenge siden får drive på videre. De har kastet ganske mange ting til bølgene for å kunne si at det er full dekning. Nå kjenner jeg best til Oslo siden det er der jeg bor, men antar lignende fenomen finnes rundtomkring.

Loven og forarbeidene viser en del tydlige tegn på hastverksarbeide og de har neppe tenkt over konsekvensene, selv om de etter hvert begynner å bli tydelige, og da særlig i bydeler i Oslo hvor det er mye press.

Jeg har guttungen i privat barnehage. Den har her jeg bor et av de aller beste frilufts- og uteaktivitetstilbudene av samtlige barnehager. Den er gammel, veldrevet og stabil i forhold til personale. Jeg er meget fornøyd. Flere av de lokale barnehagene som drives av kommunen, meldes det via ansatte og foreldre og mange sykemeldinger (noe som ofte er normalt siden mange ansatte faktisk selv er småbarns foreldre) og sterk grad av vegring for å gå ut og ha utetid med barna.

Nå har jo jeg valgt det tilbudet fordi det samsvarer med mine og samboerens verdier, om at barn skal være mest mulig ute, i aktivitet og at friluftsliv her i huset ses på som viktig og bra for sjel og legeme. De driver med alt som har med natur å gjøre, til og med litt småviltjakt (opplegget rundt dette er i temmelig trygge rammer). Det som bekymrer meg er at når gutten skal begynne i skolen, så er det ingen av dem som tilbyr særlig aktivitet utover det som er normalt i offentlig skole. Hadde det vært profesjonelt lagt opp med idrett, uteaktivitet, friluftsliv innen skole og SFO, så hadde jeg søkt om innpass på en slik skole. I den offentlige skolen lokalt er det etter min oppfatning for lite FyFo.

Hva måtte du ha betalt om denne barnehagen ikke var subsidiert av det offentlige?