Selvsagt, hønn. Det gir seg selv.110-115db...Minst... Og med skikkelige hønn
Kunne vært en lur strategi det ja, hadde det ikke vært for at sjefsstrilen er så innmari redd for å bli en belieber, sjøl.Problemet er som følger. Ungen opponerer mot deg townes. Du må være smartere en dem, så stu vekk platesamlingen, kjøp inn alt som er på toppselger listen, følg med på mtv og spill kun dette i hus. Da vil selvsagt ungen gjøre motsatt det du gjør og spelle noe du egentlig liker. Selvsagt kan du ikke innrømme dette og kjefte fordi poden speller for høytt osv. Det er jo bare for en ti-års periode, så dette klarer du.
I teorien har du selvsagt rett, men vi trenger en (lur) gjennomføringsplan.Vel, skulle det ende slik så vil jo sjølveste Townes funnet seg sjæl, og spart en masse på skiver han ikke visste han ikke likte. Ser ingen hull i strategien.
Hehe, har mer i bakkant ja. Forøvrig regner landsmoderen innen norsk kokkelering, eller var det kokkelure, ingrid espelid h, at 150 g per persjon er nok. Men nattmat og restemiddag på søndag til konsertarrangør mfl. er delvis i betraktninga ja.2,7 kg
Det er pr person, da? Det holder vel, men da blir det nok nattmat en gang eller to også vil eg tro. Bare sørg for nok cayennepepper og flytende føde attåt...
Dette er interessant!^ Ser dritbra ut den klippfisken der!
Men, her litt småseriøst som jeg har forkortet noe jævlig slik at noen kanskje gidder å lese det. Det er hentet fra en publikasjon (fersk) fra Cornell-universitetet i Ithaca, NY:
Burde kanskje vært en egen tråd, men VELDIG KORT omhandler dette en avhandling om hvorledes vi preges av musikk i oppveksten og hva vi foretrekker og husker når vi blir eldre, nemlig at:
Det er en signifikant sammenheng mellom det foreldrene spiller av musikk og det barna oppfatter som foretrukken musikk når de blir eldre. Forskerne, for det er det de vitterlig er, og dette er ikke et hvilket som helst universitet, konkluderer også med at barn som blir eksponert for musikk som foreldrene spiller, foretrekker denne fremfor samtidens.
Meget interessant, men overhodet ikke overraskende eller "shocking news" for undertegnede. Dette gjelder forøvrig en haug med andre områder enn musikk!!!
Litt sitat her:
"The Cornell University study states in part:
Autobiographical memories are disproportionately recalled for events in late adolescence and early adulthood, a phenomenon called the reminiscence bump. Previous studies on music have found autobiographical memories and life-long preferences for music from this period. In the present study, we probed young adults’ personal memories associated with top hits over 5-and-a-half decades, as well as the context of their memories and their recognition of, preference for, quality judgments of, and emotional reactions to that music.In other words, participants in the Cornell study preferred the music they’d been exposed to in the duration of their lives, including the music of their parents. Even more surprising, the participants, who had an average ago of 20, preferred their parents music over their own generation’s popular music. They also were able to identify artist and song names just as easy for their parent’s music as their own generation’s music."
All these measures showed the typical increase for music released during the two decades of their lives.
Unexpectedly, we found that the same measures peaked for the music of participants’ parents’ generation. This finding points to the impact of music in childhood and suggests that these results reflect the prevalence of music in the home environment.
Jeg vil tilføye, for din del Townes, og for egen del, at det nok har en del å si hva slags musikk som spilles og har blitt spilt for de stakkars barna våre opp gjennom årene.
For spesielt interesserte:
http://pss.sagepub.com/content/early/2013/09/04/0956797613486486.abstract?papetoc
Townes, kan du legge dette flotte innlegget ut på en tråd jeg opprettet under "Musikk Generelt", "Hører barna våre…………."? Vissnok flere som leser der.@janfrt
Det der tror eg lett på. Min egen musikkpreferanse preges i veldig stor grad av de tinga eg ble eksponert for i heimen i alderen 5-10 år, primært gjennom min far. Det gikk mye i Beatles, Johnny Cash (veldig mye Cash) og Neil Young der - og eg hadde en onkel som var blodfan av Stones og hele tiden prøvde overbevise meg om at det var bedre enn Beatles.
Husker ennå (vagt dog) da eg sto og snurret sånne gamle Tandberg ruller (båndmaskingreie) over Huldra 10'n.
Men klart, et opprør måtte jo komme - min far likte jævli mye dritt også (og i dag er det vel omtrent bare det han liker), så noe opponerte eg såklart mot - det gikk mye i puddelrock og heavy i disse formative years, helt til grungen reddet meg fra Mötley Crüe etc i 1991 og åpnet et helt nytt musikalsk univers. Men countryen gav eg aldri slipp på, husker veldig godt da eg snikhørte på George Jones i baksetet under en Danmarksferie. Da var det av med walkmanen (og KISS), og lytte til Who's gonna fill their shoes. Tror det var i 86 eller 87, så da må eg ha vært 8-9 år, og syntes den sangen var helt vannvittig bra! Sjøl uten å ta alle referansene i den.
Men ja, eg tror nok at kidsa vil (ubevisst) ta til seg mye av det de får spilt for seg, så når eg sier eg holder på med systematisk indoktrinering, så er ikkje det bare tull. Prøver å sørge for å ha god musikk surrende i bakgrunnnen så ofte som mulig, og gi de mye variert - alt etter stemning og humør. Husker ennå det heller ekstreme opphenget dattera hadde i en Led Zeppelin dvd da hu var 3-4 år; sto og imiterte bevegelsene til Robert Plant. Sjøl en hardbarka stril kan blir rørt av sånt
@Burnt
Næhei, det gjør hu ei. Sjøl dattera er i ferd med å bli ferdig med Bieber-faèn, men ho er urovekkende glad i noe sånn der Rihanna-styr eller noke sånt. Ho er i "opprør" for tida, all musikken min er "teit", men ho måtte nylig vedgå at Roky&the aliens var ei tøff plate
@Bluesbreaker
Tråkket i noen salat? Hvilken?
@united
Jepps, strilevann liker vi. Veldig greit å ha noe å skylle ned "maten" med Men ja, går til frokost også!