Bønder i byn - deler av Gutterball oppsummert
Oslo-helg #1 2013 - et reisebrev fra onkel reisende Mac
Jauda, nok ei Oslo-helg er unnagjort. Anledningen var Gutterball 2013, med sjølvaste Lyres som headliner (for min del).
Evenementet strakk seg over 4 dager, men for undertegnede ble det bare 2, evt 1 alt etter hvordan man ser på tingene.
Møtt masse hyggelige folk, og her følger en kort oppsummering, dag for dag
Fredag
Starter tidlig, 0530 for å være presis, en morgenblid drolt vil plage far litt før han skal ta fly til Tiggerstaden kl 0930. Mye fram og tilbake med avreiser, men booket et tidligere fly da man fikk tilbud om et besøk i sjølvaste Helvetes Forgård, eller Jessheim som det også heter..
H.R. bydde på frokost, kaffe og naturligvis Justin Bieber på de sagnomsuste nette og søte høyttalerne hans. Mulig eg bryter god presseskikk ved å legge ut bilde av disse små rakkerne, men de har jo verdt avbildet noen ganger tidligere, så tar meg friheten
Ja, korleis låt detta da tru? Joda, helt greit, lyden var vel så som så, men du verden for en kaffe godeste H.R. kunne varte opp med. Har en mistanke om at H.R. har en skjult karriere som barista i verdensklasse, for dette var nytelse i hver en svart dråpe. En fest for en kresen kaffegane. Med en sunn og næringsrik frokost attåt kunne man ikkje fått en bedre start på Oslo-helga.
Over anlegget gikk det både i Justin Bieber, One direction og Vamp. Aller best var, noe overraskende kanskje, en herre ved navn Frank Zappa. Til dette formålet dro H.R. fram en av disse store svarte cd-platene, og joda - det låt fugl. Rett og slett. Siden eg ikjke kan haifai snikksnakk, så nøyer eg meg med å si det låt bælfett!
Tiden gikk jo, og man begynte å ane at det var både folk og fe, samt øl, som ventet på en landsens stril inne i den store byen, så H.R. veiledet meg trygt og ansvarsfullt til nærmeste togstasjon. Etter å ha orientert meg om både spor, perronger og avgangsruter befant eg meg omsider på vei inn til Tiggerstaden.
Vel framme blir man møtt av den hyggeligste tromsøværing man noensinne har hilst på. Tremor eg også den eneste tromsøværing eg har hilst på, men det sier definitivt mer om antall tromsøværinger eg har hilst på, enn Tremors hyggelighet - den var top notch! Som de bønder i byn vi er, var det jo ekstra greit at man har garva urbane folk som Eros, som tidlig flagget at det var øl å få, bare minutter unna Oslo S. Vi tok beina fatt, fant Eros trygt planta i ei øl oppe på Q, og det var duket for øl og monoburger. Gutterball var lissom i gang!
Joda joda, her ble det vel noen halvlitere før man fant det for godt å bevege seg i retning helgas hotell. Hotell united for å være presis. Tremor og Townes tassa videre retning Løkka, mens Eros var selvsagt busy med å arrangere festival, så planen var å hooke opp senere på kvelden.
Vel framme ved Hotell united blir vi møtt av hotellverten sjøl i døra, rank og fin, og klar for en kveld på bydn. Undertegnede sjekker inn på hotellets suite og trekker raskt inn i hotellets bar hvor det spelles på nyervervede Tannoys og greier! So far so good.
