ECC186 er "testet" sånn rett ut av esken. Det er garantert å være NOS, ingen tegn på bruk og måler NOS på begge rørtesterne jeg har stående. Spiller med litt fersk lyd til å begynne med. Det er normalt. Men jeg liker klangen med en gang. ECC186 ble lyttet til først, deretter TFK ECC802S og til slutt E80CC - for så å gjenta samme sekvens tre fire ganger. Her er mine skriblerier gjennom sekvensene:
Phillips Miniwatt SQ ECC186: Mild måte å spille på uten å være dull eller kjedelig, litt laidback i forhold til E80CC som er litt (mye?) up-front, stor og detaljert 3D lydbilde som det er lett å se innover i, lett å få kontakt med musikerne, rytmisk, minst forvrengning av alle tre.
Telefunken ECC802S: Litt mere up-front enn ECC186, men mindre enn E80CC, litt upresis og ullen (den fete Telefunken-lyden? Har opplevd å registrere samme tendens også på TFK ECC82 og 83), litt bright, åpen og rik i lyden, men altså litt upresis.
Phillips SQ E80CC: Størst lydbilde av alle, men ikke så tydelig og lett å se innover i lydbildet, klarest av alle, spesielt på piano så er dette røret spesielt god på detaljenivå, litt fremhevet mellomtone noe som kanskje er årsaken til at dette røret virker å være best på detaljer, engasjerende lyd, mest up-front.
Disset ECC802S røret ganske raskt. Kontrollmålte det i rørtesterne men måler NOS på alle parametre. Byttet mange ganger fram og tilbake med ECC186 og E80CC, greide en stund ikke å avgjøre hva jeg likte best. De spilte veldig likt. Det hele koker (også her) ned til hva en liker.
Nå er forsterkernes deksel satt på igjen - gjett hvilkte rør som står igjen...? E80CC hadde et større lydbilde og det har jeg alltid verdsatt, ECC186 var mer homogen og hadde en rikere 3D-dybde selv om E80CC var større (!). Det blir etter dagsformen; ECC186 står igjen! I dag vant det med målfotofinish kanskje det totalt sett var mere ørevennlig (hva nå det er).