Men det er her årets strek i regninga begynner å gjøre seg gjeldene. En utrenet Townes tror seriøst at han kan drikke om kapp med en nordlending. Nei nei nei. Note to self:
Drikk aldri om kapp med Tremor igjen. Her ble det raskt både sterkøl og jäger, og stemningen steg uforskammet fort. Townes er i ferd med å munndiarè og smiler fra øre til øre. Et sikkert tegn på at noe guffent er i gjære. Og ganske så riktig - etter å ha innfunnet seg på Crossroads litt utpå kveldinga, og fått seg enda ei pils eller to, etter å ha snakket med det som var der av folk og fe, lettere manisk, vagt registrert at det foregår ting på scena, ja da smeller det så det synger. Townes går rett og slett på en
Gutter-smell klasse 3*og herfra og ut er fredagen heller blurry for undertegnede. Takk Gud for at united er en ansvarsfull mann og fikk en stril med promille estimert til 7,5 trygt hem. Av naturlige årsaker er det ingen konsertbilder å hente fra fredagen. Lite imponert over egen innsats denne kvelden, men kombinasjonen lite søvn, mye arbeid, litt reise og kappdrikking med en Tromsøværing var en dårlig kombo.
Lørdag
Lørdag ja... Starter ikjke veldig kult. Kroppen skjelver av en eller annen grunn, og det eneste som frister er Cola. Noe som aldri frister ellers. Etter en vond, skikkelig vond start på dagen, maner man krefter og tasser ned til sentrum for å treffe Robban.
Til stor glede er Robban minst like vrak som undertegnede, så det konkluderes kjapt med at konsert med Death by unga bunga ikke er det riktige, men mat og cola er langt mindre feil. Tremor dukker også opp, uforskammet fin i formen, og vi får oss en matbit. Undertegnede spiste vel mest av frykt for at kveldens middag skulle bli tung å fordøye.
Og akkurat i det vi er i ferd med å runde av lunsjen, for å tasse i retning Hotell United igjen, nei da tikker det jaggu fan meg inn mld fra sjølvasten sjuende far i huset sjøl. Fozzyfar sjøl er i Oslo på handletur, med avkommet sitt, - og det blir avtalt en meet&greet på thegarden.
Fozzy da...Nett som en kunne forvente. Lugn og fin, roligheten sjøl, adskillig mer laid back enn en Townes mer bakfull enn en samlet gjeng russ en tidlig 17.5. Tremor, Fozzy og undertegnede blar gjennom mye skrot og noe gull på thegarden, og lager en avtale om at Fozzy&sønn må komme og hjelpe oss med å ete opp bacalaoen som skal serveres på femstjerners Hotell United litt senere.
Ettermiddagen gjør seg gjeldende, og en tappet Townes er tilbake på hotellet for å samle litt krefter til kvelden. Middagsluren blir forstyrret av H.R. som er første middagsjest som ankommer. Tremor er allerede på plass og hjelper kokk og hotellvert united med å tilberede måltidet, skjære opp loff som det også heter.
Og joda joda, bryggmester H.R. har jo forsyne meg med seg sprudlevann også, eller øl som de kaller det på Jessheim. Det er nok første gang eg har sett og hørt sånt øl, men godt var det. Det skal han ha, den godeste H.R.
Så kommer gjestene som perler på en snor. Først kommer Brassefar, pen i tøyet og med en velfrisert skjegg. Sånn skal det væra! Heldigvis er Brasse glad i bacalao, det gjør det lettere for oss andre. Ikkje mye senere kommer Roberten også, naturligvis etter en god del om og men vedrørende adresser og drosjebiler, men han dukker opp - det er det viktigste. Måltidet kan begynne!
Som H.R., den andre bacalo eksperten tilstede, var inne på så kunne med fordel fisk vært byttet om med biff, og deler av tilbehøret vært byttet om med poteter i en eller annen tilberedning. Dette er nok en smakssak, men vi som kan bacalo foretrekker ofte denne varianten med biff. Men for all del, klippfisken gikk ned den også.
Og joda joda, jaggu dukker ikkje fozzy&sønn opp igjen, og gjør selskapet, om mulig enda trivligere. H.R. la seg skikkelig i selen for å holde spiriten oppe, men klarte det ikkje helt på egenhånd. Vi var heldigvis gjodt hjulpet av et skikkelig partysoundtrack over anlegget, bestående av ymse sippesanger og triste greier. Her må dj'n for kvelden ta litt sjølkritikk, men på den annen side vi hadde allerede fått hørt Lyres. Såpass mye Lyres at noen faktisk var inne på tanken at konsert ble overflødig.
Og jaggu f, ganske så riktig, bare 30 meter fra Crossroads, stedet for kveldens festligheter, ble konsertdrømmen en saga blott for Roberten. Ut fra det tomme intet dukket det opp en interplanetarisk drosjebil, kjørt av en skrullehomse i turban (H.R. såg mest av det som skjedde), og kidnappet rett og slett Roberten rett foran øya på oss. Sjøl de mest edruelige av oss trodde knapt hva de bevitnet.
Jeje, Roberten gone - litt mer armplass på konsertlokalet. Og i kveld tre killerkonserter på rappen
The jackets, en trio fra Sveits anført av en ung frøken med sminke ala Hertisen, som mest av alt minnet om Uma Thurman i pulp fiction, showet som ville h på scena. Snappy og kontante garagelåter ble servert som perler på en snor. Ukjent band for min del, og en veldig positiv overraskelse. Tremor må også ha digga bandet, han gikk til anskaffelse av tre stk vinyl han delet raust med hotellverten og undertegnede. Put it on my tab, det blir øl på deg når du kommer til Bergen!
Så, norsk rockehistore. Lust-O-Rama sånn nogenlunde gjenforent. Vokalist for anledningen, ingen ringere enn Christopher Schau. Og han er en showmann, enkelt og greit. Joda joda, det funka bra dette, kanskje aller best for die-hard fansen helt fremst ved scena, men underholdningsnivået var så definitivt tilstede.
Så var det duket for det som var selve grunnen for turen. Lryes, anført av nazikapellmester Jeff "monoman" Conolly. Etter en litt småtam åpning, første 3-4 låtene løsnet det skikkelig for de garva Boston-rockerne, og etter hvert ble det feststemning så det holdt, og gromlåtene kom som perler på en snor. Stemninga var suveren mot slutten, og vi var alle enige om at det hadde vært en fin kveld.
Eros sto parat til å sveive skiver etter endt konsert-maraton, men en sliten stril hadde bare en tanke i hodet; en god natts søvn.
Søndag
Jo, en bedre start på dagen enn lørdagen - uten tvil. Både matlyst og evne til å drikke kaffe til stede. En rolig spasertur med hotellverten før man gikk på lokalt marked og kjøpte noen skiver. Slikt hører med.
Senere traff man Eros på en mørk og luguber bule for kaffe og øl, kaffe for undertegnede øl for ekte mannfolk, og der ble det løst verdensproblemer innimellom plateprat. Som seg hør og bør man bør gjøre når man befinner seg på dodgy steder.
Tilbake for mer bacalao på hotellet før det nærmer seg utsjekk og avreise retning Bergen. Etter en småkjip flytur i går kveld, en del turbulens her og der såg man atter en gang Norges vakreste by i kvitøyet. Bergen kjære Bergen - vad jag älskar deg!
Joda, en suveren fin helg, Oslo er helt topp nettopp én helg i året - men å bo der? Never!
Tusen takk til alt og alle man fikk hilst på - suverent hyggelige folk å henge med. En ekstra stor takk til verdens mest tålmodige hotellvert som har måtte holde ut ei heil helg med en guffen og muggen stil...
"Hæh??? Har du ikkje kjøpt plater???" sa smøysa da eg kom hem i går kveld, hu såg ikkje da eg pakka ut. "Joda, slapp av" sa eg. "Klart det!"
Ikkje allverdens til fangst, men nå ser det fan meg ut som at besøket til H.R. kan bli en dyr affære. Får ta noen telefoner og finne ut av ting og tang.
Ikkje tid til typo-fix. Deal with it!
--------------------
Gutter-smell klasse 3*
Også kjent som "I overkant møkings"